Fin Costello

b
a

Med et kobbel av kjente artister iscrapbooken, har Fin Costello jobbet seg fra jazzklubber via tråleretil fotogallerier verden over.

Tre tiår tilbake var FinCostello med kamera fast inventar i turnébussen til RollingStones. Han fulgte Jackson 5 på konserter. Bildene hans var iRolling Stone Magazine, Sounds og Melody Maker. Han gjordeplatecovere for alt fra Ozzy Ousbounre og Megadeath til Sting ogDuran Duran, og var ene og alene ansvarlig for medieprofilen til LedZeppelin i de knallharde 70-åra. Nå er den aldrendelegenden på Månefisken i Oslo. Med Natt&Dag i hælene.

Så, du er den mislykkederockestjernen som endte opp med å jobbe i kulissene i stedet?

Jepp, jeg var trompetist et jazzband,men i en alder av 22 innså jeg at jeg ikke var spesielt flink,så jeg la den på hylla og ble sjømann i stedet.

Ja, har ikke du tatt noen heltfantastiske bilder av nettopp sjømenn?

Ja, det er det jeg jobber med akkuratnå. Jeg tar bilder av fisketrålere. Selv sluttet jeg somsjømann på slutten av 60-tallet, og ble fotograf istedet. Siden er det utelukkende det jeg har drevet med.

Costello hadde skrinlagtambisjonene om å bli en ny Miles Davis# han byttet trompetenmot et kamera og satte i gang med å dokumentere den verdenenhan allerede var fullstendig omsluttet av. Fra slutten av 60-talletvar bildene hans regelmessig å finne i legendariske aviser somMelody Maker og Sounds. På denne tiden begynte han også ålage sine første albumcover for Deep Purple og Uriah Heep.

Hvem er de beste du har jobbet med?

Jeg tror det må bli Deep Purple.Jeg har jobbet med dem siden tidlig på 70-tallet. De varfantastiske, de hadde et eget studio i London, vi prøvde alleslags ideer med dem, og utviklet imaget deres i løpet av deårene. De var tross alt bare tenåringer da jeg møttedem.

Ligger det mye psykologi i det åfotografere mennesker?

Ja, for hvis de som artist ikkeengasjerer meg, hemmer det meg som fotograf. Der er jeg fortsattamatør, jeg MÅ være engasjert i den jeg tar bildeav. Jeg kunne for eksempel aldri ha gjort en reklame. Man måbli kjent med artisten, og finne ut hva han/hun liker og komme framtil en idé sammen. Det beste albumcoveret jeg har laget måvære Japans Tin Drum. Ideen kom fra en kinesisk fotobok dehadde funnet i studioet mitt, og siden bandet het Japan, ville deikke stigmatiseres, og gjøre noe typisk japansk, men hellerfremme en kinesisk atmosfære.

Men får du etablert et godttillitsforhold, som gjør at artisten er komfortabel med at duknipser bilder av dem i tide og utide?

Ja, man få dem til å værekomfortable med å ha deg rundt. Og jeg har ofte hatt akkuratden muligheten med band, jeg har turnert masse med for eksempelAerosmith og Jackson 5. Jeg var en uke på Jamaica med MichaelJackson, og hele tiden måtte jeg passe på så hansfar ikke var rundt da jeg skulle ta bilder. Det var kjempevanskelig.De spilte på en festival i Jamaica, med blant annet Bob Marley,på en fotballstadion. Og på kvelden snek de seg ut frahotellrommene, jeg tror det var de eldste brødrene Tito ogJermaine, Tito var gift med datteren til Motown-sjefen, og detvar i det hele tatt et stort apparat rundt dem til å passe påat de kom seg i seng til rett tid og var opplagt til dagen derpå.Likevel klarte de å snike seg unna, så fikk vi møttesi en bilpark, vi og The Wailers, og fikk tatt masse bilder. Da måttejeg tilpasse meg så de følte seg komfortable.

I tillegg var jeg en hvit mann somjobbet med et svart band. Det var greit nok å ta konsertbilder,men man skulle bo sammen i en uke. Det var unaturlig, men ettersomjeg var irsk var det lettere å akseptere. Merkelig opplevelse,og spesielt med Michael Jackson, for han var veldig sjenert.

Platecoveret for Japans ’TinDrum’ vant flere priser for design og fotografi, inkludert ’AlbumCover Of The Year’ i 1983. Men selvom han har vunnet priser forarbeidet med musikere, så er nå rockestjerner engangrockestjerner.

Har du hatt noen kjipe episoder?

Å ja, for det meste med popband.Rockeband tilbringer årevis på veiene, og lærer segå takle eventuelle vanskeligheter, og hvis de blir sure, såer det fordi de er slitne. Jeg har aldri hatt problemer medrockeband. Jeg har jobbet med Rolling Stones, Deep Purple, LedZeppelin, alle var de veldig profesjonelle. Mens enkelte popband erveldig vanskelige, de går nesten inn for å værekjipe mot journalisten og fotografen.

Hvilke popband har værtkjipest å jobbe med?

Take That! Jeg gjorde det som entjeneste for en venn av meg, og de viste seg å værebortskjemte drittunger. Men de hadde jo blitt opplært avmanagementet sitt til å være sånn. Akkurat somRichard Ashcroft, The Verve og Oasis. Jeg har aldri jobbet med de,men jeg har hørt at de er forferdelige, folk som går innfor å få andre til å føle seg som dritt.

Er det vanskelig å taoriginale bilder av folk med en veldig karakteristisk personlighetsom Mick Jagger og Robert Plant?

Ja, for i løpet av noen århar de utviklet en karakteristisk personlighet som de uttrykker ialle bildene.

Du var jo med Rolling Stones påExile On Main Street-turneen. Hvordan var det?

Fantastiske folk, og i det hele tattapparatet rundt. De var veldig bevisste på imaget sitt, oghvordan de ville fremstå. Keith ville se dekadent ut, han kunnesitte helt tilbakelent og avslappet, men i det øyeblikket hankameraet ble dratt frem tok han på seg rockestjerne-masken.

Fin Costello reiser i disse dagerrundt i Norges land sammen med Tom Roger Aadland, hvor de samarbeiderom en fotoutstilling av Fin, kombinert med konsert av Tom Roger. MÅoppleves på Månefisken 10. Oktober!