Readerfriendly Music

b
a

–Jeg føler på en måte at jeg lager folkemusikk for de døde. Mye handler om—og er—samtaler med døde, men det er melodiøst også.

Jenny Hval, bedre kjent som Rockettothesky snakker om sitt andre album, Medea, som blir å finne i butikkene i midten av oktober. Plata tar utgangspunkt i en tenkt dialog med kvinneskikkelsen Medea fra den greske tragedien ved samme navn. En både sterk og merkelig kvinnekarakter som i hevngjerrighet ender med å ta livet av kvinnen hennes mann har forlatt henne for. Vi snakker altså ikke særlig lystig pop, verken tekstlig eller musikalsk.

Goth’er seg.
Det musikalske uttrykket i ”Medea”er et steg på siden av det alternative poputtrykket vi blekjent med på debutplaten To Sing You Apple Trees, ognærmer seg det gotiske med et snev  av minimalistisk samtidsmusikk.Tenk Dead CanDance, Current 93, Cocteau Twins og Meredith Monk, snarere enn Batfor Lashes, The Associates eller Saint Etienne.

–Jeg har alltid vært glad i ogopptatt av bøker. Da jeg var yngre søkte jeg hele tidenet uttrykk som var litterært. Jeg prøvde å lesefantasy, som jo hadde en helt annen verden ved seg, men det fungerteikke for meg. I den gotiske musikken derimot, fant jeg både en dramatikk og en litteraritet som jeg hadde savnet i den alternativerocken, forklarer Hval som ogsåhar en fortid med gothmusikk i bandet Shellyz Raven.

Dialogisk

Men hvorfor valgte du å tautgangspunkt i en dialog med Euripides Medea? Det er ikke akkurat…konvensjonelt?

–Det var vel egentlig iunderbevisstheten min dette startet. Jeg har jobbet en del medimprovisasjon i det siste# improviserte lydbilder og improvisertetekster. I ettertid fant jeg ut at disse samtalene med Medea var enslags tråd i mye av det som jeg tok tak i, forklarer jenta somogså i det siste har jobbet med å improvisere frem musikktil dans sammen med Martin Horntveth og dansekompaniet Plire MultiDance i den kritikerroste danseforestillingen ”ArthroPod”.

Tekstene og musikken som startet sommonolog tok raskt form som dialog med en mytisk karakter.

–Jeg liker dialogen fordi du gjennomden kommer nærme andre stemmer. Samtidig er det en indredialog# et slags forsøk på å forestille seg hvaMedea ville tenkt og følt. Rollen inkluderer begge.

Hval har nemlig valgt å væreuklar når det er tragediens Medea som taler og når det erdet poetiske jeg-et som gir uttrykk for sine egne funderinger ogtanker i den sentrale låten ”Call Medea”. Slik er det ogsågjennomgående i de andre låtene, lettere inspirert avBaudelaire, symbolismen og moderne poesi.

–I stedet for å skrive veldigpersonlig forsøker jeg å gå i det abstrakte. Jegprøver å ta ideene i hodet på alvor. Det blir noeannet enn en biografi som jeg vil gi et språk. Men dermed blirdet på en måte mer personlig også. Jeg mener at enperson er mer enn jeg-et alene. Det kommer frem i møte medandre og er flytende, forteller hun.

–Og jeg mener at det er mye bra som erdagbok-aktig, fortsetter hun.

–Men det må være likepersonlig i tilnærmingen til musikken, og for meg blir det merpersonlig når jeg møter andre stemmer, fårmotstand, flyter ut. Da kan jeg improvisere, fortsetter hun.

Lite dødsangst

Det som imidlertid er tydelig og klarter at Hval ikke er noe videre redd for døden. Uhyggen og detmorbide er gjennomgangstemaer i Medea. En låt er eksempelvisformet som en form for samtale med Werner Herzogs dokumentar-film“Grizzly Man” der hovedkarakteren blir så oppslukt av sinfascinasjon for bjørner (og sin dødsdrift) at han tilslutt blir spist opp av en av sine bjørnevenner foran åpentkamera. En annen går inn i Gus Van Sants film “Elephant” som handler om en tenkt skolemassaker på en amerikanskhigh-school. Andre låttitler som “Song in Blood” og“Mothering Silence” antyder mer av dette makabre eller morbide.

–Jeg tror det blir feil å nærmeseg dette som en pop-plate. Mye av plata handler om døden, mendøden som noe levende. Både ved at kroppen råtnerog blir vert for andre livsformer når man dør, men ogsåi den forstand at man som død kan bli til fiksjon. Alt kanskje.