Nytt blod: Harald og Annie

b
a

Amélie fra Montmartre gjenoppfunnet som Annie fra Oslo. Krysser sporet til en ung Stanislavski-disippel med bopel i Moskva. For å gi seg i kast med Den Store Kjærligheten. I filmen Appelsinpiken. Som er bedre enn man skulle tro, smått kødne forutsetninger til tross:

For her har vi ham igjen: Sosialdemokratiets Voltaire, vår alles Jostein Gaarder. Ikke akkurat en hånd i kinohansken. Og det er mye humbug og følelse av dårlig passform i den forestående Appelsinpiken også. Filosofi i filmform har en tendens til å oppleves som påtrengende stivt. Men denne gangen har koagulert materie kloklig blitt spedd ut med nytt blod. Ferske fjes i tunge hovedroller er ikke dagligdags her på berget. Og for å si det enkelt: Annie og Harald er den absolutt beste grunnen til å se Appelsinpiken. Ikke hørt om dem før? Det kommer dere til å gjøre. Og Natt&Dag er stolte av å gi dere en introduksjon til det fineste norske filmparet på denne siden av Frida med Hjertet i Hånden.

I beste Gaarder-ånd har vi valgt å hente ut noen spørsmål fra filosofi-skuffen i arkivet. Tenk dere spørsmålene lest med Josteins egen, undrende stemme:

[Gallery not found]