Høyt og lavt

b
a

A Doll’s House og Kunstforum harbare én ting til felles: De er gode på det de prøver å være gode på!

Annonsemarkedet er knusktørt, leserne har flyktet til nettet og ordet”kultur” er så uthulet at det knapt har noen mening lenger. Allikevel kommerstadig nye publikasjoner fra det kreative feltet. Og bra er det! Natt&Dag kikkerher på et par ferskinger som er ute akkurat nå. To svært ulike utgivelser, meddet til felles at de er gode på det de prøver å være gode på.

A DOLL’S HOUSE0

En fin taktikk for å etablere segi et småkjipt marked er selvsagt å lage et blad det ikke koster skjorta åprodusere. Og her er ikke A Doll’s Housealene. Å si at fanzine-feberen herjer kongeriket er vel litt somhelsemyndighetenes anslag om at 20.000 ville dø av Svineinfluensa – en mildoverdrivelse. Men allikevel:

Resirkulert papir og printer fårblogspot.com til å virke veldig 2007. Noe som avspeiles i D2-omtaler, en genereltøkende interesse rundt fenomenet og ikke minst flere aktører enn på lenge. Påen måte er konseptet et nostalgisk ekko fra en tid da kopimaskiner var high-techog digitale underskoger en fjern tanke. Men på en annen måte ikke.

For A Doll’s House er ikke i utakt med tiden, tvert imot. Norge er jo lutfattigefor gode motemagasiner, og mange av dem som har prøvd seg, har knekt ryggen på sitteget kommersielle ambisjonsnivå etter bare et par utgaver. Gloss og glamour kombinertmed en annonsepolicy hvor byens fasjonable butikker blir betalt for å annonsere, viste seg å være dårlig business. Ognår selv fashion-flaggskipet på verdensveven, oslonights.no, la inn årene enperiode i sommer, sier det seg selv at det er rom for analoge alternativer.

Dermed seiler A Doll’s House inn i offentligheten somei smart lita blekke med en klar intensjon om å starte fra bunnen av – og ågjøre det med stil og stolthet. Og for all del, det at man ikke gjør segavhengig av å selge 50.000 eks, betyr jo ikke at den kunstneriske selvjustisener noe mindre. Jeg synes issue0 ermer enn anstendig. Tekstene snur ikke akkurat opp ned på samtiden, moteserieneer ikke thunder, men helheten er veldig fin. Og bevisstheten til hva det erman holder på med skarp og tydelig. Dette er en DIY-hyllest i form og innhold,og resultatet er en snerten liten trykksak som passer perfekt i veska og egnerseg utmerket til å korte ned en håndfull T-bane turer – og så sier den deg noeom hva som er Oslo akkurat nå.

Og ikke å forglemme, dette er jo initiativrikejenter som sikkert kommer til å ta plass bak større skrivebord i diversestørre redaksjoner etter hvert. Så her er det smart å følge med, uansett hva dumåtte synes som bladet# samme hva er dette uansett starten på noe vi kommer tilå se mer til. Om ni sider Maja Casablanca er over the top? Selvsagt. Og akkuratså skamløst tidstypisk at det sikkert kommer til å fremstå som skoledannende iretrospekt.

http://www.adollshouse.no/info/index/fanzine

KUNSTFORUM NR. 1

For om du er av de som er into kunst og den slags, men ikke lengter etter en komplett 3. hand-garderobe, er detet nytt magasin for deg også: Tore Næss er tilbake i manesjen med sitt andreforsøk på å få et bredt anlagt kunstblad til å fungere. Og denne gangen gjørdet faktisk det. Ikke minst fordi han har tatt lærdom av tidligere feil. Kunstforum fremstår som særlig bra påalle de stedene forgjengeren Kunstmagasinet ikke var særlig bra.

Dette betyr blant annet at designog format har fått en vital oppfriskning, samt at det Tore selv kaller det”Tantete Preget” fremstillingene tidligere hadde et anstrøk av er blitt sliptvekk. Dermed står vi tilbake med et veldig renskåret blad, der saker ogkonsepter får god plass innenfor tydelige rammer. Og i en kunstverden som ikkeførst og fremst kjennetegnes av klarhet er det bare digg. Ryddig uten at det erkjedelig. Pluss for en sjeldent bra forside.

Tore er sjefsredaktør, men både NicolaiStrøm-Olsen og Andre Gali sitter med redaktørtitler, slik at foretaket stårsolid, ikke bare på flere bein, men også plassert flere steder i det norskekunstlandskapet. Og sammen besørger de bredde uten at det blir boring: Kunstforum består av kunstnerportretter,reportasjer og utstillingsomtaler av den typen du føler at du faktisk får øktforståelse av feltet. Ispedd en del bransjegreier som ikke er så utroliggivende å lese om, men sikkert fyller en økonomisk funksjon.

Med tre utgivelser i året børdette være en ganske ideell trykksak for sin nisje – og mer til. Hvert nummervil ligge ute så lenge at alle remotely interesserte ikke vil være i stand til åunngå å kikke innom hver utgave. Artiklene får god tid til moding, og detgjennomarbeidede preget fra Nr. 1 bør ha fine sjanser til å overleve. Uten atdet koster all verden.

Et solid blad som unngår å væreså basic at folk i bransjen skygger unna. Som er lærerikt og ikke for trickyeller internt for de kunstglade som verken leser Baudrillard eller hadde tøflerog tannbørste på bakrommet til Galuzin. Og jeg tror sannelig at selv de somikke har den helt store interessen av kunst som sådan kan få tent en gnist av Kunstforum. Det er et veldig tiltalendeprodukt dette her.

http://kunstforum.as/