Siste ord er ikke Schacht

Publisert 8. Oktober 2009

For selv om Svik er like vellykket som Hitlers Operasjon Barbarossa, finnes et fattig lyspunkt blant beksvarte blendingsgardiner: Julia Schacht er tilbake på lerretet.

Vi husker henne alle fra Naboer. Årets mest sexy i Mann 2005. En masse virak. Så ble det tyst. Før hun plutselig gjenoppfinner seg selv i filmformat, denne gang som Gestapo-sekretær. Og N&D benytter anledningen til å innhente noen gloser om svik, fravær og flere snarlige gjensyn

Hva kan du si om den nye norske storfilmen Svik?

Veldig vanskelig siden jeg var med selv…

Ble alle med uten å lese manus fordi dere var sure fordi dere ikke fikk være på Max Manus?

Hehe. Vet ikke helt hva jeg skal svare til det… men, jo. Også fikk jeg snakke tysk, og det var gøy, for jeg er halvt tysk selv. Ja, pluss at det var spennende å få spille en fra Gestapo…

Spennende for deg, kanskje…

Ja, men det er en ganske spennende film, er det ikke det da?

Nei.

Får den en sånn smilemunn? Eller en sånn sur en?

Ingen av delene, den får han som ser ut som om han har fått i seg Cyclon B.

Hehe. Jeg synes folk bør se den, jeg. Og utover det: Ingen kommentar. Hehe.

Ok, du har vært borte fra rampelyset en stund siden Naboer?

Ja, jeg har jo gått på Teaterhøyskolen.

Men nå er du på vei tilbake for fullt. Kan du si noe om hva 2023 er?

Det er en liten kortfilm som er laget for å vise at det går an å lage sci-fi på norsk. Det handler om et samfunn i oppløsning der en mann har fått en nano-brikke operert inn i hodet. Han har blitt en trussel for omgivelsene etter at kjæresten hans døde i en trikkeulykke… Men dette er ment som en pitch, en slags teaser for en langfilm mer enn en egentlig kortfilm.

2023, og det er fortsatt trikk!? Her snakker vi virkelig dystopi. Og du er kjæresten?

Ja.

Skal du spille spøkelse?

Ikke helt, jeg spiller minnet hans. Et minne som en doktor forsøker å fjerne, som blir mer og mer skjevt etter hvert i filmen.

Inni hodet på en gal kar. Igjen. Og har du sett Eternal Sunshine in a Spotless Mind?

Ja men det er ikke helt slik. Det er mer som… Har du sett Children of Men? Sånn er den. En verden preget av terror og den type ting.

I see. Andre ting på gang?

Jeg spilte inn en film i sommer. Sammen med Victoria Winge. “Avskjedstapen” er arbeidstittelen, et lavbudsjettsprosjekt fra Øystein Stene. Om to jenter som reiser til en hytte for å ta livet sitt. Og så dokumentere dette ved hjelp av et håndholdt kamera…

Mer mørke. Er det bare slike roller vi kan vente oss fra deg?

Nei, i januar kommer jeg på TV. I en serie som heter “Rock og Pop” fra Erlend og Steinjo. Om gutter som jobber i en platebutikk. Og det blir definitivt humor og moro.

Hm, og det et snaut halvår etter eksamensforestillingen! Her er det noe som ikke har ligget på latsiden?

Neida. Og i tillegg jobber jeg jo på Riksteateret med Sangen om den Røde Rubin!

Ok folkens. Da vet dere hvor dere skal finne henne. Og det er noe i det at man skal begynne på bunnen etter at man er ferdig på skolen. Lenger ned enn Svik kommer man ikke. Men det er ikke tvil om at Julia er på vei opp og frem allerede. Snart blir hun å finne på et lerret eller en TV-skjerm nær deg. Eller på scenen, der for øvrig vår venn Ask Burlefot trakteres av N&D-favoritten Mattis Nyquist.

Mye å glede seg til! Siste ord er ikke Schacht!