Jacob von der Lippe

b
a

Navn: Jacob von der Lippe
Yrke: ​Fiolinbygger
Produksjonssted: ​Thereses Gate 5
Produkt:​ Fiolin, bratsj og cello
Pris:​ Ca. 110.000 for en fiolin

www.vonderlippe.com

Hvordan endte du her?

–Jeghar spilt cello siden jeg var åtte. Siste året på videregående på Steinerskolenhjemme i Tønsberg hadde jeg et valgfritt helårsprosjekt. Jeg bestemte meg for åbygge min egen cello. Så ble jeg bitt av basillen. Og dro til Cremona i Italia,til kilden, kan man si, med verdens fremste fagmiljø. Tre og et halvt år påskole pluss halvannet i lære. Så dro jeg hjem, det var i 2000. Fant disselokalene. Og har vært her siden!

Og hva er det egentlig du gjør her?

–Jegbygger i all hovedsak instrumenter, mest fioliner, men også celloer ogbratsjer. 90 prosent av tiden går til det. I tillegg gjør jeg ettersyn avinstrumentsamlingen til Dextra Musica. Instrumentene bygger jeg helt fra bunnenav. Fra å plukke ut materialer til å bestemme meg for en modell til denendelige utformingen og lakkeringen. Og det er håndverk# av trehundredearbeidstimer er kanskje tre av dem med maskiner. 

Hvordan går det, da?

–Detgår bra! Jeg har masse å gjøre og venteliste på et år. Det er storetterspørsel, og det interessante er at jeg nok ikke kunne jobbet slik på60-tallet. Interessen er på vei opp, og ikke bare her. I Cremona for 30 årsiden, var det bare et par verksteder. I dag er det over hundrede. Fordi folksetter pris på denne måten å arbeide på. Men også fordi gamle instrumenter harblitt uoppnåelig dyre for de aller fleste, en million er ikke lenger nok.

Hvem er det som kommer til deg?

–Solister,orkestermusikere og mye musikkstudenter. De som har et reelt behov eller kanskjevil ha et instrument i tillegg til det de allerede har. Folk begynner kanskjepå musikkhøyskolen med det instrumentet de har hatt siden de var fjorten år. Også har de en voldsom utvikling i løpet av få år, og er nødt til å oppgradere.Markedet er fortsatt først og fremst i Norge. Jeg hadde trodd at det skullemettes fort, slik at jeg måtte utvide til Danmark og Sverige ganske fort. Mennå har det gått ti år, og det har ikke skjedd.

Hva er det beste med å arbeide lokaltpå denne måten?

–Jegliker å være inne i prosessen hele veien fra A til Å. Fra utvelgelse avmateriale, og helt til finishen. Da er det ingen andre å skylde på. Det erklart det krever mye selvdisiplin. Man er sin egen lykkes smed – på godt ogvondt.