Hunting High N Luv

b
a

Høyt oppe på kjærligheten – eller ute på rusen og langt nede? Vi snakker om tittelen – og utstillingen. Og i begge tilfeller er det noe uklart. Begge deler? Spiller ingen rolle? Kaos hersker?

Vel, ikke helt, skulle man tro. Altså: I et Galleri-Oslo post-Galuzin, post-Record er det endelig ting på gang, og siden de ligner litt på hverandre er det ikke sikkert det er så tilfeldig som de isolert sett kan se ut. Anders Norby har allerede gjort det på Dortmund Bodega: putta på navnet sitt og latt en annen kar drikke og male seg frem til utstillingsåpningen – og hva som enn måtte komme ut er den kunstneriske pay-offen.

High N Luv er altså en annen vri på konseptet nede på Tjuvholmen. Der Magnus selv og en håndfull krediterte kunstnere, samt noen ikke-krediterte ikke-kunstnere (i alle fall etter klassiske kriterier) har inntatt/ invadert/ okkupert scenen dvs. Tjuvholmen allé 10, for å lage kunst fra bunnen av, so to speak. Ymse gjenstander skaffet til veie fra nærområdet, oljemaling smurt utover lerret, duk og papir og en god del kokosnøtter i ulike konstellasjoner.

Åpningen ble ikke overraskende preget av en gruppe fremmøtte som kjente hverandre fra før, det vil si nevnte Nordby, Jørgen Emmanuel, Amdam’en etc. Bla gjennom SMUG, så finner du dem der, pent klassifisert. Og da dette, i tillegg til mange andre ting, er en gruppe mennesker med ganske betydelig definisjonsmakt for norsk kunst, er det interessant å se hva de holder på med, særlig hvis da ulike påfunnene ligner på hverandre.

High N Luv er en akkurat så kaotisk liten utstilling som forholdene rundt fødselen kunne tilsi. Trashy, intern og preget av godt, eller i alle fall energisk, humør, og en uviss, men sikkert ganske betydelig, kvanta stimuli. Jeg synes High N Luv er artig å se i sammenheng med den pågående Melgaard-utstillingen på Astrup-Fearnley. Av to grunner, egentlig:

1) Bjarne har en masse super-skilled assistenter som gjør grovarbeidet før mesteren selv smekker på trademarket rett fra tuba. Her er opplegget mer solidarisk, der en del assisterende krefter uten skills i det hele tatt får boltre seg som de vil. Mens for eksempel Magnus, som er en skikkelig dyktig kunstmaler, nøyer seg med noen egne, diskré lerreter. Som ligner resten av rotet litt i stilen, men som, rent sånn i seg selv, løsrevet fra konteksten, er omtrent tusen ganger bedre. Som om han maler over de andres lerreter, bare på et eget bilde.

2) Stilen ligner jo ikke på Melgaard, egentlig. Men de tidlige greiene hans er også ganske messy stuff. Som har fått lov til å utvikle seg til de nyeste tingene som er mer stringente og tydelige i forhold til egen logikk. Derfor er det artig å se det som skjer nedpå Tjuvholmen som utgangspunkt for de neste nye. Greit, her etableres det “at alt er lov”, “alt er kunst”, bla bla, men det poenget er jo bare kult omtrent så mange ganger. Så begynner man å finne selvpålagte begrensinger.

Akkurat dem er det ikke så mange av på Sungam N. Oty. Men når de kommer, og det vil de, er det dette som er utgangspunktet. Og det er dere jo nødt til å få med dere.

Åpen torsdag til søndag til uka. 12.00-16.00.