Kjærlighet er en sang på 57 sekunder

b
a

“California”, kanskje den mest uhemmede popperlen påfjorårets selvtitulerte I Was A King(som pakket 15 sanger inn på 31 minutter og 28 sekunder), varte i 57 sekunderog bekreftet en fremskreden mistanke: De fleste låter er da alt for lange! Kjærligheten kort sommerbris og kortgjort er godt gjort. Femten fullendte låtideer, meden snittlengde på to minutter, betydde minimalt med skall og staffasje, ja, detvar praktisk talt bare kjerne igjen. Godt å se da, når vi har fått den splitternye I Was A King-plata Old Friends ihende, at oppskriften synes uforandret: Denne gangen klokker tolv låter inn på30:01. Frode Strømstad, låtskriverog sjefsalkymist i det fuzzbelagte kraftpop-/shoegaze-bandet hvis prosjektsynes å være å forene Norman Blake og Kevin Shields, har tilsynelatende skjøntnoe vesentlig: Short is the new loud!

— Jeg har alltid vært tilhenger av at ting er litt rett påsak, og har vel hatt ideen om at det er bedre å holde litt igjen, enn å gjentaog repetere i det uendelige. Det skal imidlertid sies at vi prøvde virkelig åstrekke albumlengden mest mulig denne gangen, men sa oss fornøyde med å bikke30-minuttersgrensa.

Ja, for er det ikkelitt lenger låter denne gangen, ikke mye, men litt? Jeg teller to tre-og-et-halvt-minutterslåter.

— Ja, det var en del involverte som presset hardt på å fåtynt ut låtene litt.

Og du er den somholder igjen da eller?

— Hehe, nei jeg hadde lyst å lage lenger låter denne gang,men når jeg presenterte dem for de andre før innspilling, så besto de vel stortsett av bare ett vers og ett refreng.

Johnny Rotten saengang at “kjærlighet er bare to minutter og 52 sekunder med surklende lyder”.Er det noe du istemmer. Snakker vi om den perfekte låtlengden?

— Ja man får gjort svært mye på den tiden der.

Men så la han for såvidt til: “Men jeg klarte likevel å holde på i tre minutter en gang.”

— Nettopp.

Husker du ofte hvorlang en låt er? Er du en sånn som går rundt og vet at The Wylde Boys klokkerinn på 2:08? Eller at Teenage Fanclub sin Mellow Doubt er 2:42?

— Nei, menhusker at Wylde Boys er vers og refreng ganger to. Pluss intro.

Forrige gang haddedere med et whos who av kjenteindie-traktører i studio. Danielson, Gary Olson (fra deilige The LadybugTransistor), Emil Nicolaisen og Sufjan Stevens kan nevnes. Kristenindie-aristokratietsom jeg tror Sven Ove Bakke kalte det. Hvem er med denne gangen?

— På innspillingen denne gang besto grunnkjernen av meg ogAnne Lise (Frøkedal, spiller også i Harrys Gym, jou.anm), en trommis som heterKevin Shea, bassisten Josh Stamper, og en mulitinstrumentalist som heter JohnRinghofer, samt Emil som også dukket opp og fikk lurt seg med på noen låter.

Forrige ble spilt inni Brooklyn. Denne gangen?

— Daniel Smith som har produsert plata, har nettopp fåttferdig et superfint studio ute på bondelandet i New Jersey, så vi startetinnspillingen der, og fullførte plata i Oslo.

En av låtene påforrige langspiller het “Norman Bleik”, var ikke alle de subtile TeenageFanclub-referansene nok? Eller var det mest en referanse til Fanclubstilsvarende hyllest# “Neil Jung”. En teori som kanskje støttes all den tid låtaikke er helt ulik.

— Referansen går nok mest til låten “Neil Jung” ja. Låtenskulle være en slags hyllest til røtter og opphav, noe som da gjorde at detikke var helt fjernt å trekke linjer til Teenage Fanclub, som er et band jeghar hørt en del på opp igjennom, og som har hatt stor betydning for egen musikkinteresse.

Åssen synes du de erom dagen? Holder de koken?

— Fikk dessverre ikke sett dem på Slottsfjell, men jeg likernye plata deres kjempegodt, og de er et fantastisk bra liveband, så skal få demmed meg når de kommer til Oslo i høst.

Jeg leste en anmeldelsesom trakk fram den alternative ørnen Gene Clark som naturlig referansepost fordeg. Er dette en anmelder på ville veier, eller har han sett noe som ikke viandre har sett?

— Det er jo en hyggelig referanse, hvor tydelig den er imusikken vår er ikke like godt og si, men jeg er jo veldig fan av The Byrds, da.Så han er kanskje ikke helt på villspor.

La meg uansettbenytte anledningen til å anbefale Gene Clarks No Other. Verdens beste skive!

— Ja veldig fin plate!!

Dere er velsignet medekstatiske anmeldelser. Et eksempel: “En fantastisk herlig plate, en plate somvarmer opp den mest frostridde sjel! (…) årets popkonger er allerede kronet.(…) Det lukter storhet av dette her”. Dette skrev Rolv Christian Topdahl iMorgenbladet. Likevel, dere selger fremdeles beskjedent med plater. Føler dudeg som “årets popkonge”?

— Hehe føler det er mange andre som kler den tittelen bedreenn meg.

Så gode anmeldelser –har det i det hele tatt noe som helst å si? Må ikke slike “kroninger” forankresi folket?

— Vel, anmeldelsene vi fikk på forrige plate hadde veldigmye og si for oss. Aktivitetsnivået vårt ble endret over natta, så vi er sværttakknemlig for det.

Dette er deres tredjelangspiller. hvor mange blir det til sammen, tror du? Er det ikke noe veldigvakkert med et lite knippe supersterke album – og ingen hvileskjær?

— Ikke godt og si hvor mange, men er godt i gang med nyttmateriale og nye ideer, og føler enda ikke at jeg har greid å komme opp med etperfekt album så…

Ditt sideprosjekt,Skjelvekommode. Hva er status der?

— Status der er at vi jobber på med å få ferdig et album. Skali studio igjen i september og ta siste rest av innspilling.

Old Friends slippes16. august. I Was A King spiller på Øyafestivalen (fredag) og planlegger turnei november. Mer info: www.hypecity.no