Drugged SS

b
a

….Norges musikkhåp i et skogholt: tre setesdalsrånere oppfostret på Black Flag og baconpølse, og som hater deg.

I anledning N&Ds store naturnummer ville vi, ja, ut i naturen. Gjenoppleve barndommens ferder i utmark, og få et etterlengtet tankemessig og følelsesmessig avbrekk fra storbyens mas. Med nykjøpte fjellstøvler tråkket vi ut i de endeløse barskoger mens vinden pep i gamle lønner og sola strålte “titt-tei”. Blomsterduften, fuglekvitteret og de friske luftningene ved elven virket opplivende på våre sinn. Selv da vi vasset gjennom dype myrer og skrek “å trøste og bære meg heller!” hver gang vi plumpet nedi et mosehull, forble stemningen på topp. Lunsjen besto av to brødskiver med bananpålegg, grilla marsmallows og en kopp solbærtoddy, før vi ruslet videre på stiene mens fullmånen sto klar på himmelen og stjernene tindret. Tiden stod stille. Ja, selv vinden syntes å ha gått i hvile som vår egen avslappede puls, da vi møtte på tre trivelige staute karer fra Setesdal.

N&D: Goddag! Hva er Drugged SS?

– Drugged SS: Drugged SS er motstykket til alt som anses som “kult” i dagens musikk-Norge. Konformitet er et stikkord for alle musikkmiljøer her i landet, uansett hvor mye folk nekter for det. Det gjelder både den hippe, såkalte undergrunnen og punk-/hardcorescena. Folk adopterer trender og retningslinjer som allerede er utarbeidet, og må se til kollegaband, Bergen, eller utlandet for å få en pekepinn på hvordan ting skal gjøres. I DruggedSS opererer vi uavhengig av alt annet. Personlig har vi ikke hørt en ny punk-/hardcore-utgivelse på mange år. Det finnes ikke platesjapper her i regionen, og nedlasting er fake. Internett er opium for folket. DruggedSS er på mange måter en musikalsk langefinger i trynet norsk musikkliv.

N&D: Hvem er dere egentlig? Vi gjorde et halvhjertet forsøk på å researche oss frem til navn og alder, uten resultat.

– DSS: Vi er tre folk fra Setesdal på 19-21 år. Roar og Halvard er kjernen i bandet. Vi har også med Ole-Johnny på trommer. Roar synger, og Halvard spiller gitar. Halvard flytta til Setesdal fra Østlandet da vi gikk på ungdomsskolen, men han er godtatt som en ekte døling.

N&D: Hvordan oppsto Drugged SS?

– DSS: Vi har alltid drevet med hardcore, men har ikke sett noe grunn til å spille det inn for andres fornøyelse. Men i 2009 var vi lei av å høre om det norsk presse omtaler som “hardcore” og bestemte oss for å vise folk hva hardcore faktisk er. Noe ganske annet enn hva fuckings Asbjørn Slettemark får betalt for å preike om. Vi blir jævlig provosert når vi ser et sjangerbegrep som har definert oppveksten vår bli misbrukt av ignorante fuckups i Oslo.

N&D: Hvorfor navnet Drugged SS?

– DSS: Gidder ikke svare. Alle bandnavn suger, dette er vårt.

N&D: “I Hate What You Think About My Life” høstet bra anmeldelse i punkebibelen MAXIMUM ROCKNROLL og fikk generelt mye oppmerksomhet her og i utlandet. Hvordan har dere tenkt å forholde dere til en eventuell suksess? Er det mulig å holde på en kompromissløs posisjon utenfor alt?

– DSS: Det eneste den anmeldelsen førte til var at teipen blei utsolgt (mer spenn til Ormeyngel, ikke oss) og at noen geeks fra internett rippa teipen i jævlig dårlig kvalitet og posta den på alle hypebloggene på punkveven. Så vi er egentlig ganske pissed på at vi fikk så mye oppmerksomhet utafor Norge. Vi fikk en haug av meldinger fra shitty folk på Myspace som skulle si hvor jæææævlig bra vi var. Så da måtte Roar, som er best i engelsk, bruke mye tid på å oversette for Ole-Johnny, før vi ga de alle et svar der vi poengterte hvor crappy det bandet deres fra Florida eller Nashville er. Folk tror de er på samme nivå som Drugged bare de spiller inn noe rævva shit hjemme i stua. Det holder ikke mål.

N&D: Dere har planer om å bli boende i Setesdal. Hva har dere imot byen?

– DSS: Man trenger ikke være stolt av hjembygda, men man skal erkjenne sitt opphav. Oppvekststedet definerer deg, og flukten til en større maurtue vil aldri kunne skjule merkene det setter. I et småsted som Setesdal kan man lage musikk uten å bli påvirket av en scene eller et miljø, og man er fri for tredjeparter som pusher på for at ting skal gjøres “riktig”. Om alle hadde holdt seg til hjemstedet sitt hadde vi også unngått det kulturmonopolet Oslo, Bergen, og Trondheim har i dag. Det er det vi hater mest med storbyene, at alt konsentreres der selv om det ofte er folk fra distriktene som bidrar og skaper noe. Vi har ikke vært i Oslo siden en klassetur i 9. klasse.

N&D: Er det ingen musikkmiljøer dere assosierer dere med?

– DSS: Nei, her i Dalen er det ingen band. Bortsett fra death metal-nørdsa som covrer Suffocation-låter. Ormeyngel-folka prøver å inkludere oss i den greia de holder på med (Okkultokrati, Haust osv), men det skjer ikke. Vi spiller ikke live, og vi har egentlig bestemt oss for ikke å gi ut noe mer på selskapet deres. Vi liker banda, det var jo derfor vi tok kontakt da vi ville ha noen til å gi ut kassetten vår, men de folka vil så mye mer enn bare å gi ut teipen.

N&D: Hva vil de?

– DSS: De vil ha oss med på å spille konserter og være en del av deres scene. Det er ikke sånn Drugged funker. Å stikke til Oslo for å spille på garasjen der. Det er for øvrig ikke aktuelt for oss å være en del av noe som helst miljø. Orker ikke tanken på å spille support for eller sammen med “likesinnede» band og måtte smile og si at de låter fett. Derimot virker det ikke som andre band i Norge tenker sånn, tvert i mot. Bare ryggslikking og pikksuging hele veien til Bergen.

N&D: HEHE. Hva inspirerer dere?

– DSS: Black Flags Damaged og Iron Maidens Powerslave inspirerer oss. Det er de to eneste skivene vi alle har felles. Vi fikk de skivene i starten av tenåra, og selv om vi har sjekka ut ting seinere har ingen band eller utgivelser klart å toppe det, så de siste par åra har vi gitt opp å finne inspirasjon andre steder. Bortsett fra det gjør det noe med deg å leve isolert midt i Norge og drive dank på bygda. Vi jobber døgnskift på bensinstasjonen og drekker oss drita fire ganger i uka. Det er ikke stort annet å gjøre enn å høre på Flag, drekka og pule damene på rundgang. Vi stikker sjelden utafor regionen, men observerer resten av landet gjennom internett og TV. Og da frister det ikke så jævlig å stikke til storbyen for å si det sånn. Vår verden er det eneste vi bryr oss om og godtar. Folk som har vokst opp i distriktene – og blitt boende – veit hva vi prater om.

N&D: Vi har dessverre aldri vært i Setesdal, men googlet det og fikk opp en masse vakker natur, pluss en del turismesider, Setesdalburkaen og et blogginnlegg om mye dårlig seksualmoral. Hva er forholdet deres til naturen?

– DSS: Det er digg å ikke se trynet på andre. Men når du vokser opp i skauen får man ikke det romantiske forholdet til naturen byfolk prater om. Det er utallige tilfeller av byfolk som har flytta til bygda for å realisere “Markens Grøde”, men som ender opp med å bli utfryst av lokalfolket, og da blir plutselig ikke bygda den drømmetilværelsen de hadde håpa på. Å bo i nærhet av naturen, eller på gård, er ikke en jævla ferie. Det er hardt arbeid dagen lang og ikke noe kaffe latte i mils omkrets. Når det gjelder natur og turisme så er det jo det vi har å by på. Litt som Rhodos. Vi hater turister. Men de får gjerne besøke sølvsmia, den er fin.

N&D: Hva gjør en låt god for dere?

– DSS: Attituden. Både tekst- og musikkmessig. Ikke no bullshit, og ikke no sjangertriks. No mosh, no crowdpleasing. Ikke at vi har noe crowd forsåvidt.

N&D: Mye hatefull musikk har vokst frem i Norge. Hva er det med landet her som fostrer hat?

– DSS: Om dere tenker på black metal så er vi faen ikke fan av det. Langt hår og Matrix-frakk er ikke på moten i Setesdal, og det er den eneste holdninga vi har tilfelles med resten av rånerne her. Vi flipper fingern til enhver long sleeve vi ser når vi kjører rundt her. Men det er nok av hatfremkallende greier over alt. Vi hater først og fremst suksess. Janteloven står høyt her vi kommer fra, og det er vi et produkt av. Janteloven er den beste institusjonen i det norske sinnet, og bør oppmuntres i stedet for å kritiseres slik den ofte blir i det jævla amerikaniserte landet vi lever i.

N&D: Hva er det verste med Norge?

– DSS: Sosialistisk Venstreparti. Både lokalt og på landsbasis.

N&D: Har dere egentlig en agenda? Ideologisk? Gjøre en forskjell?

– DSS: Nei, skiller du deg for mye ut på bygda får du bare bank av rånerne.

N&D: Hvorfor hater dere svenske band?

– DSS: Den hippe svenske folkesjela skinner igjennom i alle banda derfra. Et generelt fokus på image og uttrykk som er litt for mye av det gode. Så å si det stikk motsatte av janteloven. Alle tror de er noe og vil uttrykke det for en hver pris. Jeg blir kvalm.

N&D: Hva er de fremtidige planene for Drugged SS?

– DSS: Ikke en dritt. Om vi vil, så slipper vi en ny utgivelse, men det er ikke noe behov akkurat nå.

N&D: Fordi folk rippa den forrige?

– DSS: Fordi vi ikke føler noe behov for det selv. Vi har bevist hva vi er gode for, og trenger ikke gladgjøre publikum. Men vi sa jo at om ikke folk slutta å poste rippen så gidder vi ikke spille mer. Det står vi ved.

N&D: Hva får dere i godt humør?

– DSS: Full tank på bilen, pølse på stasjon, weed som faktisk lukter noe, fylla.

NB: En teknisk feil førte til at den trykte versjonen av denne artikkelen beklageligvis mangler flere setninger i introduksjonen. Dette er den fullstendige versjonen.