Hybelliv med Andrea Gjestvang

b
a

Møt Andrea Gjestvang – Norges bidrag til den eminente fotokonkurransen Masterclass som kicker på nord, darkness og Lommemannen.

Navn: Andrea Gjestvang
Alder: 28
Sivilstatus: Samboer
Yrke: Fotojournalist
Bosted: Kreuzberg,Berlin (eks-Hamargirl)

–Hei hei. Jeg er en norsk fotograf som de siste fire årene har vært bosatt i Berlin. Jeg jobber somen av VG’s europafotografer, med base i Berlin, i tillegg til egne prosjekter på siden. Jeg er tilknyttet etfotobyråsom heter “MOMENT”.

Hva innebærer tilknytningen til MOMENT?

–Det innebærer at jeg legger inn bilder til dem, og deretter sender de ut bildeseriene mine til redaktører i magasiner i hele verden. Kort oppsummert selger de reportasjer og skaffer oppdrag for meg. Jeg har også en fotoblogg som heterHeartbeat Photography.

Hva er tanken bak bloggen?

–Jeg driver den sammen med to norske fotografer, og den fungerer som et visningssted for egne prosjekter og andrekvinnelige fotografer. Målet vårt er å skape samhold og fronteandre kvinnelige fotografer i denne ellers så mannsdominerte bransjen.

Hvilke prosjekter holder du på med om dagen?

–Jeg holder på med et prosjekt i Finmark som handler om ungdomskultur, et prosjekt jeg begynte på iforbindelse med en oppgave for Masterclass, med temaet “persistence”.

Hvert år arrangerer Word Press Photo en fotokonkurranse, “Masterclass”, der målet er å bringe unge og lovende fotografer under 31 år sammen med de mest erfarne personene innen fotojournalistikken, slik at de kan formidle og dele kunnskap, erfaring, arbeidsmetoder og ideer sammen i én stor foto-orgie. Hvert år inviteres også 200 unge fotografer til å søke, og tolv stykker velges ut til en ukes samling i Amsterdam. I år er Andrea en av de tolv, også den fjerde nordmannen som noensinne har blitt nominert i løpet av de 17 årene konkurransen har pågått. Andrea bakgrunnen til tre av bidragene hennes:

–Engelske Isobel Varley (73) er verdens eldste mest tatoverte dame. Jeg møtte henne i heisen på et hotell i Stavanger, og fikk et glimt av tatoveringene under parykken hun hadde på, så jeg spurte om jeg kunne ta noen bilder inne på hotellrommet hennes. Siden har vi møttes i Berlin.

–Dette bildet er fra europeisk mesterskap i bodybuilding, Mr. Athletic 2008, i Athen, og inngår i et større prosjekt om folk og miljøer med et ekstremt forhold til kropp.

–Her har vi vært på seljakt ute på fjorden. Siden jeg egentlig var veggis var det litt traumatisk. Men jeg endte opp med å skyte min første sel selv. Hehe. Det er utrolig mye sel i havet utenfor Grønland, og det er en viktig del av kostholdet, både for folk og hunder.

Du har fotografert mye på Grønland – hvordan oppstod fascinasjonen for kalde steder?

–Jeg har rett og slett et kick på nord. Jeg har vært på Grønland tre-fire ganger, mellom 2 og 5 uker om gangen.Når jeg fotograferer liker jeg kalde og avsidesliggenes steder. I tillegg har jeg lyst til å gjøre noe ikke alle andre gjør: jeg er selvfølgeliginteressert i de store temaene i verden, som sosial urettferdighet og så videre, men er for eksempel ingen krigsfotograf. Jeg vil bidra med hverdagshistorier, fange opp fenomener og undersøke noe som er fjernt fra meg. Jeg pleier ofte å bo hos den samme familien i mange uker når jeg driver med prosjekter. For å komme tettest mulig innpå.

–Jeg reiser mye rundt med egne prosjekter på eget initiativ også, var for eksempel i Ukraina på teknofestival og så videre på kroppsmalingsfestival i Wales uka etter. Jeg liker å være impulsiv, og jeg liker jobben min utrolig godt… jeg har tilogmed fått sett Lommemannens sanne ansikt. Hehehe.

Det er ganske blurry, har jeg hørt.

–Ha ha.

For å bruke Grønlandprosjektet som et eksempel, kan du beskrive prosessen i et såpass omfattende prosjektarbeid?

–Det hele startet med at Fritt Ord lyste ut penger til dokumentarfotografer, og jeg hadde enprosjekt-idé. Jeg søkte, og mottok 150 000 kroner av dem# dermed hadde jeg råd til å ta fri over en lengre periode for å ha fullt fokus på arbeidet. Da finansieringen var på plass, startet jeg researchen og fant ut hva jeg vil fortelle og hvor jeg kunne dra. Historiene blir alltid annerledes enn planlagt, for virkeligheten er jo så annerledes. Ingen ting er forutbestemt. Bildene fra Grønlandsoppholdet har blitt vist mange steder i etterkant – blantannet på trykk i VG og diverse magasiner, ustillinger i Milano og Hamburg, fotofestival i USA, ogserienvant 1. plass i den nasjonale kåringen “Årets Bilde”i klassen “beste dokumentar, utland”.Det at det var en grundig og interessant prosjekt, gjorde at veien ikke ble lang til internasjonal publikasjon.Jeg skal tilbake dit, ogforhåpentligvis blir det en fotobok ut av hele prosjektet.

–Det var et magisk øyeblikk og nærmest en klisjé da jeg så barna lage engler i snøen. Jeg tror bildet symboliserer mye av ensomheten, men også håpet for fremtiden, som jeg erfarer blant menneskene på Grønland.

Sjekk ut flere av Andreas arbeider påandreagjestvang.com:)