Tåkefyrstinnen

– For å få en full forståelse av et arbeid, må du også ha en ikke-forståelse, sier Kjersti Andvig.

b
a

– Du vet, imamer er som prester. Det blir ikke rom … for å tenke.Ikke rom for å leke. Jeg hadde håpet påå få en “velsignelse” fra ham om at åh, ja! det skal du få lov til å gjøre, ikke noe problem! Men nei. Det var ikke noe å tenke på engang.

Tilbake til den syriske imamen fra Youtube om litt. Det er andre ting som ikke har gåtthelt slik Kjersti Andvig hadde tenkt. For detførste at hun egentlig ønsket seg et litt lettereprosjekt denne gangen. Det forrige storeprosjektet Knit Until Death var på alle måterså tungt som man kan få det, da Kjersti gikkhistorisk til verks for å utforske forholdetmellom strikking og dødstraff, og strikket entro kopi av en fengselscelle fra death row iTexas. Det endte med en død kjæreste (hunforelsket seg i dødsdømte Carlton Turner,som var innsatt i den virkelige fengselscellenunderveis, mens hun strikket), et midlertidigreligiøst delirium, og et enormt, merkelig,skjellsettende prosjekt – dokumentert ved enutstilling i Marseille, en bok og en film av LarsLaumann. Et av 00-tallets viktigste norskekunstverk, blir det også sagt om den saken.Etter et opphold i Midtøsten og researchpå afghansk vitenskapslitteratur fra det 11.århundre er Kjersti klar med en ny utstilling,og stikkordene er på ingen måte lettere: visnakker islam, dommedagsprofetier, alkymiog besjelte gravsteiner.

N&D: La oss ta det fra begynnelsen. Dette er den første utstillingen av et nytt stort prosjektkalt Der Stein Macht Sinn. Fortell.

– Prosjektet handler i ganske stor gradom besjeling av objekter, og da spesielt besjeling av stein. Noe jeg har kommet over i denforbindelse og som jeg har vært fascinert av,er hvordan forholdet til objekter er annerledesi islamsk og arabisk kultur. Alt fra det enklefaktum at man ikke skal ha representasjon–til “tradisjonen” for besjelte objekter. Grunnentil at referansene til dommedag, alkymi ogreligiøse ritualer kommer inn, er fordi jeg imin research på besjelte steiner kom over den sorte steinen i Mekka. Det er mange forskjellige historier om denne steinen, men blantannet sies det at den skal få øyne, munn ogen kjempelang tunge og begynne å prate før dommedag.

En snakkende stein med kjempelang tunge?

– Ja, det er jo utrolig kult. Steinen erfarget sort av menneskehetens synder ogregnes som Allahs høyre hånd på jorden. Allemuslimske pilegrimer må kysse den med oppriktig hjerte, slik at den vil prate godt fordem på dommedag. Videre har jeg sett påandre dommedagstegn i islam, som er utroligvakre og poetiske. Blant annet skal sola ståopp i vest og månen deles i to. Det er her densyriske imamen jeg kom over på internettkommer inn, for han er i tillegg til å væreimam også forsker, og hevder å ha vitenskapelige forklaringer for hvorfor dette kommertil å skje. Jorda går nemlig saktere og saktererundt sin egen akse, og ifølge imamen vil detkomme til et punkt der jorden stopper heltopp. Det er også det islam sier, at det skalbli to netter på rad, og deretter skal jordenbegynne å dreie den andre veien. Og da er deti gang. Hehe.

For å få en full forståelse av et arbeid, må du også ha en ikke-forståelse.

Du har brukt et utdrag fra boken “Al-kima,the mystical Islamic essence of the sacred artof alchemy” i presseskrivet, hvorfor akkuratdenne teksten?

– Fordi dette prosjektet er for meg egentlig vanskelig å prate om. Noe av det jeg vilkomme inn på, er forholdet mellom logikk ograsjonalitet, det vi forstår, og det mystiske, detvi ikke begriper.Hovedpoenget i teksten er atman i vestlig kunstforståelse er avhengig av atjeg skal sitte her og prate om hva kunstverketer, meningen, noe som er vanskelig når manprøver å komme seg bort fra akkurat det.Teksten sier: for å få en full forståelse av etarbeid, må du også ha en ikke-forståelse. Ogdenne ikke-forståelsen går på at du ikke kanprate, eller rettere sagt: at det ikke kan fangesav et språk som er basert på logikk. Den fulleforståelsen kan ikke forklares med ord, ifølgemystisismen. Jeg kommer derfor også innpå forholdet mellom språk og tanke, og detsom skjer når man oversetter tekster til ulikespråk.

Hvordan har du løst dette utgangspunktetformalt?

– Alle verkene er basert på tradisjonellearabiske gravsteiner, med kalligrafi og ulikepåskrifter jeg har valgt ut. Besjelingen avobjektene skjer i form av lyd. Jeg har samarbeidet med et norsk firma som produserergravsteiner, og brukt materialer som rosa saltstein fra Pakistan, speil og arabisk mosaikk.Det er også en film fra gravlunder i Ramallahog Jerusalem.

Det er vel et tricky område å bevege seg innpå i kunsten: islam? At du kan bli mistolketsom politisk?

– Den islamdiskusjonen vi har hatt finnerjeg ikke givende, og jeg ønsker på ingen måteå gå inn i den. Måten muslimer blir uthengt ivesten, synes jeg rett og slett er sjokkerende.På den ene siden tenker jeg at det ikke kanvære sånn at man ikke kan gjøre slike prosjekter på grunn av diskusjonen, men det gjørogså at man må passe veldig på og gjøreting riktig. Slik at prosjektet ikke kollapser oghavner et annet sted enn der jeg vil det skalhavne. Det var også noe jeg syntes var vanskelig i forhold til Knit Until Death-prosjektet.

Du er ikke en typisk “atelierkunstner” ogbruker ofte flere år på forarbeid, hvordan varforberedelsene før dette prosjektet?

– Det har vært en lang prosess, medmye research på forskning og litteratur fraMidtøsten, og selvsagt internett. Jeg varhalvannen måned på en residency i Ramallahog reiste rundt i Palestina og Israel. Det varveldig kult, for jeg var plutselig sammen medfolk som forsto referansene i arbeidene minebedre enn meg selv. En stor inspirasjonskildevar en tusen år gammel bok av Al-Biruni, enslags afghansk Da Vinci, og en av de førstevitenskapsbøkene vi har om edelstener. Deter en veldig morsom bok som veksler mellomrasjonell vitenskapelig sarkasme om hverdagsfolks overtro om steiner, for så plutseliggå over til å skrive om skikkelige rare ting selv. I arbeidet med dette har jeg også kommetinn på alkymi. Alkymi er gripende fordi det erbasert på en balanse mellom det helt rasjonelle og det fullstendig irrasjonelle. Det helehandler jo om to ting: Gull og evig liv.

Vi har hørt rykter om en episode fra Klagemuren …

– Ah! Mmmm. Nei du.

Jo?

– Min jødisk-israelske venn sier jegkommer til å brenne i helvete for det.

Ja?

– Man må jo rote det litt til for seg selv …Nei, det skal jeg nok ikke snakke om. Men altså, Jerusalem er den mest schizofrene byenjeg noen gang har vært i. Du er 30 meter fraKlagemuren og spør noen i det muslimskeområdet om veibeskrivelse, og får bare: Nei,jeg har bodd 30 år i Jerusalem, men den murenhar jeg aldri hørt om! Og etterpå kommer du tildet ortodoksjødiske området og skal spørreom veien til den palestinske busstasjonen…You are fucked either way! Jeg tok med megmasse palestinske steiner hjem til Norge.Palestinere har virkelig et nært forhold tilstein, og da tenker jeg ikke bare på det atman kaster stein, noe som førte til at jeg fikken del stressa blikk da jeg gikk rundt medsteinene mine, men at steiner i palestinskhistorie ofte har hatt en besjeling …. Jeg harhelt fetisj for stein. Hver gang jeg har kommetinn på verkstedet til gravsteinfirmaet mitt har jeg vært helt: oioioi. Jeg har også lært at det finnes fredet stein i Norge. Visste du det?

Jerusalem er den mest schizofrene byenjeg noen gang har vært i.

Nei.

– Det er jo hysterisk. Fredet stein i et landsom Norge.

Hvor kommer den døende stjernen inn?

– Det er et annet arbeid som jeg haddeveldig lyst til å gjøre for denne utstillingen,men som ble for stort for lokalet. En norsknaturstein på 1,5 x 2 meter i diameter, somer koblet til en radiosøker som tar opp lydenav stjerner som dør i universet i virkelig tid.Verket skal hete “I Swear On The Stone”, ogjeg håper jeg får stilt det ut en gang i løpet avneste år.

Hvordan høres det ut når stjerner dør?

– Du, det varierer fra stjerne til stjerne.Noen lyder som bam … bam … bam … Andreganger er det bare et bzzzzzzzt! Eller tokk-tokk-tokk-tokk. Når de først oppdaget dette her, deter faktisk ikke så lenge siden, trodde de detvar aliens som prøvde å kommunisere medoss, fordi lyden er som en atomisk klokke.Lyden er korrekt på sekundmillimeteren. Fireprosent av all radiostøy vi hører her nede påkloden kommer faktisk fra verdensrommet.

Prosjektene dine forholder seg ofte til degsom subjekt. Eksempelvis den 5,5 meterhøye Legoskulpturen du laget etter modellav din egen kropp, og ikke minst Knit Until Death. Hvorfor velger du å involvere deg såpasspersonlig i kunsten din?

– Alle prosjektene er personlige for meg,men de handler ikke nødvendigvis så myeom meg. De sirkulerer ikke rundt meg somperson. Noen av dem gjør jo det, men deer absolutt alltid personlige… Og det er ogsåviktig for meg at de er det.

Hva med filmen der du stalket fotograf Mikkel McAlinden?

– Å gud. Den filmen.

Hehe.

– Det var jo på en måte det som blekunstverket.

Det pinlige?

– Ja, å ta utgangspunkt i meg og en filmsom ble laget for ti år siden. Det var egentligbare en liten skatt som jeg hadde i mitt arkiv,men som jeg visste at det på et eller annettidspunkt ville bli riktig å ta frem. Og så passet den i helheten da jeg skulle stille ut TheHappy To Hear Russel Crowe Box på Rekord,som en del av en slags større kjærlighetserklæring. Selv om filmen kan tolkes på mangemåter. Men det er veldig pinlig å se seg selvsom 21-åring, det tror jeg alle tenker ti-tolv årsenere. Ååå gud, slå av det her, var det virkeligsånn?? Men jeg så at den hadde en verdi somet kunstverk. Jeg kunne imidlertid gjerneønske at det var noen andre enn akkurat megsom var sånn.

Du har også inkludert familien din i prosjektene. Bestefar Jens sin kommentar til detdu driver med, “I see how she tries to bringhistorical thing into art!”, er en klassiker!

– Far er opphavet til mer enn han vet. Foreksempel – det er mange år siden nå – fordinå er han bare opptatt av Darwin og plantenes opprinnelse, men den gangen huskerjeg så godt at han var opptatt av hva somskjedde da mennesket ble klar over at detvar menneske. Bibelen er visstnok den eldsteboka vi har som prøver å definere hva et menneske er. Mine besteforeldre er min størsteinspirasjonskilde. Det er ingen menneskerjeg beundrer mer eller ser så opp til. På minaller første utstilling på galleri 21:24 troppetfaktisk hele femten familiemedlemmer opp,og det var noen som trodde familien min varen del av installasjonen. De var ikke det, altså.

“Did you Expect The Moon To Be Square” på Akershus Kunstsenter t.o.m. 19. desember.