Årets Aller Beste 2010

b
a

OSLO ///

Fysisk Format

Er det noen som går mot strømmen, er det denne gjengen, bak lukkede dører i en mørk og trang kjeller under butikklokalet til platebutikken Tiger. Herfra driver en liten gjeng ildsjeler noe så unikt som et plateselskap og gir ut fysiske eksemplarer på både CD og LP etter DIY-koden. Yikes! De skjærer til og med pappen selv, skal vi tro ryktene. Trykker de også vinylene selv, mon tro? Fysisk Format er en viktig aktør på å plukke opp nye og spennende acts som ikke ville fått sjansen til å gi ut plate ellers. Uansett, Fysisk Format er et godt tiltak i en tid der en mp3s levetid varer i 2,5 minutter og band/musikk kommer og går kjappere enn en sultefora ukrainsk horemor høy på første demoen til Negative FX. “For the kids? Hell, we ARE the kids.”

Neseblod

Platebutikk, turistattraksjon og knutepunkt for alle med forkjærlighet for doble basstrommer, hyl fra helvete og riffing av satan selv, slik vi liker det. Det bittelille, overfylte, trange lokale har flere kultur/nasjonalskatter fra de siste 20 årene enn Nasjonalmuseet selv, og går med planer om, nettopp, å lage et museum. Hadde bare Oslo Kommune vist like mye interesse. Hit valfarter sør-amerikanere og japanere med det eksotiske målet Oslo, kun for å se og ta på originale Burzum demoer og annen black-memorabilia. Unikt.

Flinke Piker

Den tredje nominasjonen går til en skribent med over gjennomsnittet livlig fantasi som førte kronprinsparet og 100.000 engasjerte lesere bak lyset. Bloggen “Flinke Piker”, som med pikante og personlige skildringer av tre unge Oslojenters sexliv, imponerte oss med tekstlige og konseptuelle grep der skribenten poengterte en gang for alle at det er “bedre å se opp til noen som ikke finnes, enn å se opp til selvbrunings-oransje idioter med dårlige hairextensions og fritidsproblemer”.
Vi ser på det som et spennende og viktig initiativ i en ellers rosa, grå og innholdsløs Norgesvev, og gleder oss til fortsettelsen!

BERGEN ///

Lars Vaular

Er: Fjorårets mest pålitelige leverandør av kvalitetshits. Som hos kollegaen borte i statene (hint: initialene er KW) er oppveksten i solide middelklasseforhold omformulert til en fordel – og ikke et handikap. Den mer plastiske klasseidentiteten åpner for dristigere sjangeroverskridelser og mer spenn i positurene. Vaular kan derfor være subtil og plump# fra både Åsane og Loddefjord# presis og slurvete# streng og opportunistisk. Lytt til “Rett Opp og Ned” eller Siv Jensen-låta en gang til. Der er han alt på en gang. En fordomsfri og uhyre musikalsk rapper i stadig utvikling. Kan bli: Norges de facto viktigste rapper.

Eystein Thue

1 Er: Vaktsjef og reporter i TV2-sporten på dagtid. Ildsjel på kvelden – og i feriene. Hans omsorg for Musikk-Bergen generelt og Loddefjord spesielt har blant annet avstedkommet et utvalg nydelige musikkvideoer og en hel musikkfestival – og en mediaturnering i fotball. N&D gir ordet til låtskriver i Fjorden Baby! – Nam Nguyen: “Eystein var en av mine musikklærere på ungdomsskolen og er i dag en veldig god venn. Han sto som ansvarlig for hele “5071-Alle til Loddefjord”-festivalen som minnet oss på at Loddefjord er det beste stedet i verden. I tillegg til å være Loddefjords stolte sønn er han en meget god skribent. Jeg husker han skrev om kronikk i BT om Michael Jackson etter at han døde. Det var en type tekst jeg hadde lett lenge etter.” Kan bli: En slags Ray Kay møter Toffen Gunnufsen. Vent, det er jo det han er.

Emilio Sanhueza

Er: Styremedlem i Bergen Filmklubb, programleder for “Discopolis” på Studentradioen og DJ for Nabovarsel. Sanhueza stiftet Nabovarsel sammen med Romskip & Planeter allerede i 2004 og har siden vært en uvurderlig kraft i Bergens kulturliv – slett ikke avlastet av hans ventures inn i litteratur- og filosofistudier. Hans uanstrengte vesen og tilforlatelige omgang med skjønnånden gjør ham like ettertraktet som nødvendig når noe bra skal stables på beina. Har blant annet jobbet med artister som Tobii, Put Your Hands Up For Neo-Tokyo og Advanced Language# og gjør tidvis noen frekke disco-edits i landskapet mellom “Detroit-minimalisme” og “Berlin-house” – begreper han er den første til å avfeie som ganske meningsløse. Kan bli: Bergens Jan Fredrik Karlsen. Bare en tanke kulere.

STAVANGER ///

Terje Vallestad

“Alle nye, kreative ideer blir skrinlagt som et resultat av de store gigantprosjektene som foregår i Bjergsted, på Tou og i Sølvberget. Nye ideer og ting som kunne gro for å få et pulserende og vitaliserende kulturliv, vil en i framtiden ikke ha råd til å gjennomføre.” Nådeløse ord fra mannen bak Sting og Litteraturuka, et arrangement så populært at Terje Vallestad ble truet med juling av [forfatter] som ikke fikk være med. Det er imidlertid ikke bare derfor vi nominerer Vallestad. Som pådriver bak Hvitløksuka, jazzklubben, den noe subversive nyvinningen “drag stand-up”, en rekke kunstutstillinger og byens frieste DJ-scene er hans kandidatur og innsats bare matchet av hans breddevirksomhet.

Susanne Sundfør

Ålreit, kanskje ikke helt fra Stavanger, men vi skriver denne på Rogaland-kvota. Med sin ambisiøse og eksistensielle kammerpop i spenningfeltet Joni Mitchell/Judee Sill har Sundfør etter hvert en rekke tindebestigninger å vise til – vi lar imidlertid topplista ligge og konsentrerer oss i denne omgangen om tittellåta fra hennes siste langspiller: “The Brothel”. Vi prøver denne påstanden: Aldri – aldri! – har en norsk poplåt slått ned med større kraft og velde. For de fleste av oss fortonte det første møtet seg som en voldsom, ja, bent ut rystende lytteropplevelse. Som Eirik Kydland, redaktør i ENO skrev: “Det er som å entre Goyas mørke sal i Prado-museet med Nina Simones “Wild Is The Wind” på ipod’en (…) For øyeblikket er det vanskelig å komme på noen andre her i Norge som ville våge å kaste seg ut i noe så ambisiøst og høytidelig.” Vi tiltreder og gleder oss til fortsettelsen. En sjelden fugl, dette.

Lars Cristian Olsen/TÔG

Ikke bare fordi Tôg viser bergensbandet Casiokids hvor skapet skal stå# ikke bare fordi de viser at kristen-pop kan være noe ganske annet enn Sigvart Dagsland# og ikke bare fordi “Sansen” var en av få P3-hiter vi ikke fikk i halsen etter tre hundre omdreininger. Og heller ikke fordi “tôg” (dust, idiot, teiting) lokket frem den indre lingvisten i oss. Nei, mest nominerer vi Lars Christian Olsen og Tôg fordi 60-tallsorgler, analoge synther og 50-tallsgitarer er det beste vi vet. Ja, og ordspill, da! Bedre seint enn aldri: Tôg – det nye lokomotivet i norsk pop! Her gjelder det å ikke stå igjen på perrongen. Vi gleder oss allerede til neste stasjon.

TRONDHEIM ///

Marius Throrvaldsen

Har booket for BrukBar/SUPA i mange år allerede, og fått alskens storheter til å spille i kjelleren SUPA lenge før de ble store i både Europa og verden innen klubbmiljøet – og dermed satt SUPA på verdensklubbkartet. Helt riktig, SUPA er anerkjent i klubbmiljøet utenfor Norge. Det hender seg godeste Thorvaldsen serverer kreolsk pasta og kaffe oppe på BrukBar på dagtid, eller spiller opp til kjapp dans/drum n bass i kjelleren sin også, men mest glad er han i å fly inn sine helter fra alle plasser i verden. Topp mann som sjelden søker rampelyset, og en mann som står hundre prosent bak moroa på dansegulvet til 400 danseglade hver helg.

Ole Aune/Terratur Possessions

Driver plateselskap og kan saktens sies å være stolpen eller Pikken (som han selv kaller seg på facebook) i metalmiljøet i Trondheim. Arrangerte årets Nidrosian Black Mass som var Aunes tredje og siste ifølge han selv. En festival som i aller høyeste grad var til for å hylle Trondheims Black Metal Scene, men også for å introdusere nordmenn for undergrunnsscenen i Europa. Årets festival trakk folk fra intet mindre enn tretten forskjellige land rundt om i verden – og det kan man vel si ikke er så verst for en festival uten statsstøtte og med minimal hjelp fra andre enn han selv og noen få lokale helter.

Ståle Gerhardsen

Fra rap (haha) til kunst, fra kunst til design og fra design til reklame. Hva enn det er man ser eller tar på i Trondheim by, så har Ståle Gerhardsen noe med det å gjøre. Har sammen med designbyrået Uredd lagt hånd på det meste, og i November gikk han over til reklamebyrået Tibe-T. Og siden han skjønte etter hvert at musikken ikke var hans sterkeste side, fikk han liksågodt booket sine egen facebookstatuser til Pstereo-festivalen: Ståles Status. Som om ikke dette var nok, klarte han å terge på seg bessevissere innen kunstmiljøet i Trondheim ved å kalle en fest han hadde med trivelige innslag og billige Dahl’s pils for kunst også. Om det var kunst, er en sak. Om Gerhardsen er sulten, hundre prosent godhjertet i det han gjør, samt en inspirasjon for andre, er et faktum. Det sies at det enkelte tar i blir til gull. Det Ståle Gerhardsen tar i, blir i alle fall fargelagt.

Obs: Tenk deg godt om, du kan bare gi én stemme. Bli med på festen på Dansens Hus lørdag 12. februar!