Sekstiåttere?

b
a

Ja, Svenssen elsker sekstitallet. Bare ikke gjør et stort nummer ut av det.

Facebook-siden til Svenssen gjør få forsøk på å tildekke at Jæren-bandeter mer enn gjennomsnittlig glade i band assosiert med den såkalt british invasion – tenk The Small Faces,The Kinks, The Zombies. Blant henvisningene til tidligere tiders storheter hardet imidlertid også sneket seg inn en referanse av mer obskur og beskjedenkarakter: Time bibliotek. Det offentlige biblioteket på Jæren hvis fremste claim to fame er at de kan skilte med åvære låneinstitusjonen med landets “kanskje mest sjenerøse åpningstider”.

– Hæ!? Time bibliotek?, sier Omund Norheim, bassist i bandetog ellers bookingansvarlig for festivalen Ranglerock.

– Nei, det vet jeg ikke noe om. Det burde heller vært JærenMusikk som sto oppført der. De var litt bibliotekaktige. Jeg pleide å byttekassetter der. Om kassetten var i noenlunde ok stand, var det null problem. Jeghusker at jeg byttet inn Use YourIllusion 1 med toeren der. Senere ble det vel byttet inn i Nirvana.

“Det er littløyedet der retrofokuset hele tiden.”

For den med flyktig kjennskap til Svenssen kommer kanskjedenne opplysningen som en overraskelse: “Hørte Svenssen-gutta på de greieneder? Er ikke de fostret opp sekstitallsmusikk – og kun det!?”. Virkeligheten er imidlertid ikke alltid avstemt medkartet.

– Jeg synes det er litt løyedet der retrofokuset hele tiden, sier Omund.

– Jeg tenker at det aller mest har med at journalistertrenger noen knagger å henge oss på. Vi har tross alt vært innom en rekkesjangre. Vi er ikke Peter Berry & The Shake Set som nærmest har gjort dettil en vitenskap å låte autentisk sekstitalls. Vi er ikke så kompromissløse. Foross er det ikke noe poeng i seg selv å høres retro ut. Det har seg bare slik atdet er i britisk pop og rock fra sekstitallet at vi har de fleste referansene.

La oss ta det fra begynnelsen. Svenssen består av Ådne Eikeland,Omund Norheim, Otto Hustoft, Ingve Lende, Tormod Aass og Anders Norheim. Bandethar eksistert i en eller annen form siden to tiåringer – Ådne og Otto – begynteå covre Beatles på et gutterom. Fire år senere ble Omund rekruttert på bass, ognoen ommøbleringer, en gitarist og en tamburinist senere, så begynte det åligne et ordentlig band.
Parallelt har de startet opp sin egen festival hvisnavn vi i dag kjenner som Ranglerock. I 2009 kom debutalbumet Svenssen, spilt inn på analoge teiperhos Gunnar Tønnesen i Klepp Lydstudio. Oppfølgeren Svensation – spilt inn i Skambankt sitt studio og med “mer moderneproduksjonsutstyr”, men stadig med tekster om tilbakevendende tema som piker,børst, sang (og snus!) – ble sluppet nå i mai. “(…) Ei plate som alle dei somynskjer å verta tekne på alvor i det postmoderne samfunnet må ha”, skrev den alltidlike forstandige bloggerenValenciaeven. Var det her vi trådde feil?Glemte vi å ta på oss postmodernismens briller? Har vi plassert Svenssen i feilkategori hele denne tiden?

– Altså, grunntanken er å spille den musikken vi liker, og ja, den har elementer frasekstitallet, begynner Omund.

– Men vi er på ingen måte fanatiske. Vi hadde jo blant anneten fase der vi bare spilte The Stooges.

The Stooges!? Detvelstrigla og veloppdragne Svenssen har en garasjerock-fortid?

– Ja, men det var aldri noe spytting eller noe sånn, haha. Davi gikk tilbake til det mer harmoniske uttrykket som kjennetegner oss i dag,var det derfor litt som å komme hjem igjen, eller tilbake til barndommen om duvil. Sirkelen var liksom sluttet. For de fleste av oss var det The Beatles påbarneskolen# Nirvana på ungdomsskolen# og The Stooges på gymnaset.

Med en så bredbeintinspirasjonsportefølje, er det derfor det kan føles litt devaluerende åreduseres til en slags derivativ retroact?

– Vel, saken er at det tilsynelatende rammer så tilfeldig.Razika, som jeg nettopp booket til Ranglerock, har også en slags oppdatertsekstitallssound uten at det gjøres noe større poeng ut av det. Samme gjelderbandene som er assosiert med Madchester-bølgen. Og britpop, ikke minst. Poengeter at vi – som disse bandene – også er inspirert av ting etter 1969.

Vi er helt enig, dethandler om innpakning. XTC fikk jo sekstitallet til å høres ut som åttitallsundergrunnspop. The Stone Roses fikk sekstitallet til å høres ut somravemusikk. Vi hørte nettopp på låten “Betsy” fra sistealbumet deres Svensation. Der er noe av det samme,vokalisten høres ut som Damon Albarn, jo!

– Hah, gjør han det? Ja, han gjør kanskje det. Det er Ottosom synger den. Det er litt rart, for han holdt egentlig med Oasis. Men han likerBlur også, da.

Oasis vs Blur. Erdette en problemstilling som fremdeles opptar Svenssen?

– Nei, det er andre ting vi fyker i tottene på hverandre fornå.

Fortell!

– Det handler om hvor veien går videre. Vi har en som vildra det i retning folk. Richard Thompson, Fairport Convention og sånn. Det blirfor pastoralt for meg. Jeg vil ha det litt løsere. Tenk Dungen, det landskapetder. Ta “Unbend the Bow” fra sisteplata, på øving har vi strukket den til godeti minutter. Det liker jeg. På plata er den jo bare tre minutter eller noe.

Dere er ikke redd forå miste den folkelige appellen da? Om dere tar på vadestøvlene og vandrer ut iden jammemyra til Dungen?

– Vi har jo ikke tenkt å bli Dungen, da! Det er ikke sånn atvi dropper harmoniene, uansett hva det blir til. Det er noen stolper som stårfast.

Hva hører Svenssen-guttapå når de subber rundt i sine egne hjem?

– Tja, det er vel litt forsjellige holdninger der også. Duhar en, jeg nevner ikke navn, som har to hundre plater og mener at det holder.Han er ikke interessert i ny musikk, med mindre bandet heter Beady Eye. Når hanhar hørt alle platene sine bare snur han bunken og begynner på nytt. Jeg er meropptatt av å være oppdatert på nyere ting. Det må jeg jo nesten også. Jeg er trossalt bookingansvarlig for en festival.

Svenssen spiller konsert på Hibnaleide i Hå 19. august //Meieriet, Sogndal (30. september) // Martinique, Stavanger (8. oktober). “Svensation”(Svensen DA) er ute nå — www.facebook.com/svenssenband