Sareptas krukke

b
a

Selv om ryktene har versert om at høsten “enda” ikke harkommet – på tross av at det i skrivende stund har vært mulig å ta kalde dusjerutendørs i over to uker – er det nå på tide å innse den bitre sannheten: mørketer over oss. Men ikke heng med hodet av den grunn! Med mørket kommer koseligesaker og ting som lodne pledd, rykende kopper og varme armkroker, og sist menikke minst# skumle historier. Enda bedre er det når de er “baserte påvirkeligheten”, hvilket tilfellet er hva oktobers første scenekunstanbefalningangår. Bergensbaserte Kompani Krapp har hentet Rene Migaliaccio fraBlack Moon Theatre Company i New York over Atlanteren, og i samarbeid presentererde et av forfatteren Jean Genets mest berømte skuespill# The Maids.Stykket er inspirert av en hendelse som også har sneket seg inn i lektyrentil berømte franske eksistensialister og psykoanalytikere (les: Jean-PaulSartre og Jaques Lacan), nærmere bestemt det bestialske dobbelmordet utført avsøstrene Christine og Léa Papin i Le Mans i 1933.

I dette øyeblikk bør sarte lesere kanskje vurdere å bla omtil klubbguiden på neste side, detaljene som følger er ikke pakket inn iflanell: Christine og Léa pellet nemlig ut øynene på sin husvertinne og hennesdatter for hånd, etter å ha drept dem med en kjøkkenkniv og en hammer.De skal angivelig også ha vært elskerinner. Christine ble dømt til livtid ifengsel og døde av tæring fire år senere, mens Léa ble løslatt etter åtte årfordi hun var “dum”. Alt i alt altså en saftig dramatisk karamell. Det til sidebør man ikke ta lett på Genets adaptasjon av historien, som har fått etBeckettsk tilsnitt i kraft av at mordet på skuespillets Madame (som i Kompani Krappstolkning er umiskjennelig lik Jessica Rabbit) faktisk aldri skjer, mentil gjengjeld fabuleres om gjennom en rekke sadomasochistiske ritualer dersøstrene bytter på, rent symbolsk, å ha kniv i hånd.

Tilstandene blir nok ikke fullt så bloddryppende under åretsMETEORFESTIVAL, men kanskje dryppende av andre ting. Vi får blant annetbesøk av flere lokale publikumsfavoritter# deriblanttidligere-koreograf-nå-teaterregissør Alan Øyen, med sin siste produksjon Fugli magisk regn med tårer, som har rukket å få strålende anmeldelseretter premieren på Dansens Hus i hovedstaden tidlig i september. Andre sompryder seg med denne ærestittelen er italienske Romeo Castellucci, sombidrar med installasjonen Persona,og britiske ForcedEntertainment med forestillingen Tomorrow’s Parties. Jeg haraldri klart å glemme mitt første møte med sistnevnte – etter å ha sett BloodyMess i 2005 hadde jeg rare drømmer om aper i flere uker. Fruktfatet bugnerpå flere felt: Naja Lee Jensen inviterer til en scenisk installasjon på BrannStadion, NONcompany viser oss fruktene av sin ekspedisjon, MaisonDahlBonnemapresenterer tredje del av sin samtidsopera og Vincent Dupont pirkerborti døden# både metafysisk og svært reelt. I tillegg knyttes det forventingertil Turning into Saints av det ferske bergensbaserte samarbeidetmellom Grith Ea Jensen og Susanne Irene Fjørtoft, som har planer om å hensette oss til de gamle mytenesverden ved hjelp av dukketeater, og ikke minst til Martin Slaatto somsenest fikk oppmerksomhet for sitt Pastillstup på Dansens Hus ihovedstaden – en tolkning av Brynhilds berømte pastilleske. I tillegg kommer AneLan, De Utvalgte og Manah Depauw, henholdsvis med betraktninger overvestlig fenomenologi, etisk biologi og masseritualer. Programmet er med andreord like mangefassettert som et flueøye – her finnes alt annet enn enunnskyldning til å holde seg hjemme. Kanskje vi sees?

// Kompani Krapp & ReneMigaliaccio / The Maids / 6.-8. oktober / USF Verftet //

// METEOR 2011 / 20.-29. oktober /Finn et programhefte! //