Naiv.Super.

b
a

Vi elsker synther som de færreste tør å ta i lenger. Sliksom Casio Cz-101, kjent fra Salt-n-Pepas “Push it”.

Hurra, naivistene i Casiokids ertilbake med en ny langspiller. Etter forrige langspiller, som, slik blant annetDagbladet argumenterte, beveget dem i retning Bob Hund-kategorien og ditto vekkfra kategorien “studentvennlig-moroband-med-omfattende-synthpark”, er det godtå ha dem her igjen. Musikk-Bergen er et kjøligere sted uten Casiokids. Sidensist har de flyttet inn i Bergen Kjøtts lokaler i Skuteviken og blitt vennermed folka i Of Montreal (som deltar på sporet “Selskapets triste avslutning”).Men ikke så mye forandring at det ikke er stabilt for noe. Som Kinden sier tilThe Owl, på lyteløs engelsk (Casiokids er blant disse bandene som førstblir intervjuet i utlandet): “Even though we’ve become more interested inproduction possibilities, we still wanted to retain the rawness of the firsttwo records. The dulcet tones of the Casio will always be at the core of ourmanifesto.”

Der forgjengeren, Toppstemning på lokal bar, var en samling låter, mer enn et Album som sådan,heller denne mer i retning av sistnevnte kategori. Albumet låter helstøpt ogtja, organisk, og bør antagelig ikkestykkes opp og shuffles altfor mye (noe som er litt ironisk all den tidCasiokids satte opp en shuffle-forestilling under fjorårets Ekkofestival,husker dere?), men det er nettopp det vi skal gjøre. NATT&DAG møtte to avbandets representanter, Ketil og Omar, og dekonstruerte plata, låt for låt:

1. “Aabenbaringen overaaskammen”


Ketil: Dette er soundtracket til den oppdagelsesreisende Dr. TarzanMonsoon som flyr over åskammen med sitt propellfly og finner en ny verden underseg.

Omar: Matias Monsen, som er et slags “pensjonert” Casiokids-medlem,men som fremdeles er med i “familien”, la et “mini-orkester-arrangement” på ennesten ferdig låt. Vi likte det så godt at vi nesten bare brukte dettearrangementet.

2. “Det haster!”


Omar: Når man legger flere hakkende melodilinjer med vår Korgpreset M500, blir det herlig skjevt. Denne oppleves best med hodetelefoner.

Ketil: Sjekk ut Kristoffer Borglis skumle musikkvideo påcasiokids.com, sier nå jeg.

3. “Dresinen”


Omar: De Thin Lizzy-aktige gitarharmoniene spilte jeg inn påvinteren med halvhansker i et grisekaldt studio, og, om jeg husker riktig, forå få den syyykt spisse gitarlyden mikket vi opp vårt gamle Fender rør-PA somfanget signalet opp fra en gammel Tandberg-radio som vi hadde plugget gitareninn i. Jeg strever mildt sagt med å få til den lyden live.

Ketil: Kalimbaen, som du hører i introen, kjøpte jeg av PaulTracey, sønn av den legendariske etnomusikologenHugh Tracey, enslags virkelighetens Dr. Tarzan Monsoon som er kjent for å gjøre opptak avfolkemusikk over hele Afrika fra 1920 til 1970-tallet, og som er den førsteprodusenten av Mbira/tommelfingerpiano for det vestlige marked.

4. “Golden years”


Omar: Her benyttet vi oss av lillebroren til 80-tallets store synth,en Yamaha DX11. Vi elsker å bruke synther og lyder som de færreste tør å ta ilenger.

Ketil: For ikke å snakke om Casio Cz-101, kjent fra Salt-n-Pepashit “Push it”.

5. “Olympiske leker”


Ketil: Vi arbeider med å få denne sangen til å bli kjenningsmelodiunder NRKs sendinger fra lekene i London 2012.

Omar: I denne sangen ligger det en mer eller mindre skjult hyllesttil vår venn Kino-Lars. Prøv å finne den!

6. “Dr. Tarzan Monsoon”


Omar: Tittelen er navnet på platens hovedrollefigur. Her tyder myepå at han har funnet frem til en hemmelig regnskog.

Ketil: Når vi lager sanger i studio opererer vi med “takes”, ulikeversjoner av samme idé. Dette er nok sporet som måtte opp i det høyest antallettakes for å bli helt ferdig. Jeg tror vi snakker type take 122. Det er også enav mine favoritter. Jeg håper bare ingen trenger å lytte til den 122 ganger førde kan sette pris på resultatet.

7. “Selskapets triste avslutning”


Ketil: Jeg fant en skisse som Omar og Fredrik har syslet med istudio og prøvde en tekst som jeg hadde liggende på telefonen. Et lykketreff!Med ett kom alt sammen, og dette ble den siste sangen til å komme med påplaten.

Omar: Kishi Bashi fra Of Montreal la noen deilige fiolinspor pådenne låta, mens Kevin og Brian skrudde knotter på båndekkomaskinen. Det varkult å ha dem på besøk i studio noen dager. Fun fact: K – som Kishi kalles –spiller også med vår venn Sondre Lerche.

8. “Elefantenes hemmelige gravplass”


Ketil: Det er ikke mange som har funnet det stedet hvor elefantenelegger seg ned for å dø, men vi mener å ha funnet det gjennom denne sangen.

Omar: Og nei, Ketil synger ikke om Jesus. “Jeeeezez”. En vakkertekst. Det er en av mine favorittlåter på platen.

9. “Kaskaden”


Omar: Vår kjære bassist, herr Aabø, kommer ofte på gode ideer nårhan sitter alene i studio, deriblant å spille og lage synthriff med sinepølsefingre. Slik oppstår godstemning.

Ketil: Det topper seg når Feddi får lov til å spille synthsolo.

10. “London Zoo”


Omar: Jeg føler det ligger en slags ode til a-ha mot slutten avdenne låten. Det er vel særlig feelingen,for å være litt upresis, på slutten av låta som jeg tenker mest på da. Det ervel kanskje det ubevisste som trer frem som et resultat av å ha vokst opp på80-tallet.

Ketil: Endelig kom øyeblikket der vi kunne benytte oss avcasio-lyden “human voice”. Endelig!

11. “Aldri ska me ha det gøy”

Omar: Når Fredrik sitter i studio alene og lager musikk, tror hanat han ikke har det gøy. Og om du trodde det er damer som synger den lysekoringen i bakgrunnen, tar du feil. Det er Feddi. Hvilken herlig stemme denmannen har.

Ketil: Jeg husker vi kom opp med idéen til teksten på slutten av enlang turné i England. Vi kan klage når vi reiser rundt i en halvdød FordTransit uten varme en januarkveld på M1, men i det store og hele er det trossalt mest luksusproblemer vi sliter med.

Aabenbaringen Over Aaskammen (Nightliner / Universal) erute nå. casiokids.com