I postkassa: Vågard svarer FETT

Publisert 12. April 2012

Vårt aktuellesmilegift-intervjuobjekt, rapperen Vågard Unstad, svarer på kritikken fra FETT:

Oi oi oi! I formiddag satt jeg troskyldig jobbende foranMac’enda min gode venninne Annesendte meg enlink til en artikkel av nisjebladet FETT, hvor jeg – etter å ha uttalt meg kritisk om en av deres debatter, som jeg også deltok i– blir stemplet som en løgner. De fjernet etter massivnegativ oppmerksomhet selve ordet “løgn” fra artikkelen, men uten åpåpeke, eller grunngi, redigeringen av teksten.Innholdet er fremdeles det samme, selv om det mest støtende ordet er fjernet. Jeg anser derfor fremdeles meg sjøl for å væreurettmessig uthengt som løgner.Teksten er atpåtil kun signert “FETT”, så jeg vet ikke en gang hvem jeg krangler med. I tillegg er tekstens overskrift “Det koster å være kar i Natt&Dag”. Jasså.Dere impliserer at jeg, for å føle meg KARi N&D-konteksten, må lyge.Om jeg skulle brukt samme kjønnsbaserte hersketeknikktil å lage en overskrift på dette tilsvaret,måtte det vel blitt noe á la “Sutrete damer ble lei segi blad ingen leser”.Vent litt! Der har vi jo overskriften.

Okey, men hva er egentlig sakens kjerne her? En eller annen gang i fjor høst deltok jeg i en debatt på Litteraturhuset i Oslo. Her skulle kvinnesynet i rap diskuteres. For meg har kjønn alltid vært et spennende tema jeg har et halvengasjert forhold til, og gangstarap har jeg spisskompetanse på. Så jeg konkluderte i all ydmykhet med at om noen skulle kunne yte gangstarappen rettferd i en sånn setting så måtte det vel bli meg. Det neste jeg sier nå håper jeg dere ogsåforstår er skrevet i all ydmykhet. Jeg er en av Norges beste rappere. Om man liker sjangeren meg og gjengen min opererer innenfor, er en smakssak, men spør folk med peiling og de vil si at jo, A-laget er dritbra. Grunnen til at jeg sier dette i denne sammenhengen er for å påpeke at jeg kan faget mitt, ergo jeg hadde noe på det debattpanelet ågjøre -som representant for utøverneav sjangeren som skulle settes under lupen.For å opprettholde kjønnsbalansen(sukk)i panelet hadde FETT invitert en kvinnelig rapper. BRANFAKKELALARM: Det var krampeaktig gjort, da det ikke finnes noen norske, kvinnelige rappere som virkelig kan faget sitt. Det er nok en ung jente der ute akkurat nå som kommer til å sette mange skap på plass en gang i framtiden. Men ikke nå, virkelig ikke nå.FETT dro innen ung dame ved navn Mari Røsjø.Hvem? Ja, akkurat. Mari, om du leser dette# det var stygt gjort av disse damene å sette deg i et panel du ikke hadde noen forutsetninger til å fungere i. Ikke ta noe av dette personlig. Men Mari, Mari, Mari… Hun er et totalt ubeskrevet blad i norsk rapsammenheng. Hennes CV består av et par låter laget med de kommunistiske propagandabandene Hank & Mari og Røde Sauer. I dag er hun mest aktiv som medlem i den nok såradikale ungdomsbanden Rød Ungdom. Hun har også dreadlocks.Det er nesten som hun er spesialdesignet i et laboratorium kun for å irritere meg.Alt jeg trengte å gjøre for å kødde med henne i N&D-intervjuet var å kalle henne en “kommunist-rappedame med dreadlocks”. Dettesynes FETT var ufint. Nåja, hun er en jo faktisk en rappende dame med dreadlocks og medlemskap i Rød Ungdom. Av og til er sannheten vond,litt morsomogoverraskende klisjé.

Men hvorfor angripe stakkars Mari da, Vågard?Vel, la meg først få påpeke hvor frekt det er av FETT å invitere henne som en representant for utøvende norske rappere. Hun kan ikke rappe, har ingen musikalsk forståelse og ingen anerkjennelse innad i noe som helst musikkmiljø eller bransje. Å invitere noentil å sitte i et debattpanel fordi de harriktigkjønn er faen meg ikke riktiggjort.Det er som å invitere en erfaren kunstner til debatt i samme panel som tanten din,fordihunmaler akvareller av utsikten på hytten.Marismanglende anerkjennelse har ingenting med kjønn å gjøre. Det handler utelukkende om mangel på talent.Huner voksen, og i følge Google har hun rappet lenge. Uten å bli bedre. For å si det på hiphopsk# eyo, FÅKK det dritet der.

Men, Vågard,du kan da ikke angripe henne fordi FETT-damene inviterte henne? Nei, så klart ikke. Men jeg kan angripe henne (riktig nok mildt, saklig og humoristisk – som i N&D) fordi hun prøvde å dra navnet mitt ned i den mannsjåvinistiske sølen ved å fare med hvite løgner. “Men jeg må få si at A-laget-videoene er ganske drøye da”, sa hun lett leende, delvis henvist til publikum, delvis henvist til meg. Hun var tydelig fornøyd med å ha satt meg på plass. “Jasså? Da vil jeg gjerne spørre hvor mange videoer du har sett med oss?”, spurte jeg nysgjerrig. “Eh, er ikke helt sikker, men det må minst være tre”, svarte hun.På denne tiden hadde A-laget ÉN musikkvideo, hvorden enestemed lite klærvar mannen Sexy Ass GirsonFelix dos Santos DiasPRIKK PRIKK PRIKK.Er det smålig av meg å henge meg opp i sånt? Nei, for den slags løgnbasert retorikk ødelegger enhver debatt, og er tyyyyyypisk for folk som bekjenner seg til totalitære ideologier. For å si det sånn,JEGanstrengte meg hardt for å være saklig den dagen, og når jeg ble møtt av løgner og anklager ble jeg sur.

Men hun var jo bare en forvirret jente. Resten av panelet bestod av hiphop-journalist Øyvind Holen. Et klokt valg. Øyvind representerte den kunskapsrike hiphopnerden som kunne berike debatten med gode perspektiver og fakta.Siste mann,Jo Morten, the artist formerly known as Whims, var en trivelig kar som jo faktisk har hatt en slags rapkarriere. Vi snakket og koste oss, og det er vel her FETT finner grunnlag for å kalle meg løgner. Jo Morten uttaltenoe omat damer som liker BDSM har blitt programmert av samfunnet til å like nedverdigende sex. Han har i løpet av dageni daggjort meg oppmerksom på at han ikke mente dette, og at det han har prøvd å si er at større, mer generelle seksuelle mønstre kan være samfunnsprogrammert. Ergo er det to folk som har snakket forbi hverandre på tampen av en debatt. Dette er ikke grunnlag nok for å gå utoffentlig og kalle meg løgner, FETT!Jeg personlig mener folk ikke bør tenke så mye på hvorfor de liker det de liker, og hellerbarebør pule. Men det er jo ikke et veldig bra utgangspunkt for debatt.

Så var det disse kulturimperialistene da.Kulturimperialismeer, i følge Wikipedia,en kulturs dominans over en annen.Så, ja, det er kanskje feil begrep å bruke på disse menneskene. Kulturprosjektører skal jeg kalle de fra nå av. De er folk som ser på en annen kultur og prosisjerer sin kulturs holdninger over på denne fremmede kulturen, uten å vise den respekt nok til å virkelig sette seg inn i den. På denne måten vilalt i den fremmede kulturen som bryter med kulturprosjektørens kulturs gjeldende normer framstå som mye mer svart/hvitt-problematisk enn det er. Fattigdom, rasisme ogkjønn. Til og med en flåsete kar som meg ser at dette er vanskelige tema. Når premissene i debatten i tillegg var det problematiske synet på kvinner innen mainstreamhiphoppen ble jeg oppgitt. Mainstreamrap domineres i dag av balleløse, unge menn som snakker om joggesko og grining over lett fordøyelige beats.Problemstillingen er ikke lenger relevant for mainstreamrap. Den er derimot relevant for mitt kompetansefelt – beinhard gangstashit.Når jeg prøvde å dra debatten i den retningen ble jeg møtt med en halvspydig kommentar om at man ikke var her for å diskutere nisjene innenfor rap. Åkej, fåkk deg, ikke inviter meg da!Chirag kan sikkert fortelle dere masse om hva poprapperne i USA driver med om dagen. I tillegg er han brun, sådascorer dere noen PK-poeng der. WUHU!

Gangstarapen er den moderne bluesen. Den beskriver den undetrykte, sinte svarte amerikanske mannens liv. Mannen som i mange tilfeller ikke har begreper til å forklare eller analysere sin situasjon på en måte som gjør at norske kvinner som vanker på Litteraturhusetfår en forståelse for hans syn på verdien av menneskeliv generelt (sitt eget og andres), kvinner, autoriteter, rase, penger og masse andre viktige faktorer i hans liv. Når man debatterer han, og hans musikk, ut i fra en forutsetning om at våre fine, norske sosialdemokratiske verdier kan brukes til å forstå marginalisert ungdom i New Orleans viser man ingen respekt for hans virkelighet, og viktigst av alt – null respekt for hans kreative uttrykk.Arrangører, og i stor grad publikum, som ikke har noen særlig kjennskap til amerikansk rap, eller svart amerikansk kultur og historie,burdefår en innføring i dette. Ellers blir det fort “Å nei, han omtaler damer som eiendeler”. Ja, det er fælt, det. Han omtaler også penger som det endelig målet med livet, og alle som er i mot ham som legitime mål for grov vold. Det er vel heller et generelt problem med menneskesynet innenfor sjangeren gangstarap, enn det er et kjønnsproblem. Problemstillingen kjønn blir i denne sammenhengen kun en del av et større problem. Og dette større problemet kan ikke diskuteres utenbakgrunnskunnskap.

Så når en liten klikk damer, for tilfellet uten relevant kunnskap, uttaler seg bastant om en fremmed kultur, uten å sette seg inn i den, ja, da vil jeg si at de sitter å akker seg over “de dumme negrene i USA”.Så klart med noen kjempestilige ord.Og DET er faktisk skikkelig kjipt gjort, det!

- Vågard Unstad

Sandviken, Bergen

11. april 2012

PS. Jeg kalte dere verken OTTAR-feminister eller 1500 kronersvibrator-feminister. Det var dere somtolket det som rettet mot dere. Jeg er en beskriver, og de to typene feminister jeg beskriver der er reelle. Det vet dere, for førstnevnte ødelegger for dere, og sistnevnte… vel. Om dildoen passer…