Galleri Opdahl åpner igjen

Publisert 9. Mai 2012

­– Viskal gjøre det litt løsere denne gangen, med utvidete åpningstider og lavereterskel for å stikke innom, sier Monica Berntsen.

Sammenmed Arve Opdahl gjør hun Galleri Opdahl klart til gjenåpning. Første gangNATT&DAG var på besøk ble vi møtt av en truck i destruksjonsmodus og ensterk mann med slegge. Denne gangen er det roligere. Malingen har tørket, ogdet monokrome visningsrommet signaliserer høykultur ala kunsthall. GalleriOpdahls form for gallerivirksomhet er unik i oljebyen.

Hvor fett er det å selgesamtidskunst til siddiser?

–Majoriteten av samlere er lokalisert i Oslo-regionen. Her er i distriktet erdet anstrøk til samlere. Problemet i småbyer som Stavanger er de sammeutfordringene som gjelder for alle i perifere byer. Samtidskunst er gjernelokalisert rundt de store institusjonene. Det er en del folk som har tjent myepenger i Stavanger. Kunsten kommer gjerne på et senere punkt, etter atprimærbehovene er fylt.

Tradisjonelt sett er detstreit å selge kunst som er malt på et lerret eller ei treplate …

– Vimå få folk til å tenke at samtidskunst er mer enn et maleri eller etveggarbeid. Når barrieren er brutt én … Det er opp til oss å introdusere potensiellesamlere for verk som kan skape en spenning i hjemmene til folk. Slik kan delære å se på en annen måte. En må våge å bruke penger på noe som kanskje eruforståelig.

I en by som blir stadigrikere reduseres kunsten ofte til interiørdesign. Å selge samtidsinstallasjonertil nyrike olje-japper må da grense mot masochisme?

–Kunst skal ikke passe. Kunst er en synliggjøring av verdier. Den skal skape enatmosfære i et hjem som er annerledes enn et interiør. Kunsten skal være enbærer av verdier som de i huset kan identifisere seg med. Det sier noe om degsom person, når du velger å bo med noe utfordrende. Det er de modigste som tørå utsette seg for det.

NATT&DAGliker både monokrome flater og reduktive former, men skjønner hvorforutepilskongen foretrekker figurasjon og foto. Kanskje er evnen til å sette prispå samtidskunst noe du er født med.

Noen er flinke ifotball, mens noen kan forståsamtidskunst?

–Kunst må leses. Du må først begynne å omgås samtidskunst mye. Mange snur i dørahvis de møter samtidskunst som kommuniserer noe de ikke forstår eller liker.Det en må forstå er at kunst virker langsomt, og prosessene kan overføres påannen læring. Å løse kodene er komplisert. En må investere tid. Vi må øke denfelles kompetansen på samtidskunst. Det er altfor mange som ikke kan noe. En målese bøker og gå på utstillinger. Flere mennesker må delta aktivt, og lære seget språk så man kan kommunisere. Å si at dette forstår jeg ikke, eller detteliker jeg ikke, er for enkelt.

Hva er suksess for GalleriOpdahl i Stavanger?

– Nåhar jeg drevet på i tjue år, og helt oppriktig har jeg i det siste merket atdet er et skifte på gang. Det er derfor vi satser så betydelig én gang til. Viskal tilby et betydelig bibliotek, by på omvisninger og forklare mer enntidligere. Men vi kan ikke gjøre det alene. Jeg er fornøyd dersom folk begynnerå bruke oss, og jeg håper at suksessen kunstnerne har hatt i utlandet kanfortsette. Nøkkelordene er kontinuitet, utholdenhet og deltagelse. Gallerietblir i hvert fall en praktfull arena for å vise kunst.

Dastavangergalleriet sist ble lagt ned, var det driften av Galleri Opdahl iBerlin som ble prioritert. Når stavangerutgaven åpner på nytt er det en tysksamtidskunstner som blir presentert.

–Bettina Buck tar for seg det klassiske problemet: sokkelen, og kommer til åtrekke linjer tilbake til Rodin, som er en av tidenes viktigste skulptører.Utstillingen er på mange måter en typisk samtidskunstutstilling, hvor en tarutgangspunkt i et klassisk tema og bruker sin samtid, kunnskap og referanser. IStavanger blir dette en ekstrem utstilling fordi det er fremmed. I Berlin haddedet vært helt greit.

Hva er det som er såtiltrekkende med Berlin?

–To enkle grunner: Det er verdens rimeligste hovedstad å etablere seg i, og deter et utrolig stort utvalg i gode utstillinger. Berlin er en kulturellkunnskapsbase. Det er omtrent 600 gallerier i Berlin, og i alle fall 30.000 utøvendekunstnere. Summen av det som bys frem er så mye at en nesten ikke kan unngå åøke kunnskapen ved å være der og delta aktivt. Stavanger har muligheter somnesten ingen andre har, men vi mangler dristighet.

Hva mangler vi mangler hertil lands?

– Deter for få støttespillere til å slå gjennom på den virkelig store arenaen.Galleriene er for fattige, museene er for fattige og samlerne har ikke vært derlenge nok. Summen av alt er uheldig. Kunstnerne våre gjør seg ikke bort. De erdyktige nok. Problemet er at en ikkehar krefter eller penger til å holde ut. Kunstnerne får ikke den oppbackingensom trengs for å nå helt til toppen. Dette handler primært om en langsiktigheti arbeidet. Talentet hos kunstneren må være tilstede, men man må også væretilstede og bli vurdert av og blant de aller beste.

Galleri Opdahlåpner (igjen) 11. mai, med utstillingsåpning fra klokken seks til ni. Adressener Haugesundsgata 8 iStavanger. Bettina Buck er første utstiller, og Opdahl beskriver det som enklassisk samtidskunstutstilling med primært tredimensjonale verk. Utstillingener åpen frem til 20. juni.