Hip-hop og klasseperspektiv

b
a

Hip-hop teater, glitrendeoverklassemuffins og kulturell kapital. Cici Henriksen er litt opptatt av detklasseperspektivet.

Cici Henriksen skal bruke 2013 på åsette seg inn i hip-hop-teater, men før den tid spiller hun Snehvit i Prinsessedramapå Trøndelag Teater. Vi huket tak i henne for å fremføre noe fint foranvideokameraet vårt. Hun valgte et utdrag fra sitt egetproduserte stykke DenElskede som er blitt spilt i Trondheim, Sarpsborg og på legendariskeNuyorican Poets Café i New York. Du kan se det ved å scanne QR-koden på dennesiden.

Hei Cici, fortell oss omDen Elskede!

– Det er en forestilling jeg har lagdselv, men teksten er skrevet av en svensk dramatiker som heter Lisa Langseth.Det handler om ei jente som gjennomgår en kulturell klassereise, og detutdraget jeg fremførte her er litt den opplevelsen jeg hadde med teater førstegang jeg var der.

Hvordan kjenner du degigjen i teksten?

– Jeg er vokst opp i Sarpsborg ogjeg er vel, jeg vet ikke, middelklasse? Mamma var flyvertinne og pappa varpol’ti, jeg fikk moped da jeg var seksten og har drukket hjemmebrent sidensjuende klasse. Vokst opp litt der, hvis du skjønner. Man merker at dramatikkensom skrives for det meste er middel- og overklassen som skriver for middel- ogoverklassen, og det er jeg litt lei. Det er noe annet i meg, den lilleSarpsborgharryjenta i meg. Jeg liker den jenta. Man ser ikke så mye avharrykulturen i teater i Norge i dag, men med en gang man sier det, begynneralle å prate om “ja, men skal man bare gi folket det de vil ha?”, og jegsnakker ikke om revy eller noe sånt, bare noen andre stemmer som sier noeannet.

Er det tematikken i detsom skrives, eller er det teaterspråket?

– Det er vel begge deler. Det mesteav tematikk som går på klassereiser i den dramatikken jeg har lest, går ut påat man skal redde arbeiderklassen fra det forferdelige livet de lever. Det jegliker med teksten her er at den sparker i begge retninger. Den gir ikke noesvar til slutt om hvilket liv man bør leve. Teksten handler om kulturellkapital og hvor mye makt som ligger i det, om jentas møte med en dirigent sommisbruker sin kulturelle kapital. Han kan bruke alt han vet om klassisk musikksom dirigent, hans klassiske arv som han har vokst opp med, til å lure hennetrill rundt fordi det er så abstrakt makt. Hva man vokser opp med har så mye åsi for hvilket grunnlag du har for å forstå kunst, og hva man hører eller serpå har mye med klasse å gjøre. Noe jeg liker og har lyst til å gjøre er å fåteater til å bli mer som konsert. Med en gang du går over terskelen inn påteateret er det så mange uskrevne regler. Når man drar på konsert eller kino såtenker man ikke “hva bør jeg ha på meg?”. Mange av mine venner som ikke drivermed teater til vanlig har spurt “må jeg pynte meg eller, når jeg skal påteater?”. Nei, du trenger ikke det. Folk slenger ikke innom på teater sånn somman gjør på kino, med mindre man har gått mye på teater og skjønner at man kanslenge innom.

Nå skal du spille i Prinsessedrama,som på Trøndelag Teaters nettsider beskrives som postdramatisk dekonstruksjonav maktstrukturer og kjønnspolitikk …

– Vi må nerde for at vi skal utvikleoss, og det er nerding vi driver med når vi lager teater for teaterfolk. Nå erdet Hilde Brinchmann Børresen som har regi, og hun er opptatt av at denneteksten, som til tider er way out there, også skal komme over til den vanligeteaterpublikummer gjennom tydelige situasjoner. Vi kommer til å dele opppublikum i prinser og prinsesser, menn og kvinner. Sånt liker jeg. Det er dervi har muligheten innen teater til å være noe annet enn film, ved å gi publikumfølelsen av at de faktisk er der og kan påvirke og bli påvirket avforestillingen. Live-feelinga er viktig for at teateret skal overleve og gipublikum noe annet enn hva film gjør.

Det sies at det går flere kvinnerenn menn på teater, hvordan vil det påvirke denne forestillingen?

– Det blir jo veldig gøy! Åh, jegelsker det, hvis det da ikke er noen på mannesida og det egentlig skulle væreen tekstbit rettet dit, hva gjør vi da? Jeg vet ikke om det gir noe at detfaktisk ikke er noen der, det blir en spennende utfordring. Og om det i tillegger sånn, ah, der sitter det én og han sover … Det kan jo hende! Da jeg jobbetmed Jonas Corell Petersen på Tro, Håp og Kjærlighet fikk jeg blod påtann i forhold til det å bruke publikum aktivt og ikke late som de ikke er der.Det vi gjorde der med blikk-kontakt med publikum, kommenterte om mobiltelefonerringte, hysja på dem om de lo, det liker jeg.

Du har fåttkunstnerstipend!

– Statens kunstnerstipend,arbeidsstipend for et år. Juhu! Kjempegøy.

Hva skal du jobbe medda?

– Da skal jeg fordype meg ihip-hop-teater, blant annet. Det begynte egentlig med Den Elskede, hvorjeg samarbeidet med Erik og Trond fra Gode Ord Dør Sist, og Erlend Smalås ogTruls Lorentzen på kontrabass og gitar. Jeg likte den kombinasjonen veldiggodt. Det var i forbindelse med det, jeg ante ikke hva hip-hop-teater var, såjeg googla litt og fant New York Hip-Hop Theater Festival, søkte stipend for ådra til New York og se noen forestillinger, dra på poetry slams, spokenword-arrangementer og sånne ting. Det var noen år siden, og siden har jeg barefortsatt.

Kan du beskrive hvahip-hop-teater er?

– Det finnes forskjelligedefinisjoner. De fire elementene innen hip-hop må være representert iforestillinga# graffiti, breakdance, MC- og DJ-ing, men regler er til for åbrytes! Også kan man legge til et femte element, som er hele hip-hop-kulturen.Men som sagt, dette er det jeg skal bruke hele neste år på å fordype meg i.Apropos klasseperspektiv, det jeg synes er så gøy med de tekstene er at som jegsa så er det vanligvis middel- og overklassen som skriver for middel- ogoverklassen, og her er det en sjanger som har kommet fra et annet sted. Detfinnes jo hip-hoppere i alle klasser, i Norge også, men det startet hosarbeiderklassen som begynte å skrive på rim og rytme, noe som er dritvanskeligegentlig, og så kombinerte dette med teater, som er en overklasse-kultur. Nårman kombinerer dette kan man kanskje nå litt bredere, og mye av det som kommerderfra er jævlig gode historier. Det er noe som var gøy med Den Elskede,flere av de jeg kjenner som ikke er så vant med hip-hop sa til meg at “det varjo fine tekster jo! Jeg har aldri likt rap eller hip-hop jeg, men det varveldig bra tekster og det gjorde at jeg hørte tekstene på en annen måte.” Baredet at man går inn for å se en teaterforestilling gjør at de som ikke er vanttil den sjangeren kanskje hører mer på ordene. I det man går inn på teater sålytter man til tekstene på en annen måte enn når man går på konsert, og man serpå en annen måte enn man for eksempel ser på dans.

Den Elskede har forestillinger på Oslo Nye Teater – Teaterkjelleren onsdag 6. februar og fredag 8. februar kl 21 og lørdag 9. februar klokken 17. Med seg har Henriksen med seg rapduoen Gode Ord Dør Sist som ble nominert til Årets Navn 2012 av NATT&DAG i Trondheim.