Skilpaddemannen

b
a

Dette er toår siden. Selim og Verk, bergensrapperen som også har vært på forsiden av denneavisen, er oppe i Muséhagen (som Selim sier: “kanskje mitt favorittsted iBergen”) mellom Olaf Ryes vei og Haakon Sheteligs plass. Ja, det er forrestenen dame med også. De sitter og chiller ved den ene dammen da en skilpadde heltplutselig gløtter opp mellom noen liljeblader og hiver etter pusten. Det er somom den ber for sitt liv. Det er venninnen som først får øye på den. Hun skrikeropp, hadde aldri ventet å se noe slik:

Jeg ville holde igjen. Det var lenge jeg ikke følte meg klar.

– Skilpaddenvirket helt desperat, sier Selim.

– Noenjævler må ha kastet ham uti der. Hvem er det som gjør slik? Noen tror atskilpadder trives best i vann, og det er sikkert mange som gjør det, men de harikke gjeller. Jeg tror iallfall ikke det.

Heldigvis beholdtVerk roen. Han visste råd. De måtte finne et slags fosterhjem til denneskilpadden, som forresten var dritsvær, kanskje 30-40 centimeter lang. De ringtepolitiet: “Hei, vi har reddet livet til en skilpadde. Vil dere ha den?”.

– Menpolitiet bare: “Eh, nei. Vi har ikke mulighet til å sende noen patrulje nå.Ring Akvariet!”

De ringteAkvariet på Nordnes. Drittsekkene tok ikke engang telefonen.

Så hvaskjedde? Hvordan gikk det til slutt med denne himmelsendte skilpadden som påuransakelig vis befant seg midt i Muséhagen, desperat kavende i et liteblomsterbasseng, rett foran øynene til to av byens fremste rappere? Var detskjebnen som hadde besøkt dem? Tok de ham til seg og adopterte ham? Levde delykkelig alle sine dager? (“er du klar over hvor gammel en skilpadde kan bli,eller?”). Kokte de en god suppe på den?

– Jeg menervi bare leverte den på dyrebutikken på Galleriet eller noe. Er det ikke endyrebutikk der?

Var detalt? Hvorfor bruker så mange spalter på en historie som ikke går noe sted? Jo,fordi Selim stadig kan identifisere seg med denne skilpadden, hvor den nå enner. Slik skilpadden til slutt tar innersvingen på haren, har nemligogså Selim valgt å skynde seg langsomt. Selv om han for lengst – viagjesteopptredener og små improviserte øvelser her og der – har overbevistBergens konsertgjengere og youtube-affecionadosom at han er blant byens desidert beste rappere (sjekk for eksempel ut låta“Stereotypisk” der han, for å si det litt forsiktig, outshiner mekkeren ganske voldsomt), er det først nå at denoffisielle utgivelsen er klar: EP-en “Dødsforelsket” som slippes i september. Hvorfordenne somlingen? Det handler særlig om to ting, sier Selim. Kvaliteskontroll ogmodning.

– Jeg villeholde igjen. Det var lenge jeg ikke følte meg klar, eller god nok. Jeg synesikke at kvaliteten riktig var der. Også var jeg litt usikker på om jeg skullespesialisere meg eller prøve tusen forskjellige ting først – og så finne ut hvajeg ville. Det tok også en del tid før jeg skjønte hvor viktig musikk var formeg, hvor stor del av livet mitt den var. Da friket jeg litt ut, for da forstojeg at det ikke var noen vei utenom: jeg måtte bli musiker. I ettertid har jeghatt konserter med folk som er lærere på Griegakademiet og sånne ting. Da stårjeg der og tenker: Åssen i helvete har jeg fått til dette? Jeg må ha hatt syktflaks, tenker jeg. Jeg føler meg uansett heldig og privilegert, hva er det mansier? At Bergen er Europas tredje beste musikkby? Det er iallfall et sykt bramiljø. Nesten alle vennene mine driver med musikk på et eller annet vis.

NATT&DAGer flue på veggen. Vi skal henge med Selim en hel formiddag og nå skal han væregjest på programmet Jazzsonen på studentradioen. “En naturlig gjest”, forklarerprogramlederen. “Siden Selim er byens mest jazzete rapper”. Med seg, på enhalvakustisk el-gitar fra 1982, har Selim fått følge av jazzgitarist (og JustinHawkins-lookalike, du vet(?), han vokalisten i Darkness) Johannes Bramness Vaage.Sammen skal de fremføre “Verden går rundt” live i studio, EP-ens mest jazzetespor og låta som forsikret Selim om at han kanskje hadde noe å fare med i dennemusikkbransjen likevel (“Hm, dette er bra, tenkte jeg da den var ferdigskrevet.Spesiell. Dette kan jeg stå inne for”). Men først skal de snakke litt omThelonious Monk, Ben Riley, genibegrepet, legalisering av hasj og det nyeinitiativet til Thorvald Stoltenberg i den sammenheng. Det er da tross alt etjazzprogram. “Rap er litt som jazz”, forklarer Selim, som også figurerer i fusion-trioen(rap+jazz) Selim-Bitustøyl-Skarbø (sistnevnte er NATT&DAGs jazzskribent).

– Rap og jazz er ærlig og ufarget,sier programlederen som heter Andreas Hammersvik.

– Flowen og rytmen kan også være lik.En god rap kan minne om en trompetsolo i jazz.

– Flowen og rytmen kan også være lik. En god rap kan minne om en trompetsolo i jazz.

Noen tingdu kanskje ikke visste om Selim: Han ønsker å skrive tekster “som selv nordmennkan relatere til”, hans musikalske oppvåkning er knyttet til Guns ’n Roses, hanog resten av familien hans flyktet fra Bosnia til Norge i 1993 (“til Salhus, avalle steder”). Han har fullført to års utdannelse i filmklipping ved Noroff(“vurderer å ta sisteåret i utlandet, men jeg vet ikke. Jeg mener: du trengeringen bachelor for å lage film. Jeg lager musikk, og jeg har ingen utdannelse idet”). Han har en storebror (“men det er min mor som er helten min, den pågangsviljen”), han har deltidsjobbpå en fritidsklubb i Åsane der han blant annet holder oppsyn med noenfunksjonshemmede barn og arrangerer graffitikurs for kidsa i 5., 6. og 7.klasse. Faren hans synger i det bergensbaserte balkankoret Nostalgia.

Han gikk påLanghaugen videregående skole, blant annet sammen med Kaspar i Nabovarsel,selskapet som nå har signet ham. Han bor for tiden hjemme hos foreldrene påNesttun (“for å spare penger”). >-tegnet i låttittelen “Weed > NAV” skal ikke, som NATT&DAG førsttrodde, leses som en pil, altså slik å forstå at utstrakt hasjrøyking er ensikker metode for å ende opp på NAV, nei, >-tegnet er hentet framatematikkens verden og betyr “større enn” eller “overlegen”. Budskapet eraltså, i korthet, at det er bedre å selge tjall enn å nave. Så vet du det. En siste ting: Selim er ikke så veldig fornøydmed artistnavnet sitt. Han variallfall ikke det, og nå er det uansett for sent å skifte.

– Først hetjeg bare Action Man. Det begynte litt som kødd, men så ble det liksom sittende.Folk kom liksom bort og bare: “Ey, er ikke du Action Man?” Etterhvert fikk jegheldigvis klemt inn Action the Man,for å understreke det med mann. Forjeg er bare en mann, en mann som handler.

Radiosendingener over (sendingen ble avbrutt av neste program på sendeskjemaet og kom til en noebrå slutt siden programlederen helt glemte klokka), vi tusler ut i sola. Selimforeslår at vi setter oss i Muséhagen. NATT&DAG har forhørt seg hos naboentil Selim og blitt fortalt at familien hans pleier å samle seg til felles sangi hagen. “Utrolig trivelig”, presiserer naboen.

– Sevdah,forklarer Selim.

– Det ernoe som heter sevdah på bosnisk. Deter ikke noe godt ord for det på norsk, men du kan si det rommer alle desterkeste følelsene. Det er et begrep for hele den pakken der: Sjelfulllidenskap, dyp kjærlighet. Gamle, bosniske folkelåter, fulle av sevdah, det er det vi synger, særlig minfar. Jeg husker da jeg var liten, da likte jeg det ikke. Foreldrene mine spiltedet hele tiden, så jeg ble veldig lei. Dessuten kunne jeg ikke relatere til detde sang. Jeg skjønte ikke så mye av det. Det er snakk om veldig voksne følelser,men nå har jeg begynt å skjønne litt av greiene. Det tar bare litt tid.

EP-en “Dødsforelsket”slippes på Nabovarsel 31. august. To singler er tilgjengelig påsoundcloud.com/nabovarsel