Skjærsilden

b
a

Himmel eller helvete? Vi dro på pilgrimsferd til Tsjekkia og mistet oss selv på Sensation White.

Taxisjåføren ligger jevnt i 140 inn mot sentrum. Han girfaen i røde lys, han får ikke betalt for å vente på at det skal bli grønt.Turen som andre veien tok tjue minutter med buss, går nå på fem. Han hiver seginn i svingene og sneier betongvernet og andre biler flere ganger, før hanbråstopper ved det som visstnok skal være den beste klubben i byen – ett hull iveggen i en industrigate.

“Det blir 3000 Koruna.” (rundt 1000 norske kroner, jou.anm.)

N&D: “300? Fett. Vi tar det cash. Her.”

“Nei nei nei. 3000 koruna.”

N&D: “Hahahaha.”

“3000.”

N&D: “Det er det ikke.”

“Forstår dere ikke? Prisen er 3000 koruna. Taxi koster 3000koruna.”

N&D: “Du tuller.”

“Nei … this is special taxi … transformers … taxi … nei,Sensation. Sensation-taxi. Kan dere betale?”

N&D: “Vi betaler ikke deg en halv månedslønn for en korttur. Du ripper oss.”

“Ok. Jeg lurer dere? Ok. Da har vi et problem. Dere kan ikkebetale? Ok. Jeg skal ta noen telefoner til noen kompiser, og så får vi bare sehva som skjer. Jeg vet ikke.”

Spol tilbake åtte timer, i en Ishockeyhall i Utkant-Praha,stedet vi tok taxi fra. En gigantisk roterende hvit metallblomst reiser seg oppfra gulvet. 20 000 mennesker, alle kledd i hvitt fra topp til tå, strekkerhendene i været og skriker. Billige silikonimplantater og falmedetribal-tatoveringer glinser i lett duskregn fra taket. Folk stimer ut på gulvetfor å komme seg nærmest mulig blomsten i midten. Det rasler i glowsticks ogbillige vesker. Lyset dempes, hallen sitrer av forventning.

Sensation er et klubbkonsept utarbeidet av det nederlandske eventbyråetID&T, kjent for høyt påkostede housefester med streng dresskode, hvor allemå gå kledd i helhvitt. Siden oppstarten i Nederland i 2000 har over en og enhalv million mennesker deltatt på et Sensation-arrangement. I utgangspunktetvar arrangementet kun å finne i Amsterdam, men de seneste årene har ID&Tarrangert Sensation i en rekke land, der i blant Norge. I år arrangeresSensation i Telenor Arena 15. september, i regi av ID&T og Atomic.

To mindre metallblomster ut mot sidene av hallen blir nåbelyst, de begynner å spy ut vann og fyrverkeri fra kronbladene, før engebrokken kvinnelig robotstemme overdøver bråket:

– I am here ina world of duality. A world shaped by memories and dreams. Discovering theseven steps to fulfilment. Released, one by one, in one night. No past, nofuture, celebrating the now. Welcome to … innerspace.

Pause. Merfyrverkeri. Mer vann. Stemmen kommer tilbake.

– This year’sshow takes the audience on a spiritual journey to wakening on all levels ofbeing. Raising the excitement step by step through seven intense experiences.Inspiring them to focus on the moment of now. Guiding them to a collectiveawareness in all its beauty. Presenting their own … inner … SPACE..

I blomsten imidten av hallen dukker det opp en mann, kledd i hvitt, med hvitmalt hode. Hanstrekker hendene i været og jubler. Ansiktet hans vises på gigantisketv-skjermer på hver sin side av hallen. I duskregnet fra taket, som nå omgirham i en sirkel, staves “Mr. White” ut i meterhøye bokstaver. “Wooow” kommerdet fra sidemannen min, som nettopp kom styrtende nedover tribunen med to glass1/3 Möet, 1/3 Vodka og 1/3 Red Bull i hånda – kveldens weapon of choice.

Vi er på Sensation White, eller Sensation Innerspace, ellerbare Sensation, jeg er fortsatt ikke helt sikker. Ikke nok med det, vi er påSensation i Tsjekkia. Landet hvor alle klærne du brukte for ti år sidenfortsatt er veldig fine. For å sikre at ingen faller av allerede nå, her er deharde fakta: Sensation er et omreisende klubbkonsept som ble startet opp av detnederlandske eventbyrået ID&T i år 2000. I utgangspunktet var ideen enkelnok, gigantiske og høyt påkostede ravefester i Amsterdam ArenA. I år 2000 dødeinitiativtager Miles Stutterheim i en bilulykke og ideen ble enda enklere.Broren Duncan bestemte at på neste års fest skulle alle gå kledd i hvitt for åhylle avdøde Miles (som hadde en forkjærlighet for hvite klær). Det fenget, for40 000 møtte opp på Sensa- tion i 2001, 80 prosent av de kledd i hvitt. Sidenden gangen har Sensation ekspandert og ekspandert (minus litt rufs på midten av00-tallet) og i fjor kom festen til Oslo for første gang. I år blir Sensation åfinne i 18 byer, og for første gang i Asia og USA. En avhopper med navn SensationBlack, eller bare Black, eksisterer også, men denne har ikke nådd den sammepopulariteten.

Det er White som gjelder, nemlig. “Be Part Of The Night -Dress in White” som slagordet lyder. Hvert år utformer ID&T, selskapet bakSensation, nye konsepter med variasjoner rundt samme tema. Årets er“Innerspace”. En representant fra ID&T vil gjerne forklare meg ideen i detMr. White, kveldens første DJ, mannen i blomsten, tar på seg hodetelefoner(ikke hvite!) og stiller seg ufokusert opp ved noen cd-miksere.

– Innerspace. Det handler om rommet du har inni deg. Klubbendu har inni deg. Vi ønsket å utforske det rommet, sier han.

Hahaha. Har vi betalt 65€ for å klubbe inni oss selv?

– Dere har ikke betalt noe som helst dere.

Touché. Vi er her fra Norge i opplysningens ærend, trygtplassert på en VIP-tribune med neongule VIP-bånd på armen, som hever oss overden jevne tsjekker nede på dansegulvet, som nå er i full bevegelse ettersom Mr.White har satt i gang med noen under middels tech-house-greier. Han kunne spilthva som helst, etter 30 minutter med dramatisk fyrverkerioppbygning sluker crowdendet rått. På VIP-tribunen er vi flankert av en velkonstruert blanding avnordmenn som skal sende gode vibber om Sensation tilbake til moderlandet.Utelivspersonligheter, årets Paradise-par, en fortsatt aspirerende glamourmodellog en lankete Se&Hør-fotograf, de er her alle sammen, kledd i hvitt. Jeghar prøvd å berge meg med en lånt Fred Perry- skjorte, men det gjør bare vondtverre. Vi ser helt dustete ut, men det er likt for alle.

La oss gå tilbake enda noen timer. Fly fra Gardermoen tilPraha. Overvekt av tsjekkere på helgebesøk hjem for å treffe dama, men påseteraden bak meg sitter tre rogalendinger i sin beste alder, en av de erallerede kledd i hvitt. De ønsker å forklare meg hvorfor alle burde oppleveSensation.

– Greia er da, og dette kan du bare ta opp på recorderendin, at på Sensation White så er alle kledd i hvitt, ikke sant?

– Det er den beste delen. Når alle er kledd i hvitt så erdet jævlig lett å se hvordan damene ser ut. Det er som du har røntgenøyne, ogdu har 2000 damer å stirre på. På Sensation Black blir jo valker og alt muligdritt skjult under klærne, så du risikerer å ende opp med en skikkelig kutilbake på hotellet. Det skjedde meg en gang på Black, og det var helt jævlig.Derfor er White mye bedre.

Det er den beste delen. Når alle er kledd i hvitt så er det jævlig lett å se hvordan damene ser ut.

Mannen allerede kledd i hvitt tar ordet.

– Vi drar hvert år. Jeg bare forteller kona at jeg skal påkonferanse med jobben. Haha, hun skjønner ikke en dritt. Vi begynte vel rundt2002 … nei, 2003 tror jeg, når det bare var i Amsterdam. Det er best når det eri Øst-Europa – folk tar jo helt av. Her nede kan vi gjøre hva vi vil uten atnoen bryr seg. Vi var i Oslo i fjor, men det var ikke helt det samme. Folk skaldrive å analysere ting, i stedet for å bare gi faen. Jeg tror ikke folk slappetav nok.

– Og sikkerhetenvar dritkjip, skyter sistemann inn.

– Men vi drar i år også. Det er jo Sensation.

Vel tilbake i Ishockeyhallen er sikkerheten alt annet enndritkjip. Glamourmodellen henger over rekkverket på VIP-tribunen med en flaskeMöet i hånda. Det er fem meter ned til Tsjekkerne på gulvet under. En eim avweed, Axe og fosfor henger over hele stedet. I begynnelsen er toalettkøenelange, lengre enn køene til glowsticksboden, men etterhvert fyker det hvite linjeropp i nesene på VIP-bordene og ute i crowden også. Sikkerhetsvaktene napper taki en tilfeldig stakkar en gang i timen for å statuere et eksempel, men stortsett står de og ler mens tsjekkere og turister tumler rundt. Det sier vel segselv at det krever sin andel kjemi for å få folk til å kle seg i helhvitt.Sensation har visstnok nulltoleranse, men googler du Sensation White er 50 prosentav treffene forumtråder om hvordan du kan smugle litt greier inn i kroppensmange åpninger. Eller du kan gjøre som i Praha, og bare gå rett inn døra.Sikkerhetskontroll er et ukjent begrep i det gamle Tsjekkoslovakia.

Etter en drøy time blir det klart at det er ikke musikkendenne kvelden skal handle om. Mr. White spiller fortsatt gørrkjedeligtech-house på lavt volum. Så lavt at det er fint mulig å føre en vanligsamtale. Opprinnelig var Sensation sitt musikalske fokus plassert på Euro-Trancen,et melodramatisk oppgulp av elektronisk musikk som hadde sin høytid mot sluttenav 90-tallet, dominert av høyt tempo, episke synthlinjer og kvinnelig hviskevokal.Veldig populært i Benelux-Landene, og hvis jeg nevner navn som Tiesto og Arminvan Buuren vekker det kanskje noen fjerne vonde radiominner hos nordmenn også.Etterhvert som interessen for trance-musikk stupte utover 2000-tallet, gjordeSensation et klokt valg da de gradvis dreide musikkprofilen inn mot housemusikk,av den virkelig kommersielle sorten. For i like stor grad som Skrillex haromformulert Dubstep fra å være introverte engelskmenn som lager plater for tokompiser til å bli gigantiske lasershow, har artistene som Sensation bookeromformulert “house” fra afroamerikansk Chicago House til en hvitmannsdans medRihanna-remixer og et ekstremt kommersielt potensiale.

Først ble denne overgangen møtt med motstand og sviktendebillettsalg hos Sensation-publikummet, men etterhvert har festene fått et heltnytt publikum og et helt nytt potensiale for å øke populariteten. Det skallikevel legges til at det ikke så nøye hvem som spiller, om det er Deniz Koyu,Mark Knight, Axwell, Sander van Doorn eller Daniel Sanchez & Juan Sanchez(som alle spilte i løpet av natten), det hele er nøye koreografert ogovervåket. De er kun statister i et enormt sirkus. “Artistene” drar på medendeløs parade av egne hitlåter og remixer av andres hitlåter. Her er det ikketid til fyllstoff. Musikken bygges opp og brytes ned igjen over en lav sko, førden ender i et gigantisk “drop” som setter hele publikum i bevegelse. Det erbanalt og totalt blottet for overraskelser, men det fungerer som bare det. Eneneste lang guilty pleasure.

Det sier vel kanskje seg selv at alt må være rimelig kjørtinn på forhånd når du skal synkronisere musikk med tidenes drøyeste show. HeleSensation er som Cirque Du Soleil på stimulanter – hver time går det med noenmillioner på lasere og pyro, og da kan ikke DJ-en plutselig prøve å væreoriginal. Vi får bli med bort til kontrollrommet for lyd og lys og regn ogpyro, hvor tjue menn sitter bøyd over datamaskiner og taster ivrig. Vi slår aven prat med mannen som styrer regnveggen som skiller DJ-en fra publikum. Etterlitt krangling går han motvillig med på å la meg skrive noe i regnet, men innenvi har fått skrevet “pen” i “penis” skubber han oss bort. Vi har brukt vårsjanse og må ta til takke med å velge mønster. Vi går for nummer 16. Ved sidenav sitter mannen med kontroll over de 170 gigantiske LED-ballene Sensation harplassert i taket, som kan heises opp og ned og skifte farge.

– Du har mange baller i luften, sier vi.

– Takk!, sier han.

Vi blir vist bort. Ballene skal snart heises ned, og detkrever hans fulle konsentrasjon.

Den rasjonelle delen av meg sloss mot nye runder avtrippeldrinken Möet/Red Bull/ Vodka. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for ikkeå kose meg, bare observere idiotien, le hånlig av det, men jeg sliter nå.LED-ballene og Red Bullene begynner å feste taket.

Den typiske Sensation-deltager er hvit, smårik, småharry,glad i kola og Swedish House Mafia, men samler du nok av dem har du en brafest, samler du 20 000 av dem har du en veldig bra fest, og kler du dem alle isamme klær, skrur ned lyset, skrur opp musikken og gir dem en Vodka Red Bullhar du en jævlig drøy fest – en sosiolog ville hatt veldig mye å si om det somforegår på Sensation. Selv kan du kan si hva du vil, og du kan hate alt detSensation står for med hvert fiber du har i kroppen, men når “Insomnia” medFaithless droppes midt på natta og du står og hopper sammen med 20 000 andre,skal du være en beinhard kyniker om du ikke koser deg. Hele kvelden, som jegfår forklart av en hyggelig dame fra ID&T, er delt opp i syv stadier.

– Det er inspirert av chakra-begrepet. Det er syv stadier.Jeg er her, jeg føler, jeg gjør, jeg elsker, jeg snakker, jeg ser og jegforstår. I løpet av kvelden skal du oppleve alle, før du når Innerspace.

Ubegripeligkleint, men i praksis betyr dette at hver gang du er på nippet til å kjede degså skjer det noe dritt som krever din fulle oppmerksomhet. Det kan være gratisglowsticks, like store som hånden din, som du står fritt til å kaste på enhvilken som helst person i nærheten, eller det kan være damer med tjue meterlange laserfingre som heises ned fra taket og synger gebrokkent med på en sang,eller bare masse pyro, masse pyro. Det er en smule perverst å svi av millionerpå nyttårsraketter når halve Europa er arbeidsledige, men det er veldig, veldiggøy.

Paradise-paret er de første til å gi seg av den norskedelegasjonen, ganske tidlig, med Se&Hør-fotografen slukøret i hvitbadeshorts rett bak dem. Det ble ikke noe scoop på han i kveld, men han rakk iløpet av kvelden å etablere en gang for alle at mennesker over 195 centimeterikke under noen omstendighet burde befinne seg på dansegulvet. Resten forsvanti løpet av kvelden, jeg aner ikke hvor og når. Til slutt var det bareNATT&DAG og grekere med yacht igjen på VIP-tribunen, ingen dårligkombinasjon. En gang i timen må vi ta en reality check og snu oss for å se om allefortsatt var kledd i hvitt, og jo, det er de. De lokale tar virkeligSensation-Moten til ett nytt nivå. Menn i speedos med englevinger på ryggen ogsololje på brystet, kvinnene stort sett bare i undertøyet, eller noe fraD&Gs 98-kolleksjon.

Rundt 05.00 gir vi oss, det er fortsatt en time igjen, mennok er nok. Inne spiller Daniel Sanchez & Juan Sanchez beinhard dritthouse,det er bare de mest rusa folkene som er igjen på gulvet. Området rundt selve hallenser ut som en jævla slagmark. Allerede når vi ankom arenaen, rundt 20:00, lådet en fyr og ristet i gresset utenfor. Det var vårt første møte med Sensation.Vårt siste møte blir rundt 500 mennesker som alle har come-down på en gang. Etbrutalt syn. Matrester og mascara renner nedover hvite klær, noen mangler en sko,andre bare gråter. Helsepersonellet har sin fulle hyre med å holde liv i resteneav Sensation Praha 2012. Vi forlater åstedet for å finne en taxi. Den taxien. Taxisjåførentar opp telefonen og ringer kompisene mens han kjører ut fra byen igjen. Shit.Angsten brer seg, særlig etter åtte timer med fyll. Vi er to og han er bare én,men han er en svær fyr, og du vet aldri hva slags dritt han kan finne på,særlig hvis kompisene kommer. Vi er ikke på hjemmebane her. Vi må finne på noelurt. Vi kommer opp med en helteit historie om at vi har pengene, men de liggerpå hotellrommet, så vi må opp dit og hente dem. Dum som han er, går han med pådet.

Jeg løper inn i resepsjonen og ber resepsjonsdamen ringepolitiet mens fotografen vår blir igjen i bilen som sikkerhet for den nå ganskesinte taxisjåføren. Hun bare ler, dette er ikke første gang.

– Det er taxipolitietdere må snakke med, ikke det vanlige politiet.

Taxisjåføren får noia og kjører når han hører attaxipolitiet er på vei. Etter ti minutter kommer to svære karer utrustet med skuddsikkervest, pistol, tåregass og batonger. På jakkearmen er det bilde av små taxier. Deter taxipolitiet. Taxikriminalitet er svære greier i Praha. Hver dag blirutlendinger svindlet for store beløp, ofte blir de banket opp hvis de ikkebetaler. De skriver raskt ned en anmeldelse før de stikker igjen. Vi ser sikkerthelt latterlige ut der vi står i helhvitt og har noia for en taxisjåfør.

Etter ny tur ut med besøk på to strippeklubber, tar vinightcapen tilbake på hotellet igjen. Klokken har nå blitt 11.00.
“Becherovka!”
“Becherovka.”

Sensation White arrangeres på Telenor Arena 15. september.