Smil og Gift møter Ingrid Espelid Hovig

b
a

Dette intervjuet ble trykket i NATT&DAGs matbilag i oktober 2012.

SMIL Kokker virker som noen skikkelig kranglefanter, men en ting de har til felles, er vi blitt fortalt, er at de alle har deg som sin heltinne. Ung som gammel.

– Det er jo veldig hyggelig!

SMIL Ja ja, alle de store kjøkkensjefene sier det fortsatt, det var du som introduserte dem og alle andrenordmenn for mat. Det står veldig respekt av det.

– NRK Fjernsynet var veldig bestemt på at det skulle være matprogram helt fra starten av. Skal vi se… hvordan var det igjen?

SMIL Det er lov, jeg glemmer ting hele tiden selv.

– Jeg fikk blant annet invitere alle kokker som ble Årets kjøkkensjef. Det ble valgt ut én hvert år blant disse superflinke kokkene. Vi lagde et skikkelig 40 minutters program, og det gjorde sitt til at seerne forsto hvilke kunnskaper og ferdigheter som skal til for å bli en god kokk. Alle disse kokkene har jeg adoptert som mine sønner!

GIFT Ja for du spiser gratis hos gutta i dag ikke sant? Du er en sånn æresgjest. VIP.

[Rister på hodet]

«Snakk ikke stygt om seien!»

GIFT Nei? De bare løy da.

– Jeg blir veldig ofte invitert til spesielle arrangementer, men ellers betaler jeg selv.

SMIL Jeg tror du hadde fått gratis mat om du hadde prøvd.

– Jeg går ofte ut, men jeg betaler selv.

GIFT Hva er dine favorittrestauranter i Oslo?

– Jeg er veldig glad i Theatercafeen og Plah. Ellers går jeg på disse små spiseplassene som ligger nær der jeg bor. Enoteca. Elise. Der er det alltid mye folk. Og på sushirestauranter.

Les også: Ingrid Espelid Hovig: – Livskvaliteten bør holdes ved like så lenge den kan

SMIL Ola Nordmann har ikke akkurat vært kjent for å være den fremste foodien, men det ser ut til å ha endret seg de siste årene. Nå har Oslo til og med fått sin første mathall. Hva tenker du om utviklingen siden du begynte med fjernsynskjøkkenet for femti år siden?

– Mathallen er noe man har ventet på lenge, og jeg må si at det er på tide at en hovedstad som Oslo får sin mathall. Bergen og Trondheim har hatt sine mathaller i flere år. Er det noe man besøker når man reiser til utlandet er det mathallene. Det er noe av det som imponerer meg i Stockholm, Lyon og Berlin. Da jeg begynte i fjernsynet i 1964 så var det det eneste matprogrammet på norsk fjernsyn. Vi hadde jo bare én fjernsynskanal. Det har forandret seg veldig. Nå kan du se mat døgnet rundt på kanaler fra hele verden. Det er blogger og Facebook og Google for oppskrifter.

SMIL Hvordan var det på 50- og 60-tallet?

– Du vet at da hadde vi hatt krig, det var rasjonering i mange år. Man måtte bruke det man hadde og kunne ikke sjonglere så veldig mye med råvarene. Da var tingen å bli mett! Men i fjernsynskjøkkenet prøvde vi å variere de varene vi hadde, så det ikke skulle bli samme mat dag etter dag. Det var bare norske matvarer.

GIFT Var det litt mer stas med mat på den tiden? Dessert, for eksempel. Tror faren min fikk det én gang i uka, hver lørdag kveld.

– Det du fikk til etterrett, som man sa i gamledager, det var ofte søte supper, eller på høsten epledesserter i forskjellige utgaver og på våren rabarbrasuppe. Man hadde hermetisk frukt på vinteren. Og så var det semulegrynspudding og riskrem med rødsaus. Det er noe man kunne tatt opp igjen nå.

SMIL Det minner meg om heimkunnskapen. Jeg husker vi laget kaker av poteter og bakte barkebrød. Det var tider det!

– Potetterte med eplefyll er veldig, veldig godt! Ja, heimkunnskapen, det er veldig moro at du forteller om det, for nå for tiden tror jeg vi trenger mer heimkunnskap slik at alle kan lære å lage mat til seg selv. Nå som begge foreldrene er i arbeid er det blitt mindre matlaging i hjemmene.

GIFT Vi hører mye om vaniljesaus uten vanilje, fløtepudding uten fløte, guacamole uten avokado og pesto uten pinjekjerner for tiden. Supermarkedene lurer oss og matindustrien forer oss med mye falske produkter. Hva synes du om det?

– Nå går ikke jeg rundt i matbutikkene og leter etter slike produkter, men jeg har lest om det i media. Jeg tror på ekte varer og håper Mathallen kan bidra positivt i den sammenheng. Jeg tror mer på de opprinnelige varene og kunnskapen hos folk.

SMIL Hva synes du om den nye trenden med molekylær gastronomi?

– Veldig spennende. Jeg var jo i Spania på el Bulli. Men jeg er ikke så sikker på om det er en trend som kommer til å vinne den vanlige mannen i gata.

GIFT Det er litt futuristisk, ja. Å måtte ha en doktor-grad i kjemi for å lage mat.

SMIL Hva er din favoritt-grønnsak?

– Jeg elsker grønnsaker generelt!

GIFT Ah, det er som å velge blant sine barn. Du må velge.

– Jeg er veldig glad i brokkoli.

SMIL Brokkoli? Ja de ser jo ganske fine ut.

– Så har du avokado og blomkål og disse nye kinesiske salatene.

SMIL Du har alltid brukt mye sei i matlagingen. Er du virkelig så glad i sei?

– Seien er undervurdert!

GIFT Det er det jeg pleier å gi til katten min.

– Oi!

SMIL Den har litt dårlig rykte, seien. Den er litt billig, men den er vel ganske god?

– Seien har alltid vært god! Jeg kommer jo fra en øy på Vestlandet, og vi brukte masse sei. Den var billig, og kunne varieres på veldig mange måter. Ikke bare seibiff, men seikaker, en frikassé av sei har jeg laget. Den har en så fantastisk smak og konsistens hvis du går for den litt store seien. Og i Frankrike hadde de ett år sei med på Bocuse d’or, verdensmesterskapet i kokkekunst. Det blir sagt at franskmennene kaller seien for «gourmetfisken» og sier den er «perlegrå», ikke «grå» som mange nordmenn sier.

GIFT Seriøst?

– Snakk ikke stygt om seien!

SMIL Nei det skal vi aldri gjøre igjen.

– Men katten din er sikkert veldig glad da. Ja, katten vet jo hva som er godt.

GIFT Apropos katt, ikke at jeg har tenkt å spise opp katten min, men hva er det rareste du har spist? Slange?

– Slange har jeg ikke spist.

SMIL Jeg er på ingen måte noen matpyse men smalahove er fortsatt litt funky.

– Åh nei, smalahove er godt. Det er faaaabelaktig. Og det fettet rundt øyet! Det er det beste!

GIFT Æsj!

– Det må dere ta mot til dere og smake på. På slaktedyr og fisk er kinnet også veldig godt.

«Og det fettet rundt øyet! Det er det beste!»

SMIL Har Norge flere sånne eksentriske retter? Hval er jo litt merkelig for utlendinger.

– Hval? Det er jo feeenomenalt godt!

SMIL Haha. Du er verdens mest oppløftende person!

– Det var en norsk kokk som vant gullmedalje i Bern i 1963.

GIFT Ok?

– Ja, og da stekte han hval som biff. Bare stekte raskt på hver side. Hvis hvalkjøttet er skikkelig behandlet så er det det møreste man kan få. Men det må ikke ligge fremme, da får det transmak.

GIFT Hvorfor drikker du ikke alkohol? Hva drikker du til biffmiddagen? Saft?

– Jeg var avholds til jeg var tretti år. Hvem var det som sa at jeg er avholds?

SMIL Sorry, det stod på wikipediaen din. Noen må ha glemt å oppdatere den. Hvorfor sluttet du å være avholds?

– Det hadde rett og slett med jobben å gjøre. Jeg måtte bruke alkohol i maten. Og når du var medlem av avholdsbevegelsen så var ikke det tillat. Så det ble et lite dilemma for meg – jeg likte jo jobben veldig godt. Det ble mange våkenetter, men jeg bestemte meg til slutt for at jeg måtte bruke alkohol i sildemarinader.

GIFT Silden vant altså.

SMIL Vi vet du er skeptisk til den nye lavkarbotrenden …

– Jeg er 88 år og har hele livet mitt vært frisk på noenlunde det samme kostholdet som jeg vokste opp med. Det er det kostholdet Helsedirektoratet anbefaler folk. Grove kornprodukter, mager melk, masse fisk, masse grønnsaker og frukt, kjøtt av og til. Men jeg må jo si at jeg faller for fete oster.

SMIL Hvordan var slanke-trendene på 60-tallet? Du må ha fått med deg mye rart oppigjennom.

– Åja, det var masse slanketrender. Jeg husker jeg prøvde én trend. Og det var det at du skulle spise – var det ni egg om dagen?

GIFT Haha. Ni egg om dagen?

– Jeg tror jeg greide det tre dager.

GIFT Du spiste 27 egg på tre dager? Det er jo bodybuilder-diett! Du skulle spise ni egg hver dag hele livet?

– Ja, du skulle fortsette med det til du ble så tynn at ingen så deg!

SMIL Haha. Hva synes du om den nye matpakketrenden da? Mødre som lager brødskiver formet som hjerter og egg formet som klovner og snømenn og gud vet hva.

– Det er noe foreldrene må finne ut av selv.

SMIL Det var veldig diplomatisk, Ingrid.

– Ja, men det spørs hva de har tid til.

GIFT Der ja! Noen har tydeligvis veldig, veldig mye tid til overs! Elegant diss, Ingrid.

– Jeg har møtt barn som har fortalt meg at foreldrene la lapper i matpakken deres der det stod «jeg er glad i deg». Da smakte brødskivene ekstra godt. Så det behøver ikke være en nymotens eggfigur, det holder med en liten kjærlighetslapp.

«Du skulle fortsette med det til du ble så tynn at ingen så deg!»

GIFT Morsomt om en av foreldrene la inn en litt annen lapp: «jeg hater deg».

– …

GIFT Neida, ikke noe morsomt.

SMIL Har du hørt uttrykket Norwegian Arm? Det henspiller på at nordmenn har jævlig dårlige bordvaner. I stedet for at jeg spør deg høflig om du kan sende meg fløten, så er en Norwegian Arm at jeg bare strekker armen sånn som dette over hele bordet og asjetten din, og tar fløten selv.

– Hehe. Jeg har sett det. Igjen vil jeg si at foreldrene har et viktig ansvar for å lære barna gode bordvaner.

SMIL Er du klar for noen dilemmaer?

– Hvis jeg får lov til å svare nei.

GIFT Først, mørkt junk-o-lemma: Servere taco eller Grandiosa i et middagsselskap?

– Da velger jeg taco.

GIFT Du har laget taco før altså?

– Ja, mange ganger.

SMIL Skuff-en-kokk-og-gjør-en-annen-glad-o-lemma: Oscarsgate eller Maaemo? Altså, gastrokjemi versus kortreist.

– Oscarsgate har jeg ikke vært på, men folk sier at det er så bra. Så jeg hadde valgt Oscarsgate for å sjekke hvordan det er.

SMIL Siste spørsmål: Liker du koriander?

– Fersk eller tørr?

SMIL Fersk?

– Jeg bodde et par år i Afrika, og der brukte indernesom bodde der veldig mye koriander. Og den synes jeg ble for sterk altså. Så dalikte jeg ikke koriander. Men nå liker jeg det. Den norske korianderen er myemildere. Og så bruker man jo korianderpulver i julekaker vet du.

Dette intervjuet ble trykket i NATT&DAGs matbilag i oktober 2012.