Årets Beste Festivalopplevelser

Publisert 9. Januar 2013

BYGDALARM

Teenage Fanclub

Europas fremste eksponenter for musikalsk fønvind møtte Øystese midt i Hardangerfjorden. Det beredde grunnen for et sjeldent harmonisk ekteskap tuftet på milde vokalharmonier, skotsk melancholia, britisk meloditeft og epletrær i full blomst. Alt hva hjertet begjærer. Vi sjekket også ut Spildemost da vi var i strøket, verdens beste eplemost fra den lokale Spildegarden. Så får det heller være at Bygdalarm – i all sin nasjonalromantiske velde – snart også fikk tilnavnet “instagram-festivalen”.

ULTIMA

Diamanda Galás

Diamanda Galás har en stemme som spenner over ruvende tinder og bratte stup, lyn og torden, tsunamier og blikkstille vann – og hun ikke er fremmed for å anvende sånn cirka hele repertoaret på ett utpust. Konserten under Ultima i Kanonhallen (i samarbeid medNy Musikk ogMuseet for samtidskunst)var en like intens affære. Så intens, at de få som hadde forvillet seg inn, rømte lokalet ganske fort. resten av publikum var bedre forberedt: De visste hva de gikk til. “Men jeg ville ikke gått igjen”, kommenterte en konsertgjenger på vei ut. “Dette var en once in a lifetime opplevelse. Jeg nøt det ikke, men det er det mest interessante jeg har vært med på på lenge.”

HOVE

Kendrick Lamar, M83 og Skrillex

Sørlandskongen flekset muskler kvelden der vi gikk fra Kendrick Llamars konsert, som til tross for lav publikumsoppslutning, gav alt på scenen og beviste hvor bra rap kan være live når alt stemmer, til en fullstappet hovedscene med stratosfæriske m83. Franskmannen med band bandt folk fast i bakken med en energisk fremførelse som befalte tilstedeværelse. Vi ble stående midt i denne drømmen før vi ble vekket, hardt og brutalt, av et markant skifte i både lyd og publikum da Skrillex hadde samlet alle under tjue år i hele Norge til en oppvisning i hva fest i festival handler om.

ØYA/DORTMUND BODEGA

Ceremony

Gudene må vite hvordan amerikanske Ceremony havnet på fjorårets Øya-line up, og gudene må vite hvor forferdelig dårlig konsert rohnert Park-gutta leverte i den stekende solen foran et forventet glissent oppmøte. Senere på kvelden etter uforsvarlig mange lunkne festivalhalvlitere, ble det avslørt at Ceremony skulle spille en hemmelig konsert på Dortmund Bodega. I sitt rette element – på gulvet uten PA med publikum oppe i trynet – leverte Ceremony en av årets desidert feteste konserter.

SLOTTSFJELL

120 Days

Midt under låten “Sunkissed”, nær slutten av 120 Days siste festivalkonsert i solnedgangen på toppen av Slottsfjellet, gikk det opp for oss hvor trist det egentlig var at dette bandet skulle gi seg. Bandet fremsto som friskere og mer spennende enn noensinne, og deres fusjonerte krautrock og moderne disco gikk sammen på en nesten sømløs måte. Naturen hjalp også til med kveldssol og en varm bris. rett og slett en deilig festivalopplevelse.

BY:LARM

Iceage

Før Bylarm hadde det vært mye snakk om tre sinte unge gutter fra Danmark som hatet alt og alle og flørtet med nazisymbolikk, noe som har vist seg å være en suksessformel tidligere. Gutta i Iceage fikk to muligheter til å demonstrere hva de kunne få til på en halvtime under By:larm. Først, merkelig nok, i Jakobskirken, hvor de falt helt igjennom, men på det andre forsøket på Mono traff de, hardt.

ØYA

Thurston Moore

Jo da, såpeoperaen nådde omsider også Sonic Youth da thurston Moore og Kim Gordon gikk hvert til sitt etter ti år som ektepar og musikalske kolleger. Bandet har besøkt Øya opptil flere ganger, men denne gangen i solodrakt – med backingbandet Chelsea Light Moving, vel og merke. Den aldrende støyguruen, og norgesvennen, har myknet opp de senere årene og bevist at han kan lage fløyelsmyke melodier. I denne settingen valgte Moore dog å blåse de oppmøtes ører med et skranglete, tungt og høylytt sett# det hele fremført av en laidback gjeng med masse humor, gisp og glimt i øyet. En strålende konsert fremført av en av vår tids fremste musikere.

Stem på din favoritt i skjemaet under:

{{0}} {{1}} {{2}}