Dette er Oslos beste scenekunst

b
a

NIGHT TRIPPER

Fiksdal/Langgård/Becker

I august inntok et knippe europeiske kunstnere Nordmarka under scenekunstfestivalen Up to Nature for å utforske forholdet mellom kunst og natur. Festivalen som helhet er en nominasjon verdig, men det norske bidraget fra koreograf Ingri Midgard Fiksdal, komponist Ingvild Langgård og scenograf Signe Becker var så sterkt at det ville vært urettferdig å ikke gi dem nominasjonen alene. Sittende i mørket ved et lite tjern, under tykke ullpledd med en vodka-shot i hånden, ble vi hypnotiserte tilskuere til suggererende dans til suggererende musikk i måneskinn og forlokkende korsang fra de dype skoger. Mot forestillingens slutt ventet vi bare på at alt fra alver, tusser og troll skulle i sige inn over tjernet i store trebåter for å forsyne seg av Dionysos-baren Becker hadde konstruert i trærne. Det skjedde riktignok aldri, men Night Tripperble like fullt en intens og kroppslig kunstopplevelse

GODT NYTTÅR!

SELSKAP

Det nyoppstartede produksjonsselskapet Selskap ønsket å gi de politiske diskusjonene rundt middagsbordet større relevans gjennom å invitere publikum til å være flue på veggen under fem middagsselskaper i fem ulike leiligheter i Oslo. “Selv om forestillingen Godt nyttår! har et uttalt mål om å kritisere sponsing av kulturlivet, byr den først og fremst sjelden god scenekunstopplevelse”, skrev Anette therese Pettersen i sin anmeldelse av Selskaps første forestilling. Det faktum at det var klin umulig å få billetter til middagsselskapene, de meterlange ventelistene og de utallige hyllestene på facebook-feedene våre tyder på at det var bred enighet om nettopp det. Og en sjelden god scenekunstopplevelse er vel en NAtt&DAG-pris verdig?

NOTHING’S FOR SOMETHING

Heine Avdal & Yukiko Shinozaki

Heine Avdal og Yukiko Shinozakis kunstnerskap tar utgangspunkt i ideer om at alle elementene i en forestilling kommenterer hverandre i et ikke-hierarkisk system og at kunsten verken skal leses eller forstås, men at dens kvalitet måles ut ifra hvorvidt den skaper “energier”. Spesielt energisk er riktignok ikke denne forestillingen i ordets hverdagslige betydning. Den er snarere subtil og relativt stillegående, men den er ikke mindre fantastisk vakker (eller morsom og underholdende) av den grunn. Scenografien vies mye plass både som scenografi og aktør, i det sceneteppene føres rundt på scenen i en vals, store hvite luftballonger segler rundt på scenen og danserne både danser i scenografien og blir den. Avdal og Shinozaki lykkes i å skape en forestilling som ikke ber om å bli verken lest eller forstått, men som kan nytes som det lille mesterverket av en koreografi det er.

Stem på din favoritt i skjemaet under:

{{0}} {{1}} {{2}}