Hjemme hos: Husbitchen på Natthjemmet

b
a

Velkommen hjem til Dagfrid Fosen, “husbitchen” på Natthjemmet for kvinner.

Dagfrid Fosen er 56 år gammel og siden hun prøvde amfetamin for første gang som 11-åring har livet vært langt og interessant. Dagfrid kaller ikke seg selv for en rusmisbruker, heller ikke en rusbruker# hun liker ikke disse negativt ladde begrepene og mener nettopp dette er noe av den store problematikken med norsk narkotikapolitikk.

Tenk hvis man kalte alle med kreft, for kreftiser. Jeg blir jo kalt nærkis.

– Får du dette stempelet eller havner du i denne båsen, da teller ikke dine menneskelige kvaliteter lengre. Da blir du utestengt fra vanlig kommunikasjon med resten av samfunnet. Man burde se deg som menneske først, ikke hvilken stimuli du eventuelt bruker.Ingen stiller spørsmålstegn ved at de med mye smerter får morfin, men at jeg selvmedisnerer meg for AD/HD? Det fungerer tydeligvis ikke for samfunnet. Tenk hvis man kalte alle med kreft, for kreftiser. Jeg blir jo kalt nærkis. I Norge kreves det at du skal fungere innenfor visse normer, i skole og i arbeidslivet. Alle er ikke sånn skrudd sammen at man kan følge denne normen og hvis du ikke er en av dem som kan følge normen, sklir du ut og kommer med feil fot innenfor mange felt. Jeg fikk strykkarakter i nesten alle emner, det betyr ikke at jeg ikke har lært noe, man kan lære andre steder og på andre måter.

Jeg møtte Dagfrid på CC-vest for ni år siden da hun stod og gaulet =Oslo på CC-vest. Hun fikk god kontakt med mange, både ansatte og kunder og hun trivdes godt som selger. En gang ble hun fortalt av vaskehjelpen på kjøpesenteret at de ofte finner flasker med sprit på kundetoalettene.

Hun kaller seg selv for en “husbitch”. Andre kaller henne “husmor”.


- Noen trenger vel sprit for å fungere i hverdagen. Alle har sine problemer, men dette viser hva jeg mener om forskjeller på hvem som stigmatiseres og hvem som ikke gjør det. Blir du hjemløs og har et behov for medisinering er du automatisk narkoman. Men har du hus, mye penger og tar mye valium, eller for mye alkohol for den saks skyld, blir du ikke stemplet på samme måte. Du kan skjule det bak fasaden. Jeg lurer på om det er det at du er hjemløs som gjør at du blir et usikkert element? Det er et skille på fattig og rik nå, og det skillet blir stadig større, dessverre.

Nå er det blitt en stund siden Dagfrid har solgt blader på CC-vest. Hun har akkurat kommet ut av en lang depresjon og startet i jobb på natthjemmet. Hun savner CC-vest og menneskene hun møtte der.

Natthjemmet på St.Hanshaugen er et akutt-/kriseovernattingstilbud til kvinner som er involvert i rus- og prostitusjonsmiljøet. Dagfrid har selv vært bruker av stedet i mange år. Nå disponerer hun et rom som hun bruker som kontor i kjelleren – 24 timer i døgnet. Hun jobber med å vaske sengetøy, sørge for at alt innenfor husholdning er på plass og bidrar til opplæring av praksisvakter og frivilige/studenter som bidrar med hjelp på huset. Husbitch kaller hun seg selv. De andre kaller henne husmor.

Sammen med Gudmund (daglig leder) reiser hun også rundt og har foredrag om deres omlegging til at stedet skal bli mer brukerstyrt. På natthjemmet får Dagfrid jobbe i sitt eget tempo, med sine egne verdier og kunnskap. Det fungerer veldig bra både for henne og brukerne.

– Jeg får tillitt og blir sett på som et menneske med gode kvaliteter, ikke bare som en rusbruker. Her får man lov til å bruke tiden til og begynne å tro på seg selv igjen, sier hun.

Idet jeg kommer har Dagfrid startet med vårrengjøringen og hun unnskylder rotet.

Dagfrid bruker fremdeles amfetamin i små doseringer. Hun har ADHD og amfetamin roer henne ned slik at hun fungerer mer normalt. Hun røyker også pot, det hjelper mot smerter og gjør det enklere å sove.

På natthjemmet jobber de med å lage en frisør- og skjønnhetssalong til jentene. De har fått inn en haug med sminke, kremer, parfymer og hårprodukter. Hun pakker en liten goodiebag til meg og tar ikke nei for et svar. Jeg får også Natthjemmets jubileums-CD, som Dagfrid garanterer er god musikk. Ettersom noen av jentene som synger på CD-en er brukere av natthjemmet, ble deler av den spilt inn i kjelleren der. Det var enklere å bringe studio til dem, enn dem til studio, forklarer Dagfrid.

Kvinnenes rom er store og luftige. Veggene er tomme ettersom bildene alltid blir ødelagt eller forsvinner. Vi liker balkongrommet, står det skrevet med sprittusj på en av veggene. Det er et rom med balkong hvor man må passe litt ekstra på jentene. Det har hendt at menn har klatret opp og at damene ikke har sagt seg ferdige på jobb. Dagfrid er en dyktig maler og skal snart starte et nytt prosjekt på rommene til jentene for å få det litt finere. I stedet for å male bilder som henges opp, skal bildene males direkte på veggen. Dette som et enkelt tiltak mot hærverket som dessverre har foregått. Rommene blir mye hyggeliger, og jentene kan heller ei rive bildene ned, forklarer hun.

I det som skal bli den nye sminkeavdelingen, har en av jentene glemt igjen noen rosa hårstrikker og et hårbånd. Selv jenter i aktiv rus er forfengelige og liker og pynte seg, som alle andre jenter, sier Dagfrid.

Kjøleskapet til Dagfrid er et gammelt medisinskap, derfor er det en hengelås på det som er brutt opp.

Det ligger rester av et brunt pulver på det ene nattbordet. Jeg antar at det er dop av noe slag, men Dagfrid ler: da hadde det aldri vært noe igjen. Det viser seg å være O´Boy-pulver. Jentene digger sjokolademelk.