Maria om minimalismen

b
a

Norsk designstudent ved prestisjeskolen Parsons vant stor studentkonkurranse med over hundre søkere og tretti finalister.

Maria Van Nguyen (23)er i hjemlandet kanskje best kjent bak bloggenVanillascented. Hun bor for tiden i New York hvor hun studerer på en av verdens fremste moteskoler.Parsons the New School for Designhar utdannet designere som Marc Jacobs, Alexander Wang, Donny Karan og Tom Ford. Sammen med Fashion Institute of Technology, arrangerte de to elegansebærende moteskolene en konkurranse for studentene. Av flere hundre stakk norske Maria av med seieren.

Stooore greiene, ass! Gratulerer! Fortell litt om konkurransen?

– Takk. Det var veldig spennende! Og for å rette på deg: det var faktisk to vinnere, én fra Parsons og en fra FIT, jeg ønsker ikke å legge skjul på det. Vinneren fra FIT heter K’luu. Han er helt fantastisk. Showet ble holdt på Parsons, samme sted som de filmer Project Runway. Konkurrentene har ulike erfaringer og designerne som deltok var mellom 19 og 27 år. Konkurransen er kjempefin og et bra tiltak! Bortsett fra at man har lite kontroll over musikken. Modellene mine gikk ut til David Guetta – Titanium. Haha, herre gud.

Kult! Et mulig dumt spørsmål fra meg: Hvordan er det å forfekte minimalistisk design i dag? I Skandinavia er vi eksponert for det hver dag, og det er fint det, litt motstand til forbrukertanken, osv., men hva gjør du for at dine klær utstå fra andres?

– Læreren min sa at det er mange som beundrer minimalisme, men at det er få som klarer å få det til. Ikke bare innen mote, men design generelt. Det fikk meg til å tenke litt, og jeg er veldig enig i det han sier.

– Jeg tror grunnen til at det er veldig mye minimalisme i dag, er at det blir en motstand mot alt motehysteriet som har foregått de siste årene. Se internettgenerasjonen som gjør at trender skifter enda raskere enn de har gjort tidligere (magasinene må finne nye nyheter hver dag, komme med nye tips, og så videre), streetstyle-fenomenet som gjør at folk kler seg opp under moteuker for å bli tatt bilde av. Mye er hele denne se- og bli sett-tankegangen, altså. Man føler kanskje at man stadig må komme med noe nytt og dette påvirker folk til å shoppe mer og oftere. Jeg synes dette blir masete, og der kommer vi inn på ordet trender og must-haves. To slitsomme ord.

Ja, du mener at minimalismen ikke er på skalaen mellom null og trendy?

– Riktig, det blir jo en motstand til det. Jeg blir tiltrukket til minimalismen fordi jeg liker renhet, og jeg liker subtile klær som man kan anvende til flere anledninger og gjerne blir et favorittplagg i garderoben. Kanskje er det også følelsen av at jeg noen ganger ikke har et behov for å synes så veldig. Jeg liker når ting er enkelt, uanstrengt og naturlig.

– Ja, det er mye av minimalisme i dag, men jeg synes fortsatt at det er vanskelig å finne de perfekte, enkle plaggene. Dessuten er det så veldig mange former for minimalisme, så selvom alt kan se likt ut for noen utenifra, så tror jeg at de som setter pris på minimalisme ser en stor forskjell mellom små ulike detaljer. For eksempel en hvit skjorte bare en hvit skjorte for noen, men for en som er moteinteressert er det lett å legge merke til spesifikke detaljer.

Ja, jeg skjønner. Men det er tydelige forskjeller på det jeg tenker et 2004-minimalismen og det som nå er 2013-minimalismen. Og i tillegg er jo skandinavisk minimalisme nesten en trend innen minimalismetankegangen igjen? Hmm … Hvordan vil du si din egen kolleksjon utstår fra andres?

– I forhold til konkurransen er det lett å svare, fordi det var kun to kolleksjoner som var minimalistiske. Min og K’luu sin. Sinnsykt glad (og litt overrasket) over at vi vant, men jeg opplever at mange her i New York elsker skandinavisk/europeisk minimalisme som du sier. Men generelt, i forhold til andre minimalistiske designere så føler jeg at jeg har noe annet å komme med, ja. Jeg tror det er mye renere og skarpere enn en del andres, samtidig som det er litt sart? Jeg er fortsatt i en utviklingsprosess, så vi får vente og se hva jeg får til. Men jeg vil skape noe nytt, og det behøver ikke være noe sensasjonelt, men ett eller annet som jeg ikke vet hva er enda.

Hvordan var de andre på 3. 4., 5. og 30. plass?

– Jeg ser mye potensiale i flere av konkurrentene. Noe av det er kansje ikke så veldig nytt, men det behøver kansje ikke å være det heller. Etter at jeg flyttet til NY, merker jeg at folk tenker veldig kommersielt, og flere, kanskje altfor mange er opptatt av at klærne skal selge. Det er i hvert fall ikke mitt mål.

Kult. Hva er ditt mål?

Å få holde på med noe kreativt samtidig som jeg får tid til å være med de jeg er glad i, og oppleve nye ting. Jeg har ikke en stor drøm om å starte mitt eget merke, men jeg har en følelse om at det kan skje i fremtiden. Det er kansje derfor jeg ikke stresser så mye med det fordi jeg kjenner på meg at gode ting kommer til å skje. Jeg liker ikke å planlegge fremtiden, men jo da, jeg blir glad hvis jeg får lage fine klær med en trofast og fin kundekrets. Jeg har bare lyst til å lage skikkelig bra design som holder lenge, og som folk forstår at det ligger kvalitet bak. Rett og slett.