Hjemme hos en Husokkupant

b
a

– Du blir fort vant til å sove med ullklær, hente vann ute, ikke ha internett eller varme. Jeg synes det er en deilig livsstil. Men du kan bli emosjonelt utslitt, du knytter deg til bygningene du er i, og så blir du kastet ut og slik fortsetter det. Du må huske på hvadukjemper for, og ta pauser innimellom.

Vi blir boende til vi kastes ut med makt.

Døra lukkes bak meg. Først med lås, så med en treplanke som settes horisontalt over dørene så folk ikke skal komme inn. Vi er i Borgen, eller Aftenposten-bygget som de fleste kjenner det som, ved Middelalderparken i Gamlebyen. Det bankes og hamres fra alle kanter.

–Vi prøver å pusse det litt opp, selv om det er egentlig er ganske fresht her sammenlignet med andre steder vi har okkupert. Og så må vi blokkere alle innganger nå.

“Sara” er 22 år gammel. Allerede som 18-åring hadde hun vært aktiv på Blitz og hadde venner i miljøet, så det var ingen stor overgang å bli med på husokkupering. De siste årene har hun vært med på så mange husokkupasjoner at hun nesten har mistet tellingen. Både i Norge og i utlandet. Husokkupasjon er mer eller mindre en heltidsjobb, men “Sara” har også tre andre jobber. Vaskejobb, fysisk arbeid og aktmodell. I tillegg prøver hun å bli frilansjournalist og kunstner.

Vi våknet opp med frostrøyk fra munnen.

– Mange vet ikke hvordan de skal sette seg opp mot kommunens utbygningsplaner og de private aktørene som bygger. Vi bruker midler ikke alle tør å bruke, som for eksempel å okkupere et hus. Det får ofte pressen i gang, og vi får laget litt lyd som gir oppmerksomhet til det vi jobber med.

Hva betyr bygningen for deg? Hvorfor ønsker dere at bygget ikke skal rives?

–Det er jo Borgen. En allmenn interesse for de fleste i Gamlebyen vil jeg tro. Det er mye historie i dette bygget og det burde fortsette som kulturhus slik det tidligere har gjort. Okkupasjonen av Borgen handler også om å bevare gamlebyen, hindre at den blir gjennomgentrifisert.

“Sara” følger meg rundt i bygningen. Nå oppholder de seg i første etasje, det er her de fleste sover. De er ikke så mange enda, men håper på flere. Når de først kom, sov de alle i øverste etasje, men etter et besøk av brannvesenet fikk de beskjed om at det ikke var trygt. Ifølge Sara gjør man som brannvesenet sier, ellers ryker man fort ut.

–Det er forskjellige typer husokkupasjon. Det er slik som denne, når vi ikke ønsker at bygningen skal rives, men så er det også mange hus som står tomme og ikke brukes. Da kan vi flytte inn og vedlikeholde det slik at det ikke bare står der og forfaller og blir junkie- og drikkehøl. Vi pusser det opp, mot at vi “får” bo der. Det finnes mange smutthull i loven, og vi prøver til en viss grad å følge en lovlydig prosess. Vi er ofte i dialog med politi og brannvesen. Vi vil ikke ta hus som er i bruk, men der vi føler det er misbruk av huset, når det bare står og forfaller. Der vil vi gjerne bo.

Borgens historieBygget ble reist av NSB i 1916. I 1990 flyttet NSB til lokaler i sentrum. Fra 1993 kunne kunstnere og kulturarbeidere leie rom i Borgen direkte av NSB eller gjennom Øystein Øyhus, som leide halve bygningen. Borgen har siden 1993 vært et selvgående produksjonshus, bestående av selvstendige næringsdrivende, småbedrifter og enkeltmannsforetak innen kunst og kulturproduksjon. Borgen har huset mange hundre band, et par hundre kunstnere, pluss noen titalls spesialhåndverkere. Bygget skal nå rives. Det er Jernbaneverkets bygging av en ny Follobane som er grunnen. Aksjonsgruppa “Borgen Brenner” har jobbet med å stoppe rivingen av Borgen. Fredag 5. April okkuperte medlemmer av “Boligaksjon” bygningen i protest mot rivingen.

Kilde: Borgen Brenner

“Sara” forklarer at det var strøm i bygningen da de først kom, men at den nå er kuttet. De har fremdeles vann og mange av doene fungerer. På dagtid er det ikke noe problem med lys, det er store vinduer i de fleste rommene. På kveldstid bruker de stearinlys og lommelykter, men det er kjølig.

–Det kan bli ganske slitsomt når det er for kaldt. For to år siden var det den kaldeste vinteren på 20 år i Oslo. Da var ikke spesielt deilig å sove i et hus uten strøm, det var en peis i stua hvor alle måtte legge seg rundt, alle hundene også. Så måtte vi sitte på vakt for å holde liv i peisen for å ikke fryse for mye. Vi våknet opp med frostrøyk fra munnen.

Hvordan er en hverdag i huset?

–Mye av dagen går til bygging, oppussing og barrikadering. Ettermiddagen er det gjerne et møte og litt felles mat. Vi prøver å sette i gang tiltak, som samlingen på torsdag. Vi planlegger litt konserter også. Vi har laget en systue i øverste etasje og har lyst til å lage sykkelverksted her nede. Det kan være slitsomt å være husokkupant, men det gir også mye.Ettersom jeg er i et okkupasjonsmiljø finner jeg fristeder der samfunnets vanlige normer ikke stiller samme krav til å være kul, fattet og lignende.

“Sara” og flere andre medlemmer av Boligaksjon flyttet inn i Borgen på fredag. “Sara” ble oppmerksom på saken forrige sommer. Etter “Borgen Brenner” først forsøkte å kjempe den lovlydige veien med søknader, underskriftskampanjer og lignende bleførste aksjon til “Boligaksjon” gjennomført på haloween i fjor høst. Aksjonen gikk ut på å ha en kjempefest i bygget for å skape oppmerksomhet, men den ble fort stengt.

Vi er levende bevis på at vi ikke trenger å være så materialistiske.

–De fleste gjør det på et politiske grunnlag. Nå er det selvsagt fordi vi ønsker at Borgen skal bevares. Vi ønsker at alle klager skal tas hensyn til ettersom dette ikke ble gjort i første runde og at man eventuelt kan tenke seg om når det kommer til hvor toglinjen skal gå. Men husokkupasjon på generelt grunnlag er også et oppgjør mot boligmarkedet. I Oslo er det ikke slik at man leier leiligheter med lav standard til billigere pris, man pusser opp og selger dyrere. Det presser veldig mange ut av boligmarkedet. Det er også et oppgjør mot forbrukersamfunnet vi lever i. Vi er levende bevis på at vi ikke trenger å være så materialistiske. Folk og butikker kaster så mye mat, som man egentlig fremdeles kan spise. Møbler og klær ligger i alle containere. Vi produserer ekstremt mye søppel. Folk har blitt selvsentrerte og tenker ikke lenger på samfunnet som et kollektiv.

Tidligere har gruppa Borgen Brenner og brukerne av Borgen kjempet for å beholde Borgen, men nå har gruppen “Sara” er medlem i, Boligaksjon, tatt over.De fleste som okkuperer Borgen nå kjenner hverandre fra før, enten gjennom tidligere aksjoner eller vennskap. Boligaksjon har eksistert siden 80-tallet.

For noen er det anarkisme, de vil ikke være avhengig av den norske staten.

–En grad av opprør har jeg i meg, men det er også en genuin interesse i det å hindre boligspekulanter. For meg er det først og fremst en politisk aktivitet. For noen gjelder det å trashe, graffe og skrike høyt. Alle er forskjellige. Noen har ikke ressurser, og grunnet boligmarkedet har de ikke råd til å kjøpe eller leie. For noen er det anarkisme, de vil ikke være avhengig av den norske staten.

Hvorfor vil du ha på maske og ikke gå ut med navn?

–I sammenheng med andre okkupasjoner har jeg blitt identitetssjekket flere ganger, og jeg må tenke på jobben. Man blir jo ofte googlet, og det er ikke alle som er like gira på at du er husokkupant. Hadde det ikke vært for det, hadde det ikke vært noe problem.

Vi er ikke keen på å dø.

Så familien din vet om det?

–Ja, de ser ikke på dette som noe problem. De er kun opptatt av sikkerheten min, men det er jeg også. Vi er ikke keen på å dø.Vi passer på, tar alltid med brannslukningsapparat og lignende.

Tror dere at dere kan lykkes?

–Vanskelig å si, men selvfølgelig håper vi det.

Hva skal til for at dere skal lykkes? Hvilken hjelp kan dere få fra utsiden?

–Støtte og solidaritet, og at den solidariteten synes. Mange sympatiserer, men sier det ikke høyt eller gjør noe med det. Vi håper at vi kan starte en ny prosess, hvor alle stemmer i saken blir hørt.

Og dere blir…?

–Vi blir boende til vi kastes ut med makt.