Jakten på fikenfuglen: andre akt

b
a

Vår mann Bjørnar krysser Frankrike for å finne fordums delikatesser.

Detvar umulig å reise inn til Labeaume med kollektivtransport. Jeg tok toget tilPierre-Latte og reiste videre inn i Ardeche med tommelen.

Fikenfuglen tilhører det gamle Frankrike.

Langs grønne jorderstanset en grønn Renault, en gammel mann åpnet døren og inne i bilen spyttetpensjonisten konstant og overalt gjennom fortellingen om skjønnheten i Ardeche.

Spesielt ivrig ble han da vi kjørte forbi Chauvet-hulen med sine tredve tusenår gamle veggmalerier (Werner Herzog har for øvrig spilt inn en dokumentar ihulen kalt ‘The Cave of Forgotten Dreams’).

Fremme i Labeaume vardet solskinn og spurvesang og skrikene til svømmende barn i ei rolig elv forbifjellvegger av kalkstein. Eldgamle murhus stod tett i bratte gater dermarkblomster og trekløver vokste opp fra steinhellene, og samtlige forbipasserendebød meg bonjour.

På toppen av en liten bakke stod bistroen Le bec figue,min eneste ledetråd. Stengt for øyeblikket. Jeg tok et værelse på Hotel LaGarenne og spurte umiddelbart resepsjonisten hva han visste om fuglen.

– Fikenfuglen, ja.Fikenfuglen tilhører det gamle Frankrike.

Jeg så resepsjonistenrett inn i øynene, perpleks over vagheten i uttalelsen.

– Jeg tror forresten man kaller den noe annet enn le bec figue nå, jegvet ikke, jeg skal spørre faren min.

Nede ved bistroen kunne jeg skimte le bec figue på à la carte, men vednærmere ettersyn var det kun en ussel vegetarrett med fiken og kastanjer.

Jaså, er det en fugl? Det visste jeg ikke.

Enung kelner med viril lugg og rastløse manerer ba meg ta plass. Han satte etspann fersk vin på bordet og jeg spurte ham om fuglen le bec figue fortsattvar noe folk spiste.

– Jaså, er det en fugl? Det visste jeg ikke.

Kelneren forsvant utav syne, men lot skuffelsen være igjen. Snart var han tilbake med ovnsbaktegriseføtter og rødbeter. Griseføttene var saftige, fulle av fett og godtkrydret, men knapt “en nytelse som er ukjent for almuen”, slik professorBrillat-Savarin skriver i kapittelet ‘Om å spise kramsfugl’. Hovedretten varboeuf bourguignon med kokte poteter. Du kunne smake at oksen hadde levd godt,vel uvitende om det å være menneske.

Da jeg betalte regningen luntet det forbien hund med avkappet hale.

Tredje akt av Jaken på Fikenfuglen kommer snart.