Det eneste leksikon om onani, Lolita og grenseløs lengsel

b
a

Utgangspunktet for Leksikon om lengsel, av debutanten Hilde Østby, utgitt på Tiden,kan kort og godt oppsummeres med følgende linje: “[Å] forfatte verdens førsteog eneste leksikon om lengsel.” Linjen er hentet fra bokas “Innledning ogmetodisk utgangspunkt”. Det er dette leseren blir servert, et leksikon fra Atil Å, som formidler en rekke historier og fortellinger, som alle har det tilfelles at de kretser rundt lengsel i en eller annen form.

Her finnes for eksempel en alternativforklaring til relasjonen mellom Dante Alighieri og Beatrice Portinari, og hvasom “egentlig” skjedde mellom de to. Svaret leksikonet gir er:

Den vakreBeatrices kamp om Dantes gunst var tapt allerede før den var begynt, mest avalt på grunn av hans grusomme feighet, en feighet hun forsto og tilga ham ogtil og med elsket ham for, for hun elsket også alle hans feil. Etter i ukevis åha masturbert så kraftig og ustoppelig at fingrene hennes blødde, døde hun tilslutt av væsketap og underernæring, bare 25 år gammel.

Beatrice er ikke den eneste som tyr tilnådeløs onani i Leksikon om lengsel.Det kan heller synes som om det går en slags sport i å gjøre dette for flere avde lengtende og kjærlighetssyke sjelene som omtales i leksikonet.

For eksempel Clara, hun står naturligvisunder bokstaven “C”, og er en kvinne “som ikke ble lett forelsket”. Hun begårdessverre den feilaktig handlingen å falle for en dame ved navn Irina, somuheldigvis ikke er lesbisk. Historien om Clara ender etter hvert opp i etrussisk-ortodokst kloster i St. Petersburg, hvor hun får dagene til å gå ved åmasturbere i taushet. Hun gir sågar ut en håndbok i hvordan masturbere seg tilreligiøs ekstase, og lenge etter sin død blir hun helligkåret.

Leksikonom lengsel er naturligvis ikke bare en bok som taropp de ulykkelige onanisters skjebner. Forfatteren bygger videre på kjente ogkjære fortellinger, og ikler dem en ny drakt og en ny forklaring. For eksempelat “J” var forelsket i Pontius Pilatus, og Judas var forelsket i “J”, dette trekantforholdet er i følge romanen mulig å spore i Judasevangeliet.Eller at Dolores Haze , fraVladimir Nabokovs roman Lolita,egentlig var en middelaldrende kvinne med et “Benjamin Button syndrom” altså athun eldes motsatt vei, dette er trolig hentet fra Scott Fitzgerald novelle: “TheCurious Case of Benjamin Button”. Så når Dolores møter Humbert Humbert er detikke lenger snakk om et forhold basert på pedofili, men ekte kjærlighet mellomto som aldri fikk hverandre.

Fortellingen er plassert under bokstaven”L” for Lora, og er en av de mer kreative og tidvis underholdene seksjoneneboken har å by på. Men det er skuffende at forfatteren i denne fortellingen tyrtil relativt enkle og banale grep som beskrivelser som langt på vei kan sies åtilhøre sjangeren husmorporno, for å få opp drivet og intensiteten ihandlingen:

Når hun kom fraskolen, var det første hun gjorde å løpe opp på rommet hans og kysse ham langsomt, legge hånden over skrittet hans og deretter ta penisen i munnen sin,slikke den forsiktig langs kanten av hodet til han ikke orket mer.

Selv om denne sex-scenen muligens er mentå fungere som et slags nikk til Nabokovs skildringer, virker den her bare plattog klisjéfull, stikk i strid med Nabokovs poetiske, elegante og stilsikreprosa. Det er dristig av forfatteren å bygge videre på allerede kanoniserteverker, bare synd hun svært sjeldent lykkes.

Innimellom de mange tragiske skjebnene fårleseren også små glimt av forfatterens egen historie, som for objektivitetensskyld kalles Liv Vestby. Hennes historie er naturligvis like trist og full avlengsel som personene hun skriver om. Dette kommer på ingen måte som noenoverraskelse.

Og her ligger hovedproblemet til romanen.Den blir for forutsigbar, monoton og gjennomsiktig. Handlingen stagnerer formange steder til at det føles givende å fortsette lesningen. En av grunnene tildette er at fortellingene stort sett er repetisjoner av seg selv, bare medulike navn og hendelser. Kort oppsummert kan det forklares på følgende måte: Aelsker B, en sjelden gang får de hverandre, stort sett gjør de det ikke pågrunn av en eller annen konflikt, og uansett om de får hverandre eller ikke erresultat nesten hver gang at A og/eller B står ulykkelig igjen og lengter.Dette er riktignok et “leksikon om lengsel,” men her blir det rett og slett ioverkant mye hjerte og smerte. Dessverre.

Til tross for et par gode historier klarerikke Leksikon om lengsel å engasjereleseren tilstrekkelig til at dette blir underholdene lesning. Dersom du likevelskulle finne på å begi deg ut på denne boken, ville jeg anbefalt å lese den somet faktisk leksikon, ikke fra A til Å, og med svært sjeldne mellomrom.