– Min død er deres nytelse

b
a

I anledning NATT&DAGs 25-årsjubileum, og kveldens lanseringsfest, har bakeriet W.B. Samson beæret oss med en gigantisk jubileumskake. Kaka + gratis cava kan du få smake på helt gratis hvis du kommer tidlig på Ingensteds i kveld.

I den anledning tok jeg en telefon til den 60 x 120 centimeter store, 20 kilo tunge hovedpersonen, for å snakke om mat, død og livet som kake.

[ … telefonlyd PIP PIP PIP … ]

– Gjeeesp, hallo du snakker med kaken. Vekket jeg deg?

Hei, du! Neida, det var jeg som ringte deg.

– Hehe, jeg vet. Er bare en joke jeg pleier å ta på folk. Bare fyr løs med spørsmål du, jeg er klar.

Ehe, ok. Fra toppen av hodet, hva er det beste du kan si om deg selv?

– Eh, nei… Vær så snill a, jeg er ikke så glad i å prate om meg selv og sånn…

Kom igjen da, fortell litt om deg selv. Jeg vet INGENTING om kaker. Du har et vindu på ti sekunder her: Hva er det som gjør deg så spesiell?

– Vel, hvis jeg absolutt må… Greia er at de som har lagd meg, faktisk har lagd meg. Bunnen min er ikke importert fra Polen eller noe sånt, den er laget på Frogner liksom. Jeg er toppet med kortreist marsipan fra egen oppskrift. Syltetøyet mitt er kokt fra bunnen av, med 74 – syttifire – prosent bær! Du finner bare ikke syltetøy med så mye bær andre steder, vettu. Om du har mer bær enn det i syltetøy, da har du ikke syltetøy da vettu. Da har du bær. Og vaniljekremen…

Bla bla bla DER var det gått ti sekunder og det er tid for spøkefulle spørsmål: Hva er best av poteter og brus?

– Ikke bare tull bort hele greia, er du snill! Ingen andre tar seg tid til å lage vaniljekrem fra bunnen av lenger! Det lages av pulver, pulverisert eggemasse og sånn dritt. Bakerne mine lager vaniljekremen selv, med ekte vaniljestang og kortreiste egg. Eggene kan ikke være eldre enn fire dager gamle om de skal gå i denna karen, nei! Vi snakker unge egg.

Hvordan er egentlig forholdet ditt til bakeren som laget deg? Er det en far og sønn-greie, eller er han mer som en mentor?

– Hehe. Det har jeg i grunn ikke tenkt på før. Han er vel som en slags far som selger meg med en gang jeg er født. Men jeg klandrer han ikke egentlig. Man får vel være glad for at man finnes i det hele tatt.

Dilemma: Mat eller drikke?

– Oh, den er tricky. Må nesten velge drikke. Kan jo ikke akkurat tørste ihjel heller!

Word. Apropos drikke: Stor kveld for deg i kveld da. Hva er slagplanen?

– Wooo! Tenker å dunke neppå et par-tre glass bobler, bare danse, slå ut håret skikkelig! Smake litt på livet, og meg sjæl, hæhæ. Nei uff, nå høres jeg skrekkelig vulgær ut. Blir vel sikkert litt rolig mingling.

Men serr: Blir du din egen nattverd?

– Neida, naturligvis ikke, alle i min bransje tar avstand fra autokannibalisme. Ser vel for meg å innkassere noen sekunder med fame, og så å snike meg en tur bortom Mathallen. Det er så utrolig mange spennende og fascinerende inntrykk å hente der!

Jaså, så du er MATNØRD?

– Hoi hoi hoi, ikke prat stygt om viktige økologiske varer og viktig kortreist mat! Veit du hvor bra de greiene der er for klimaet eller? Still noen ordentlige spørsmål!

Eh, ok. Trenger mennesker mat?

– …

Beklager, fryktelig dumt spørsmål. Gruer du deg til å dø, forresten?

– Nei, jeg kan ikke si at jeg gruer meg til å dø. Det er min skjebne å bli spist i kveld. Selvfølgelig er det trist å måtte si farvel til venner og familie. Men jeg trøster meg med at jeg i det minste kommer til å glede mange mennesker. Min død er deres nytelse. Adjø.

[ … kaken legger på røret på en forsøksvis rolig men samtidig dramatisk måte … ]