Det mørke nettet

Det skulle sette oss fri, isteden ble internett tidenes mektigste verktøy for overvåkning. Vi oppsøkte det anarkistiske nettets siste utpost, og fant dyresex, drugs og desperat idealisme.

b
a

Torsdag ble det gjennomført en større aksjon mot handel med narkotika på det såkalte mørket nettet. FBI stengte et antall sider, og arresterte flere, blant annet den antatte eieren Blake Benthall, også kalt «Defcon». NATT&DAG skrev denne saken om Deep Web slutten av oktober 2013, og den ble først publisert i NATT&DAGs novemberutgave 2013.

– DERSOM VI SKAL fortsette denne samtalen, kreves det noen forholdsregler fra deres side. Først: Slett alt i Gmail, Facebook-meldinger og all annen data som inneholder referanser til denne e-post-adressen, sier «Spøkelseskladden».

Deretter lister han opp forutsetningene for å risikere et virtuelt møte. Vanligvis fordriver den 25 år gamle nordmannen tiden som internettbasert kredittkortsvindler, i dag har han sagt seg villig til å være vår guide i Internetts virkelige underskog: The Deep Web.

Sju timer intensiv amatørhacking senere kan vi trygt starte mac’en i et Linux-basert operativsystem sikret med ørten krypteringer og noe proxy-greier vi ikke har ambisjoner om å forklare. Vi føler oss uovervinnelige, som to hobbiter som ligger på åskammen og speider utover Mordors virtuelle ekvivalent.

Fem minutter senere har vi sett nok mutilerte valpegenitalier og Mengele 2.0-eksperimenter til å savne en trygg NSA-armkrok å krype inn i. Anonymitetshybrisen er svunnet, vi famler i mørket, og hvor enn vi retter blikket er det lemlestede barne-/dyre-/noe(ikke spør)-peniser. Og vi som bare ville bestille MDMA til NATT&DAG-julebordet! Hvor er den hjelpsomme nerden av en internasjonal cyber-kriminell når man trenger ham?

Svar: I (noe som heter) irc.oftc.net-chat.

Spøkelseskladden loller og emoticoner overbærende.

– Velkommen til dark web! :)

SILKEVEIEN

– Kort fortalt er «dark web» en bevisst skjult samling nettjenester og nettbaserte markedsplasser som primært tilbyr produkter og tjenester som det er ulovlig å besitte eller omsette i de fleste land i verden, forteller Gisle Hannemyr, internettforsker ved UiO og medlem av regjeringens personvernkommisjon.

Slik Road, den største og mest kjente av de digitale markedsplassene Hannemyr snakkerom, ble kjent for allmennheten etter at nettstedet Gawker i 2011 publiserte en artikkel med tittelen «The Underground Website Where You Can Buy Any Drug Imaginable». Dette hørtes for godt ut til å være sant, men «The Amazon of drugs» var høyst reell, og interessen for den mystiske delen av internett skjøt følgelig fart.

– Ideen om å kunne bestille hva jeg måtte ønske anonymt synes jeg var utrolig kul, forteller «Sideshow Bob», en 21 år gammel Silk Road-bruker fra Oslo.

– Silk Road gjorde det mulig å få tak i rusmidler uten å involvere seg i organisert kriminalitet. Du handler med folk du kan stole på og får det du betaler for. Det er harmløst og skader ingen – bortsett fra deg selv, potensielt.

Selv har han brukt Silk Road til å kjøpe MDMA, «men også en del ketamin, GHB, LSD, DMTog diverse psykedelia og andre ting». Hasj og weed er såpass billig og lett tilgjengelig i Oslo at han foretrekker å kjøpe det fysisk, men for alt annet er det penger å spare på netthandel.

SELVE DARK WEB-begrepet spiller ikke utelukkende på innholdets utilgjengelighet,men illustrerer også et metaforiske mørke: Fri flyt av barneporno, dyreporno og generelt alt som fremkaller ekstrem aversjon hos de fleste, er et vel så fremtredende kjennetegn ved dark web som rus-nettbutikker á la Silk Road. Innholdet på 4chans “random”-tråd – /b/ – fremstår normalt sammenlignet med det man konstant blir utsatt for nede i det virkelige mørket. I dark web ender lol-kattene opp som deltakere i dyresex-orgier eller som mutilerte lik. Mantraet «I did it for the lulz» har ingen gyldighet.

Det var imidlertid ikke pedofile, men politiske aktivister, som først gjorde krav på dark web, etter at anonymiseringsprogramvaren Tor (se faktaboks) ble lansert i 2002.

– Aktivister i ulike diktaturer kunne kommunisere uten å bli sporet av politiet, sier Hannemyr.

Det sies at dark web fortsatt brukes av politiske aktivister. Flere medier har rapportert at opprørere kommuniserte ved hjelp av Tor under den arabiske våren, men det har ikke lyktes oss å finne noen troverdige primærkilder. Hannemyr tror dette skyldes at internett generelt, og i alle fall dark web (som tross alt krever en del teknisk kompetanse), spilte en heller ubetydelig rolle i konfliktene. I Tunis hadde svært få tilgang til Internett, og i Egypt slo myndighetene av Internett når tingene tilspisset seg.

– Det dreide seg nok i første rekke om engelsktalende cyber-aktivister som Anonymous, som befant seg utenfor konfliktområdene og mest ønsket seg avisomtale av egen heroisk twitring.

Et annet åpent spørsmål er hvor sikkert Tor egentlig er, dersom noen virkelig ønsker å finne deg.

– Dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden tyder på at NSA bare har hatt begrenset suksess med å angripe Tor direkte. De har imidlertid benyttet ulike indirekte teknikker med en viss suksess, påpeker Hannemyr. Snowden-dokumentene viser at NSA opererer med egne servere i Tor-nettverket. Gjennom et såkalt man-in-the-middle-angrep kan de til en viss grad styre trafikken til disse serverne. Hvor mange av Tor-serverne NSA kontrollerer vites ikke.

– Dersom du er såpass opposisjonell at du risikerer liv og helse om du blir kompromittert,bør du holde deg langt unna dark web og Tor, sier Hannemyr.

Å bruke Tor i seg selv tiltrekker mistenksomhet, selv om selve innholdet i nettaktiviteten ikke kan oppfattes. En bedre strategi, ifølge Hannemyr, er å drukne informasjonen i mer tilforlatelige kanaler som spiller-til-spiller-chat i dataspillet World of Warcraft. Det er angivelig slik al-Qaida gjør det.

HER BEFINNER VI oss altså, dypt nede i avgrunnen. Mac’en ser ut som 1995, det i seg selv føles trygt nok. Etter en del prøving og feiling er vi også utstyrt med en digital lommebok med Bitcoins, den virtuelle valutaen som muliggjør anonym internetthandel. Vi taster inn url-en silkroadvb5piz3r.onion og begynner å rusle nedover den myteomspunnede Silk Road.

Silk Road er på ingen måte den virtuelle parallellgata til grusveien langs Akerselva,men en oppsiktsvekkende brukervennlig nettbutikk. Silk Road er sofistikert shopping i Bogstadveien, milevis unna sketchy dudes i boblejakke som spør tilfeldig forbipasserende om hvordan det går. Menyen til venstre inneholder alt fra mat og drikke til bøker, men drugs er kategorien med overlegent best utvalg (godt over fire tusen items). Shop by category: Cannabis, Ecstasy, Psychedelics, Stimulants … Skal vi se, da. Ecstasy. Ny underkategori: MDMA. Vi browser oss nedover, forbi piller og pulver, små kvanta, store kvanta. 1 gram krystallisert (84%) for 0,4 Bitcoins? Selgeren er nederlandsk og har fått eksepsjonelt gode tilbakemeldinger: «The rocks dumped down in my mailbox yesterday, real fast delivery. Great high as well. Thanks!» Dette virker lovende. Vi trykker «Add to cart», dypnettsiden refresher, og med store, seriøse bokstaver over hele skjermen står det:

Hvaforno? Er det kødd? Neida, beskjeden viser seg å stemme: FBI har faktisk – simultant med vår første digitale dophandel – arrestert Silk Roads mystiske eier og administrator, Dread Pirate Roberts, og stengt siden, rett foran øynene på oss.

Det beryktede brukernavnet skal vise seg å skjule den 29 år gamle amerikaneren Ross William Ulbricht. En, ifølge venner og familie, beskjeden, ærlig og – sett bort fra en kognitiv kapasitet godt over gjennomsnittet – veldig normal fyr. Der den internasjonale dop-kingpinen Dread Pirate Roberts gjennom svært aktiv forumdeltakelse og en idealistisk tilnærming til sitt skaperverk har oppnådd kultstatus i lyssky internettmiljøer – av enkelte beskrevet som en aktivist på linje med Wikileaks-grunnlegger Julian Assange – har offline-Ulbricht levd et tilsynelatende ordinært liv. Inntil i fjor bodde han hos foreldrene sine i Texas, før han flyttet til San Fransisco for å «gjøre noe med data».

Før det studerte han fysikk ved Pen State og tok en mastergrad i materialvitenskap. I studietiden var han også politisk aktiv, og støttet i 2008 den libertarianske presidentkandidaten Ron Paul. Her overlapper Ulbrichts offline- og online-liv: Dread Pirate Roberts har alltid vært tydelig på at han anser Silk Road for å være et ideologisk libertariansk motivert prosjekt med ambisjoner langt utover narkotikahandel. På sin ikke-anonyme LinkedIn-side skriver Ulbricht:

«Jeg skaper en økonomisk simulering for å gi folk en opplevelse av hvordan det ville vært å leve i en verden uten systematisk bruk av makt».

SLIK ROADS IDEHISTORISKE røtter finnes i Cypherpunk-bevegelsen, en i utgangspunktet løs samling kryptografi-eksperter som i en eksklusiv og hemmelig mail-liste diskuterte blant annet teknologi, kryptografi, politikk og filosofi på åtti- og nittitallet. Ideene bak Bitcoins, Tor og markedsplasser som Silk Road stammer direkte fra disse diskusjonene.

Selv om gruppen (bestående av 700 medlemmer i 1994, 2000 i 1997) rommet en rekke sprikende og motstridende meninger, var det generelle grunnsynet at personvern og personlig frihet burde gå foran de fleste andre hensyn. De fleste cypherpunks er politisk libertarianere, og identifiserer seg filosofisk med transhumanismen – troen på at moderne vitenskap kan foredle mennesket.

«A Cypherpunk’s Manifesto» (1993) av Eric Hughes gjør rede for et verdenssyn som nok var delt av de fleste. De første linjene lyder:

«Privacy is necessary for an open society in the electronic age. (…) We cannot expect governments, corporations, or other large, faceless organizations to grant us privacy (…) We must defend our own privacy if we expect to have any.»

Som siste setning i utdraget, og ordet «punk» i navnet, antyder, lå det også et krav tilaktivisme i bevegelsen. Som Hughes uttrykte det: “Cypherpunks write code.”

Idealisme er likevel ikke det første som slår oss idet vi lar blikket fare over The Hidden Wiki. Vi scroller raskt forbi barnepornoseksjonen, ryddig nok delt i underkategoriene «Hard Candy» og «Jailbait». Størst inntrykk gir egentlig bredden i utvalget: «A site dedicated to the mutilation of animal penises» finnes rett over «No innocent animal should be castrated!», «Clean Europe: Clear out the scum!», rett under «For a better and greener world». Aversjonen som mye av innholdet vekker, gjør det vanskelig å identifisere seg med idealismen. Man spør seg: Hvorfor forsvare teknologien som muliggjør et brukervennlig forum for barnepornokategorien «hurt core»?

For å bedre forstå dark webs forkjempere bør vi se nærmere på to sentrale elementer imange onlineaktivisters verdensanskuelse: Den ubendige troen på det libertarianske evangelium og forestillingen om å befinne seg i et konstant kappløp med stadig mer totalitære myndigheter.

LA OSS BEGYNNE med førstnevnte: I essayet «The Californian ideology» fra 1995 levertede britiske medieviterne Richard Barbrook og Andy Cameron en knusende analyse av det intellektuelle klima mange av dagens online-aktivister og cypherpunkere henter sine ideer fra. Endelig, skriver de, smeltet media, computerteknologi og telekommunikasjon sammen til hypermedia. I denne brytningstiden oppsto et paradoksalt felleskap mellom kunstnere, intellektuelle, hackere og kapitalister i Silicon Valley i California, som sammen skulle skape tankesettet for informasjonsalderen: Den kaliforniske ideologien.

Her er internett det lovede landet, hvor alle kan bli frie – og rike. Flere år før dotcom-boblen sprakk, spår Barbrooks og Cameron hvordan den digitale utopien er dømt til å skuffe, da den bygger på en grunnleggende intern motsetning. Cyberliberalisten låner, ifølge Barbrook og Carmeron, fra både høyre og venstre blander det radikale og reaksjonære i en bisarr i cocktail av sosialt liberal hippie-anarkisme og økonomisk nyliberalisme – og tilsetter en solid dose teknologisk determinisme, som for å døyve smaken av motsetning.

Hensikten med å referere denne analysen er ikke å gi et fullstendig bilde avonlineaktivistenes ideologi – det gir den neppe – men å illustrere et grunnsyn som nok preger mange av dark webs mest innbitte forsvarere. Det er et grunnsyn som er ideologisk motivert og uttrykk for en «ryggmargskepsis» til offentlige myndigheter og statsmakt.

Et annet element kan også forklare den idealistiske impulsen bak bevegelsen: Cypherpunkernes forestilling om at deres innsats er et kappløp med myndighetenes evne til å overvåke. Som John Gillmore, internettmillionær, narkotikalovgivningsaktivist og en av maillistenes grunnleggere, skriver:«We are literally in a race between our ability to build and deploy technology, and their ability to build and deploy laws and treaties. Neither side is likely to back down or wise up until it has definitively lost the race.»

Eller som Julian Assange skriver i “A Call to Cryptographic Arms” fra 2012:«The world is not sliding, but galloping into a new transnational dystopia. (…) The internet, our greatest tool of emancipation, has been transformed into the most dangerous facilitator of totalitarianism we have ever seen. The internet is a threat to human civilization. (…) Left to its own trajectory, within a few years, global civilization will be a postmodern surveillance dystopia, from which escape for all but the most skilled individuals will be impossible.»

I SKRIVENDE STUND sitter Ross Ulbircht overfor en dommer i San Fransisco og bedyrer sin uskyld. Utover de narkotikarelaterte punktene er han tiltalt for å bruke deep web til å bestille drap på en tidligere ansatt han fryktet skulle avsløre Silk Road-hemmeligheter.

Det er god grunn til å være forsiktig med å sammenligne dem med Ulbritcht, likevel kan det være interessant å se på statusen til de andre internettaktivistene som her er omtalt. Julian Assange sitter i politisk asyl på Ecuadors ambassade i London, som han ikke kan forlate uten å bli arrestert og overlevert til Sverige, som på sin side ikke vil garantere at han ikke blir utlevert til USA. WikiLeaks har i realiteten ikke hatt fungerende teknisk infrastruktursiden jakten på Assange begynte i desember 2010. Edward Snowden kan for øyeblikketbevege seg fritt i Russland, men holder seg i skjul og kan neppe forlate landet uten å bli overlevert til amerikanske myndigheter. Snowden bruker ikke Tor eller annen elektronikk i sin kommunikasjon, men overleverer minnepinner fysisk til journalister han stoler på.

Uansett utfall av Ulbirchts sak er det lite sannsynlig at dark web-handel får mer ennet midlertidig tilbakeslag av arrestasjonen.

– Silk Road var en fantastisk ide, og selv om siden har blitt stengt ned, kan ikke ideen ødelegges, sier Sideshow Bob.

Og rett nok: Det finnes allerede en rekke sider som tilbyr det samme som Silk Road, somnå tilpasses for å møte etterspørselen. Likevel: Illusjonen om et helt anonymt internett er nok knust. Hannemyr har liten tro på at det er mulig å skjule digitale spor, i den grad noen virkelig vil bruke ressurser på å finne deg.

– Mitt klare råd til folk som driver med ting de ikke vil at andre skal få rede på, er å unngå enhver form for elektronikk.

LES OGSÅ: Guide til dark web: «Netthandel: Dop, drap og Hiv-smitte».

En uke etter at denne saken første gang ble publisert på nettet – november 2013 – ble Silk Road åpnet igjen.