Byens beste matbutikk

b
a

MASCHMANNS MATMARKED
Karenslyst allé 51

Maschmanns Matmarked er en mathall i miniatyr plassert på Skøyen i Oslo, drevet av familien Tvenge. Her finner du alt fra baker til pizzeria, kolonialforretning, ferskvaredisk og brasseri.

Det er luksus, kvalitet og spesialiteter fra du entrer sjappa til du ender i brasseriet. Men der stopper også begeistringen.

KOLONIAL
Terningkast 6 Dette er på mange måter den mest spesielle delen ved matmarkedet og det som skiller Maschmann tydeligst fra en stor dagligvarebutikk. Her finner du nesten utelukkende spesialiteter og luksusprodukter – mye lokalprodusert, men også internasjonale kvalitetsmerker. Vil du ha eplemost fra Lier, hjemmelaget sorbe, tørkete morkler eller Valrhona-sjokolade, vil du finne det i hyllene på Maschmann.

FERSKVARE
Terningkast 6 Det eneste å trekke for når det kommer til ferskvareavdelingen er fiskeavdelingen, som ikke holder helt toppnivå. Kvaliteten er der, men verken utvalget eller størrelsen kan måle seg med byens beste fiskeutsalg som Fjeldberg og Fiskeriet (der undertegnede for habilitetens skyld jobber). Osteavdelingen er derimot blant de beste jeg har sett. Kjøttet er av en helt annen klasse enn hos din vanlige ferskvaredisk. Store okse-stykker henger under taket og minner oss på at her tas det ansvar for at kjøttet mørnes riktig og lenge.

PIZZERIA OG BAKER
Terningkast 5 Maschmanns holder seg til ekte italiensk pizza og det gjør de bra. Dette er et av få steder i Oslo med ekte pizzaovn, som sammen med tomatsausen og brøddeigen er de tre avgjørende faktorene som avgjør om en pizza blir ordentlig bra eller en del av den grå kjedelige massen som utgjør dritten i midten. Pizzaene til Maschmann ligger i toppsjiktet her til lands, og er det nærmest du kommer den originale pizzaen fra Napoli. Alle pizzavariantene er klassisk italienske. Hittil har jeg bare kommet meg gjennom halvparten av menyen, men Maschmann er det eneste stedet jeg har fått servert en ekte italiensk anchospizza med topping av ost, anchos, kapers og tomatsaus. Helt rått og litt sært. Overraskende billig.

BRASSERI
Terningkast 3 Det er tusenvis av boliger på Skøyen, men etter klokka seks virker hele området dødt, spesielt på en mørk novemberkveld. Brasseriet til Maschmanns prøver imidlertid å kose opp stemningen med vegger i tre og lykkes ganske bra. Til tross for at resten av matmarkedet har imponert, har jeg ikke de aller høyeste forventningene til brasseriet. Jungeltelegrafen forteller om et helt greit sted, men heller ikke noe spesielt. Jungeltelegrafen har rett.

Jeg velger dagens treretter og ber servitøren velge passende viner. Tre retter og tre glass vin til litt over åttehundre kroner er definitivt ikke det billigste i Oslo. Brasseriet må konkurrere med steder som Smalhans, Le benjamin og til og med Arakataka, og det ligger langt unna alle disse stedene, ikke bare når det kommer til maten, men ambisjonsnivået. Brasseriet har nok tatt hensyn til vestkant-klientellet og satser tilsynelatende på konservative, men klassiske retter. Råvarene er av høy kvalitet og stammer fra butikken.

Første rett er en steinsopprisotto, men før den kommer på bordet innfinner det obligatoriske brødet seg. Det er typen foccacia og kommer i en papirpose. Jeg vet ikke om dette er en gimmik eller et sparetiltak, men særlig vellykket er det ikke. Steinsopprisottoen dukker raskt opp og den dumme brødposen er glemt. Risottoen er perfekt tilberedt, relativt tykk, risen har litt tyggemotstand og det er rikelig med steinsopp. Den elegante olivenoljen er akkurat det lille ekstra som gjør at den fremstår som perfekt. Forventningene til Maschmanns stiger markant etter denne introduksjonen.

Rett nummer to er nesten like tradisjonell som den første: kalveentrecote, pommes noisettes og sellerirotpure, servert med timiansaus, romanesco og haricot vert (kenyabønner). Dette er en hovedrett som burde være plankekjøring, selv en litt over middels flink hobbykokk kan ta seg mål av å sende ut et tredvetalls perfekte retter i timen. Det antallet kalveentrecoter Maschmanns har å hanskes med denne kvelden er langt fra å nærme seg slike tall, derfor er det rart at de ikke evner å levere en perfekt rett. Timiansausen er helt ok, men langt unna de små miraklene av smak som eksploderer i munnen, men som samtidig lar smaken til kjøttet beholde sitt særpreg, noe denne typer sauser burde gjøre. Kalven får enda flere kryss i margen. Kjøttet er ikke ordentlig brunet og er likevel litt overstekt, noe kalvekjøtt aldri må være. Ellers fungerer tilbehøret godt, med et viktig unntak: romanescoen. Den grønne psykedeliske blomkålen ser helt rå ut. Her virker det som om dens eneste funksjon er estetikk, for den så å si krasjer med maten for øvrig, et ufriskt sidespor i smaksopplevelsen som med unntak av noen få staver med perfekt syltet løk nesten er blottet for både sødme og syre.

Desserten er like original og oppfinnsom som resten av menyen: pasjonsfrukt-panacotta med bringebærsorbe. Heldigvis har de strødd på litt crumble også. Ikke bare er denne retten like spennende som Torsdag kveld i Nydalen er morsomt, men det er noe galt med balansen her også. Bringebærsorbeen dominerer pasjonsfruktpanacottaen fullstendig. I tillegg serverer servitøren en iseple-vin, altså en dessertvin laget etter modell av eiswein. Eis-eplevinen til Egge Gård i Lier er helt grei, men jeg tror at de med fordel kan få noen årsproduksjoner til med eksperimentering før de for alvor begynner å konkurrere med andre typer dessertviner.

Alt i alt er et besøk på brasseriet et stort Tja. Pizzeriaen er en langt bedre deal.

byens-beste-matbutikk