Her er årets stemmer

Disse har engasjert, provosert og utfordret oss i 2013. Hvem fortjener å bli årets stemme?

b
a

Stem på dine favoritter til Osloprisen nederst i saken.

Amal Aden

Amaladen

Amal Aden kom til Norge fra Somalia som 13-åring. Bak seg hadde hun større prøvelser enn de fleste opplever på en livstid. Foran seg et tøft møte med en ny kultur: Rus, gjengkriminalitet, brudd med familien, perioder som uteligger og et barnevern som ikke maktet å hjelpe. 15 år gammel bestemte hun seg for å lære å skrive. I 2008 kom debutboka «Se oss – bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne», et kraftig oppgjør med problematiske sider ved det norsk-somaliske miljøet. Siden har det blitt fire til. Om integrering, likestilling og homofiles rettigheter. I 2013 har Aden stevnet frem med sitt utrettelige engasjement, blant annet gjennom sin faste spalte i Dag og Tid, og vist at hun ikke lar seg stilne. Dagen etter at hun bar flagget fremst i årets homoparade, våknet hun til 146 trusler på telefonen. På vei til et oppdrag på Stabekk skole i november ble hun slått ned på åpen gate. Før hun lot seg kjøre til legen, gjennomførte hun foredraget som planlagt. Amal Aden er nominert for sitt unike arbeid for frihet og like rettigheter på tvers av etnisitet, kjønn og legning. Og fordi hun ikke lar seg knekke.

Bjørn Stærk

bjorn_stark

Vi er ofte helt uenige med ham, likevel leser vi ham alltid med interesse. Bjørn Stærk er noe så sjeldent som en FrP-sympatisør som (stort sett) nyter respekt langt ut på venstresiden. Forklaringen ligger nok i hans intellektuelle redelighet, og viljen til å forandre mening i møte med et bedre argument. Stærk begynte sin skribentkarriere i det islamkritiske bloggmiljøet som spiret etter 11. september. Her deltok han i diskusjoner med høyreradikale kontrajihadistiske stemmer som «Fjordman», og advarte mot disse flere år før de nådde offentligheten i kjølvannet av 22. juli. I 2013 tok han steget over i de tradisjonelle mediene som fast spaltist i Aftenposten og forfatter av to bøker. Fortsatt befinner han seg godt til høyre for sentrum, men repertoaret er betydelig utvidet: Enten det dreier seg om konservative kristne, klimaforandringer, ytringsfrihet eller innvandring, byr tekstene alltid på kunnskapsrik analyse og friske tanker. Bjørn Stærk er nominert til Årets Stemme fordi han med sin prinsippfaste og redelige tilnærming til debatt bidrar til noe som iblant føles som en mangelvare: Opplyst og fornuftig samtale på tvers av politiske skillelinjer.

Rasmus Hansson

RasmusHansson

Hvem hadde trodd en 59 år gammel biolog kunne gjøre gammeldags miljøvern til 2013 store politiske overraskelse? I 2009 fikk Miljøpartiet De Grønne 0,3 prosent oppslutning på landsbasis, i 2013 økte partiet til 2,8 prosent. I Oslo fikk de hele 5,5 prosent av stemmene, og førstekandidat Rasmus Hansson ble valgt inn som partiets første stortingsrepresentant noensinne. Den tidligere WWF-generalsekretæren er ikke noe nytt navn i norsk miljødebatt, men som frontfigur for MDGs gjennombrudd i 2013, har han det siste året bidratt til å revitalisere den. Rasmus Hansson er nominert til Årets Stemme for å ha tvunget klima, miljø og naturvern på dagsorden under valgkampen. Og for å ha sikret seg en posisjon hvor han kan fortsette å gjøre det.

Anine Kierulf
Anine_Kierulf_CMYK

«Sitt stille, skriv avhandlingen din og hold kjeft», er beskjeden Anine Kierulf ifølge Universitas fikk av Institutt for offentlig rett. Den frittalende stipendiaten leverer etter planen sin doktorgradsavhandling om norsk ytringsfrihet i februar 2014, og mener instituttet ønsker å hindre henne fra å snakke med media før det. Det gir Kierulf heldigvis blaffen i: Gjennom hele 2013 har hun vært en aktiv formidler av faget sitt – enten det er som kronikkskribent, kommentator i Dagsnytt 18 eller paneldeltaker i Trygdekontoret. Anine Kierulf er nominert som en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia.