Her er årets beste bøker

Disse har gitt oss de beste leseropplevelsene i 2013. Hvem fortjener prisen for årets litteratur?

b
a

Stem på dine favoritter nederst i saken.

Roskva Koritzinsky

Roskva

Her inne et sted

Roskva Koritzinsky novellesamling Her inne et sted har markert seg som en av årets mest bejublede debutantbøker. I de tolv novellene som utgjør boken, er personenes hang til observasjon og tilbaketrekning oftere sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærligheten ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er.

Med sine drøye hundre sider er dette en tilsynelatende liten novellesamling, men om det tar kort tid å lese historiene, blir de desto lenger sittende igjen hos leseren. Koritzinsky skriver med en imponerende modenhet, og hennes knappe, underspilte syntaks er samtidig rik på følelser, observasjoner og livsvisdom. I et vakkert språk lar hun historiene utvikle seg slik at de oppleves som både dypt personlige og allmennmenneskelige. Omtrent slik lød dommen da Norsk Kritikerlag kåret Koritzinsky til månedens debutant i oktober.

Margunn Vikingstad i Morgenbladet hadde dette å si om boken: «Kroppsleg teft pregar Roskva Koritizinskys fine novelledebut. (…) Det er når Koritzinsky beveger seg inn i kjøt og væske og slik skapar gode kroppslege bilde på mentale tilstandar, at ho er på sitt beste.»

Gunnar Wærness

Gunnar Wærness

 

Tungen og tåren, et dikt

Tungen og tåren er en liten diktsamling som rommer mye. Her viser Wærness en tydeligere politisk, sosial og religiøs dimensjon enn tidligere. Samtidig reflekterer han utdypende om menneskets ondskap, og om hva vi gjør for å komme over store voldshandlinger og traumer. I et dikt søkes det etter et poetisk språk som kan gi uttrykk for den fortvilelsen, sorgen og sinnet vi følte etter 22. juli.

Tungen og tåren forholder seg til det mytiske og det historiske med det samme blikket. Den mytiske tiden er en klangkropp for samtiden – når begynner historien, med hvem, for hvem? Poeten drømmer historien som om den aldri har hendt, og insisterer på at det gammeltestamentlige ørkenlandskapet kan fortelle noe om samtidens mest øde trakter.

«Wærness er ein kanonpoet. Ein poet for den framtidige, litterære kanon. Og med Tungen og tåren er han heilt på høgde med seg sjølv.» Dette skrev Klassekampens kritiker, Hadle Oftedal Andersen.

Agnes Ravatn 

Agnescmyk

Fugletribunalet

I Fugletribunalet møter vi Allis, en tidligere rikskjendis/tv-dame som stikker av fra rampelyset og en trasig utroskapsskandale for å jobbe som gartner og hushjelp hos en eldre, litt mystisk mann som heter Sigurd. Gjennom korte dialoger følger vi de to karakterene mens de prøver å finne ut hvem de er og hvor de hører til. Forholdet mellom dem skildres med omsorg og humor, og ikke minst med et presist språk.

Med denne boka tar Ravatn oss i en ny og overraskende retning. I den hemmelighetsfulle hagen hvor Allis klønete slår gresset, kommer vi tett på både dyrelivet og naturen mellom svarte fjellvegger. Og selv om nyansene i teksten er blitt flere og det undertrykte har fått større plass, gir ikke Ravatn helt slipp på sitt komiske talent. Heldigvis.

«Med Fugletribunalet viser Agnes Ravatn at hun ikke bare er en skarp observatør, men en fullblods skjønnlitterær forfatter. Det er ikke så mange som klarer å kombinere kulestøt og sprint på elitenivå», skrev Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv.

Eline Lund Fjæren

Eline (1)

Ung jente, voksen mann

Mye er blitt skrevet om (den lave) alderen til Eline Lund Fjæren, og selv om den kan være naturlig å framheve med tanke på bokens tittel og tematikk, skal vi la det ligge her.

Subtilt og sensuelt over 121 sider beskriver Ung jente, voksen mann en ung jentes forhold til en eldre mann. Hvem som er et offer for den andre er imidlertid ikke opplagt. Slik er det kanskje nødt til å være. Både offeret og den forelskede frarøves friheten, friheten til kun å tilhøre seg selv. Her er mannen fysisk avhengig av forholdet, han henter næring til eget selvbilde ved å omfavne hennes omgivelser. Jenta, på sin side, er bevisst sin seksuelle makt, men makten er også flyktig og sårbar.

Bernhard Ellefsen i Morgenbladet skriver: «Ung jente, voksen mann [er ikke] en tekst fylt av frykt for den katastrofale avsløringen. I stedet brukes den forbrytersk store aldersforskjellen til å forsterke det forferdelige – og vakre! – ved kjærligheten som sådan (…) Den vellykkede utforskningen av dette grunnleggende aspektet ved kjærligheten – som Slavoj Zizek kaller ’voldelig’ – gjør romanen til en flott debut.»