Her er årets beste live acts i Bergen

Hvem fortjener prisen for årets live?

b
a

Stem på dine favoritter nederst i saken.

Alexander Von Mehren

livebergen

Tenk deg: Kunstlete «bibliotekmusikk» med innslag av fransk chambre pop og italiensk filmscore; prunkløs og hjemmeavlet omgang med NATT&DAG-helter som High Llamas og Stereolab, alt sammen orkestrert i et på samme tid yndig og storslagent lydbilde. Hva mer kan du forlange? Dette er Hop-gutten og lingvisten Alexander Von Mehren. Og alt dette klarer han attpåtil – med hjelp av blant annet Chris Holm og Nathalie Nordnes – å gjenskape live. Bravo!

Vilde Tuv

unnamed

Utelukkende utstyrt med sin egen stemme, gitar og en basstromme, er Vilde Tuv blitt sitt eget band, noe som også har skapt et særegent live-uttrykk. Det er som om Kings of Convenience sitt gamle mantra «quiet is the new loud» er tilbake. For når Tuvs spinkle vokal føyer seg sammen med den mørke og stumpe bassen, er det ikke til å unngå at man fengsles. Hver gang. Tuvs beskjedne og stillfarne vesen – i naken live-tapning – gjør dessuten at tekstene trer enda tydeligere frem. Og de er dritbra.

Hjerteslag

hjerteslkag
Frontet av en karismatisk vokalist som vet hva han driver med på en scene, er pønkerne i Hjerteslag å regne som et av Bergens mest fremadstormende band. Det kan minne en hel del om svensk åttitalspønk á la Broder Daniel, men de flørter også med klassisk britisk nittitallspop. Robbie Lie Eideviks rispende stemme røsker tak i sjelens irrganger, mens de andre medlemmene skaper en vegg av støyete lyd – men alltid trygt forankret i poprøttene. I live-sammenheng er de et fascinerende, om enn noe uferdig stykke, som – på sikt – kanskje kan forvalte noe av arven fra John Olav Nilsen & Gjengen.

Fjorden Baby!

unnamed (1)

Siden debuten i 2009 har Loddefjords eget alternative skrangleorkester sakte, men sikkert fått en solid posisjon i norsk rock (selv om Spellemannkomiteen vil det annerledes). Fjorden Baby! leverte fjorårets kanskje beste norske album med Fjordkloden, en moden tredjeplate som varsler at bandet fremdeles har sine beste ting foran seg. De svetteste dansegulvrytmene er nå tonet ned til fordel for mer analoge foregangsfigurer, som forgangne tiders psykedelia og postrock. Men live er synthen til Nam fremdeles det bærende elementet, og vokalist Sturle Kvilekvals maniske sceneopptreden er fremdeles Norges beste Ian Brown-emulering.