Kenneth Goldsmith: – Jo lenger Ubuweb er en åpenlyst ulovlig modell for fri kultur, desto lenger er nettsiden interessant

b
a

– DERSOM JEG LA UT popmusikk uten å ta hensyn til opphavsretten, ville jeg fått mye mer trøbbel, sier UbuWeb-grunnleger Kenneth Goldsmith.

Vi møter den 52 år gamle amerikanske poeten på Kunsthall Oslo, der han er for å gi et foredrag om UbuWeb, verdens største uavhengige nettarkiv med fri tilgang til avantgarde materiale, hvilket innebærerkonkret poesi, film og lydfiler fra mer enn 5000 kunstnere.

UBUWEB:
Nettside grunnlagt i 1996 av Kenneth Goldsmith.
Samler, scanner og publiserer konkret poesi (formpoesi), eksperimentelle lydfiler, kunstfilm, kopier av Aspen Magazine, videoer og annet innhold løst definert som avantgarde. Nesten alle av kunstverkene på nettstedet er publisert uten tillatelse.
Mottar ingen finansiering. All båndbredde og serverplass er donert av universiteter. Siden er ikke søkbar på Google. www.ubu.com

– Men fordi jeg legger ut materiale innenfor sjangeren avantgarde, har jeg å gjøre med en annen form for rettighetsholdere. Opphavsretter en nyansert ting.

I 18 år har Goldsmith driftet nettstedet ut av egen lomme. Han opererer med et “heller tilgivelse enn tillatelse”-prinsipp, som betyr at han ignorerer opphavsrett, og i stedet fjerner materiale på forespørsel.

Majoriteten av de over 20.000 verkene som finnes på siden er publisert uten tillatelse. På tross av dette, har UbuWeb aldri blitt saksøkt. Det skyldes delvis at Goldsmith har fjernet siden fra Google, og dermed unngår annengenerasjons rettighetsholdere med Google-alert og et feilaktig håp om at de skal tjene seg rike på grandonkelens eksperimentelle lydpoesi fra sekstitallet.

– Jeg har opplevd at folk ber meg fjerne ting fra siden, og jeg har gjort det, men mesteparten av tiden forstår folk at verdien i UbuWeb ligger i bruken, sier Goldsmith.

Han har tatt av seg den lille røde strikkeluen han hadde på seg da han kom, og blottlagt et sparsomt behåret hode i sterk kontrast til det kraftige skjegget som er grått i endene og frisert i en perfekt halvsirkel over kragen.

For kvelden er han kledd i eksentrikerens versjon av en dress, svarte haremsbukser og hvitstripet blazer, og det meste av det han sier – med lange, malende vokaler – poengteres med et eller flere av følgende alternativer: “I love it”,“it’s radical”, eller ganske enkelt “okaaaay.”

– Vi selger ingen ting. Vi tjener ikke penger.

SELV MENER HAN at han representerer en ny måte å distribuere kunst på: gjennom mange kanaler parallelt. I et intervju med Frieze sa han at “den yngre generasjonen begynner å se at et verk må tilpasse seg flere ulike formater og distribusjonsmetoder”, og at de kan eksistere “samtidig uten å kansellere hverandre.”

Han nevnte eksempelvis den unge kunstneren og filmskaperen Ryan Trecartin som har alt arbeidet sitt tilgjengelig på UbuWeb, samtidig som high res-eksemplarer distribueres av galleriet hans, av EAI (Electronic Arts Intermix), og vises på museer verden rundt.

KENNETH GOLDSMITH (F. 1961)
Amerikansk poet. Har utgitt elleve diktsamlinger
Grunnlegger og redaktør av det eksperimentelle nettarkivet UbuWeb, underviser Poetics og Poetic Practice ved University of Pennsylvania og er Senior Editor av PENNsound. Var programleder for et ukentlig radioprogram WFMU under navnet Kenny G.
I 2011 ble han invitert til å lese under President Obamas “Celebration of American Poetry” i Det Hvite Hus. I 2013 ble han utnevnt til den aller første Poet Laureate av Museum of Modern Art.

– Ryans karriere har ikke tatt skade av denne tilnærmingen, sier Goldsmith.

Det er likevel ikke standardmalen for kunstnerne på UbuWeb.

– Majoriteten av det jeg legger ut er umulig å få tak i, har ingen rettighetsholder, eller er ute av print. Dersom du lett kan kjøpe det, er det ikke noen grunn for meg å publisere det.

GOLDSMITH BLE FØDT i New York av New Age-foreldre, og vokste opp med transcendental meditasjon, vegetarmat og holistiske helsepraksiser. “Som tenåring tok jeg selvfølgelig så mye dop som var menneskelig mulig, i et form for opprør,” skriver han i magasinet Dazed and Confused. Etter universitetet, studerte han skulptur på Rhode Island School of Design, der han gikk imot den anti-intellektuelle strømningen, og i stedet fordypet seg i tung teori og konseptuell kunst.

Gjennom femten år bygget han opp en solid karriere som kunstner i New York, før han la det hele fra seg til fordel for poesien.

Juks, svindel og identitetstyveri oppmuntres. Som i egen skrivepraksis, vektlegges seleksjon fremfor kreativ prosess.

– Ord og tekst hadde fått stadig større plass i kunsten min, og til slutt var det det eneste som stod igjen. Det er det som skjedde med UbuWeb. Jeg sluttet å lage noe som helst fysisk, og bestemte meg for å skrive HTML og publisere ting på nett.

Dette var i 1996. I mange år hadde han samlet vinylplater og gamle bøker med konkret poesi, og da internett var et faktum, begynte han å scanne inn diktene og laste dem opp på nett.

– Som så mange andre i den perioden forelsket jeg meg i internett, og ville aldri gjøre noe annet enn å være på nettet.

Diktene var så vakre der. Bakgrunnslyset gjorde dem til noe nytt, og innholdet i disse gamle støvete bøkene virket plutselig dynamisk og moderne igjen.

DA DET BLE MULIG å streame lyd et par år senere, begynte han å legge ut lydpoesi på mp3 og video. Nesten to årtier er gått siden den gang, men fortsatt jobber Goldsmith med UbuWeb som et hobbyprosjekt – på kvelden, med et glass bourbon etter at ungene har lagt seg. Nettsiden blir likevel stadig mer institusjonalisert. Museer og universiteter linker til innholdet, og samtidskunstnere ønsker i økende grad at arbeidet deres er inkludert i arkivet.

– I mange tilfeller ser kunstneren på UbuWeb som en måte å balansere arbeidet sitt, med én fot i den frie kulturen og den andre i den etablerte. De kan kreve sin friflagg-status, mens de blir rike andre steder, hvilket jeg syntes er topp, sier Goldsmith.

Hvordan har siden endret seg siden starten?

– Den har ikke det. Siden er akkurat den samme som den var i 1996. Den gjør én ting, og den gjør det bra. Vi har jo selvfølgelig mer innhold nå, men bortsett fra det, er det ingen forskjell. UbuWeb er helt old-school.

PRINTING OUT THE INTERNET (2013). FOTO: MARISOL RODRÍGUEZ. GJENGITT MED TILLATELSE FRA KENNETH GOLDSMITH OG LABOR.

.

NOE HAR LIKEVEL endret seg. Fra å ha vært et personlig prosjekt – en mann, en skanner, og en pc – har UbuWeb unektelig fått en større politisk slagside under fanen “fri kultur”. Den 22. mai i år opprettet Goldsmith, i samarbeid med UbuWeb og det mexicanske galleriet LABOR, en Tumblr-side der han inviterte folk til å skrive ut og sende inn sider fra internett som skulle brukes i det konseptuelle kunstprosjektet Printing Out The Internet.

Goldsmith dedikerte utstillingen, som varte ut august, til Aaron Swartz, en internettaktivist som begikk selvmord i påvente av en rettsak der han stod anklaget for å ha illegalt lastet ned og spredt millioner av filer fra det digitale biblioteket JSTOR.

– Vel, UbuWeb var alltid idealistisk, sier Goldsmith når denne politiseringen nevnes.

– Vi har ikke forandret oss, men parallelt med at internett er blitt mindre fritt, og mer overvåket, skiller UbuWeb seg ut som et sted som yter motstand. Jo lenger nettsiden kan være en modell for fri kultur – og en åpenlyst ulovlig en – desto lenger er den interessant.

HANS VARME FØLELSER for det radikale nettet har med andre ord sin motsats i en dyp mistillit. “Det er for sentralisert, for lett å blokkere, for lett å kontrollere,” skriver han i Dazed and Confused. Og videre: “det er privatisert, eid og administrert av noen andre enn deg.” Hvilket betyr at alt innhold på ethvert tidspunkt kan forsvinne for alltid. Goldsmith oppfordrer derfor alle til å laste ned alt de elsker – “download, download, download!”

Som tenåring tok jeg selvfølgelig så mye dop som var menneskelig mulig, i et form for opprør.

– Jeg bærer alt med meg, sier han, og henter frem en ekstern harddrive fra en stor skimrende sølvveske på bordet foran seg.

Han vifter den i lufta med én hånd, som for å demonstrere nettets sammenleggbare kvalitet.

– Jeg har alltid vært en samler. Jeg pleide å samle plater og bøker, og alt det der, men det gjør jeg ikke lenger. Nå kjøper jeg bare harddriver.

OGSÅ I SITT POETISKE virke har Goldsmith vært opptatt av ideen om å samle ting. Hans konseptuelle utgivelser har forsøkt å ta verden i besittelse, eller i det minste forevige detaljer ved den som vanligvis leses, leves eller uttales uten videre ettertanke.

I diktsamlingen Soliloquy fra 2001 samlet og transkriberte han alt han sa i løpet av en uke, i Fidget fra 1999 samlet han alle bevegelsene kroppen hans gjorde i løpet av en 13 timers periode, og i Day fra 2003 transkriberte han en hel utgave av The New York Times, fra høyre til venstre, inkludert reklamer, adresser og bildetekster. I sin nyeste utgivelse, Seven American Deaths and Disasters, transkriberer han historiske radio- og tv-innslag om nasjonale tragedier, deriblant JFK-drapet og skolemassakren på Columbine, fra tidspunktet de utfoldet seg.

“Jeg sier ofte at jeg har tenkere, heller enn lesere,” skriver han i Dazed and Confused. “De samme trekkene som er avleggs i kunst (appropriasjon, hverdag som kunst, kroppen og så videre) er sjokkerende radikalt i sammenheng med poesi.”

Likevel er diktene hans blitt kalt “noe av det vakreste og mest omfattende collagearbeidet hittil produsert i poesien.”

FOTO: HANS NØSTDAHL

.

SELV KALLER HAN det “ukreativ skriving”, hvilket også er tittelen på et av kursene han underviser i, ved University of Pennsylvania, der han er professor i poesi og poetisk praksis. Seminarene hans avholdes i et slags etisk og akademisk bakvendtland: Goldsmith insisterer på et elevene ikke skaper noe selv, men i stedet skriver av og plagierer andre.

Som i egen skrivepraksis, vektlegges seleksjon fremfor kreativ prosess, og juks, svindel og identitetstyveri oppmuntres.

– Det er bare en annen form for skriving, et svar på det nye digitale miljøet. Noe av det første jeg oppdaget på nettet, var at du kunne klippe og lime ting, og så endte det opp i et Microsoft Word-dokument. Hva er poenget med å skrive sånn som vi gjorde før klipp og lim? Hva er poenget med å være kreativ?

MISFORSTÅ HAM RETT, den ikke-kreative skrivemetoden er ikke mindre inspirert enn sin forgjenger. Tvert imot.

– Det er en evne du må lære seg. Du kan ikke bare klippe og lime hva som helst, du må ta valg og sette det sammen. Da blir det en ny skriveprosess. Du blir ikke automatisk god på det, det krever trening og det krever arbeid.

Arbeidet hans er blitt sammenlignet med James Joyce sitt, likevel insiterer Goldsmith på at han aldri vil skrive egen litteratur. Det er ifølge ham å ta et steg tilbake.

– Med en enestående mengde tekst tilgjengelig, er det ikke nødvendig å skape mer. Vi må lære å forvalte teksten som allerede finnes. Hvordan jeg tar meg gjennom dette tjukke krattet av informasjon, er det som skiller min skriving fra andres. Verken jeg eller UbuWeb skaper noe, vi bare rammer det inn i en struktur, og da blir det meningsfylt.

www.ubu.com