Beastmilk: Farsmelken som ødelegger menneskeheten

Charles Manson og kroppsvæsker er utgangspunktet for Beastmilks pompøse postpunk.

b
a

Tross sitt storslagne og massivt fengende sound, er debutalbumet til finske Beastmilk forsatt en skatt de fleste har til gode å oppdage. Vår egen Svein Strømmen var en av to norske journalister som anmeldte platen (dog på jobb for Klassekampen den dagen) da den kom ut i november. Han beskrev Climax som «noe så usannsynlig som et 1982-postpunkalbum i 2013, som låter friskere og uendelig mye mer appellerende enn det meste annet som har kommet vår vei i året som har gått.»

Vokalist Kvhost (fødenavn Methew McNerney) er ikke finne, han er brite, men kanskje best kjent som vokalist i de norske black metal-banda Code og Dødheimsgard. Etter å ha takket uhøflig nei til vår forespørsel om å gjøre intervjuet i en sauna (fordi de er finner, get it?!), møtes vi i en noe mer nøktern setting på Kniven Bar, der Kvohst skal spille plater før Beastmilks Bylarm-konsert senere på kvelden.

 – Jeg er den mest suksessfulle black metal-turisten ever

Hvordan ble du involvert i den norske black metal-scenen?

– Jeg var vel en av de første såkalte «blackpackerne» i Oslo, en black metal-turist. De norske vennene mine pleier å kødde med at jeg er den mest suksessfulle black metal-turisten ever. Jeg møtte opp på baren hver kveld og drakk øl med alle og de lurte sikkert på hva han engelskmannen gjorde der hele tiden, men jeg ble bare værende. Det var vanskelig, for miljøet var veldig lukket. På Elm Street kunne man sitte sammen med Fenriz og Frost og gutta, men det var ikke dermed sagt at du var akseptert. Man måtte ha et ekstremt lidenskapelig forhold til musikken, det er din eneste valuta i black metal-miljøet. Det hadde jeg, og ble etter hvert inkludert i miljøets «innerste sirkel».

Man hører mye av det britiske åttitallet i Beastmilk. Hva slags samtidig musikk er dere inspirert av?

– Tja, si det? Jeg hører mye på crustpunk og har også hørt mye på svensk popmusikk i det siste. Jeg liker Masshysteri, som jeg skal spille noe av etterpå.

Flere av tekstene dine dreier seg om atomkrig og apokalypse. Er du bekymret for fremtiden?

– Vi er litt alene og isolerte i Finland, men man får et godt overblikk av hva som skjer. Vi er veldig nærme Russland og alt som skjer der om dagen. Frykten for å bli overvåket av «big brother» er reell. Når man lever isolert og på utsiden får man lettere følelsen av at enden er nær. Jeg synes ikke det å tenke på verdens undergang er så far fetched, det kan faktisk skje ganske snart.

Apropos dystopisk tankegang: Charles Manson virker som en gjennomgående inspirasjon på plata. Låta Fear your mind inneholder for eksempel strofen «Gonna make the children understand / Charlie Manson’s Blue and Red / Gonna shot the president dead / give in to the voices in your head». Blue and Red er kallenavnene Manson ga henholdsvis Sandra Good og Lynette «Squeaky» Fromme, sistnevnte dømt for å ha forsøkt å drepe president Ford i 1975. Fear your mind-singelen har Blue og Red avbildet på coveret.

Hva er ditt forhold til Charles Manson?

– I kraft av å ha vokst opp som en outsider og vært en del av en outsider-kultur som black metal er, er det lett å kjenne seg igjen i mye av det han sier. Han snakker uten restriksjoner. Mye av det er galskap, men mye av det gir mening også. Jeg ser en refleksjon av meg selv i ham, men ser samtidig hva jeg ikke vil være. Man kan finne en essens av seg selv i ham. Og det er ikke en morbid fascinasjon eller tilbedelse eller noe, jeg bare synes han er en veldig interessant karakter. Mansons univers representerer et mikrokosmos for en outsider.

– Hva er melken til faren din? Det er beastmilk. Melken som kan ødelegge deg.

beastmilk-010056

Hva er ditt forhold til Manson som musiker?

– Jeg oppdaget musikken gjennom å lese om drapene, og jeg likte det veldig godt. Han kunne helt klart ha slått gjennom. Men det gjorde han ikke, og det er kanskje en av grunnene til det som skjedde. Som musiker kan man relatere seg til det, en konstant frykt for at folk ikke bryr seg om musikken du lager. Jeg tror det kan ødelegge deg, og Manson er kanskje et eksempel på det.

Og Climax er gitt ut på Magic Bullet i USA, det samme labelet som har gitt ut de nyeste Manson-platene?

– Det er egentlig tilfeldig. Men jeg synes det er kult fordi det viser at de ikke bryr seg om at han er en morder, men sier heller «dette er interessant, folk må få vite om det og høre på Manson uten at det skal være tabu».

Hvilken Manson-låt er din favoritt?

– “Spaceman”. Også liker jeg de romantiske sangene hans. Men det beste er “The Family Jams”-albumet der medlemmer fra Manson-familien spiller hans låter. Den kvinnelige vokalen er veldig creepy på den innspillingen.

Apropos creepy, hva slags bestialsk melk er det egentlig snakk om her?

– Jeg er opptatt av betydningen av kroppsvæske. Aleister Crowleys “White Stains”, sæd som symbol og melk som en syklisk væske… Folk snakker mye om blod, det er mange blodband. Blood Command, blood this, blood that… Jeg synes melk er mer interessant. Morsmelken gir deg næring, men hva er melken til faren din? Det er beastmilk. Melken som kan ødelegge deg.

Hva skjer når beistet climaxer?

– Det er menneskehetens siste orgasme.