Smil & Gift møter Anine Kierulf

Se opp for blåskjorter og perleøredobber! Juristene er i ferd med å ta makten i Norge, mener doktorgradsstipendiat Anine Kierulf.

b
a

Først publisert i NATT&DAGs studentguide i januar 2014.

GIFT Typisk deg! Nå har du sneket deg unna avhandlingskrivingen for å brette deg ut i media igjen!

– Endelig mer media! Jeg gjør det så ofte jeg kan, vet du.

GIFT Hvorfor er du så oppmerksomhetssyk?

– Alle vil jo bli sett. Dessuten er det vanedannende. Det ligger i alle fall ikke noen ideelle motiver bak dette, eller noen gode grunner til å drive med formidling.

SMIL La oss snu på det: Hvorfor vil instituttet at du skal holde kjeft?

GIFT Hvor spennende hemmeligheter er det egentlig mulig å avsløre om «institutt for offentlig rett»? 

– Nei, det må dere nesten spørre dem om. Jeg tror ikke de kan vise til at jeg ligger dårlig an i min avhandling eller sier noe som er spesielt ødeleggende. Om de har noen gode grunner hadde det vært interessant om de kom med dem.

GIFT Apropos gode grunner og ting som ikke er spennende…

SMIL Hvorfor begynte du å studere jus?

– Du får store biceps av å bære alle bøkene. I retrospekt kan jeg sikkert også finne på noe om at jeg har sterk rettferdighetssans, men det var nok mest fordi jeg ikke visste hva jeg skulle velge.

GIFT Du har sagt at du droppet perleøredobbene da du begynte på jussen. Hvis du måtte snobbe NED for å passe inn på juridisk fakultet, hvor snørrhoven var du egentlig på videregående?

– Jeg er oppvokst på vestkanten, og det har vært en utmerket oppvekst. Men det gir noen assosiasjoner som man kanskje ikke liker å bli knyttet til. For min del var det i alle fall ikke noe poeng å understreke den bakgrunnen. Jeg kunne heller fremstå som meg, så kunne jeg bli vurdert på min personlighet.

SMIL Hvordan gikk det?

– Alle mytene om jusstudiet stemmer. Det er perleøredobber og pappagutter og alt sammen. Det var grunnen til at jeg ikke begynte der med en gang. Men jusmiljøet er stort, de fleste finner noen de passer sammen med.

GIFT Ja, fysj, så mange dere har blitt! Kan knapt puste uten å måtte konsultere paragrafrytter.

SMIL Jusifiseringen av samfunnet, kaller noen det. Er dere i ferd med å ta over Norge?

– Jeg tror det stemmer både at det blir flere jurister, og at de får mer makt. Men vi kan jo se på bakgrunnen for dette: Samfunnet blir mer komplekst, og politikere vil gjerne styre gjennom reguleringer. Jo flere reguleringer det blir,  jo flere tolkningsmuligheter blir det.  Jo mer rom for tolkning, jo flere jurister trenger vi. Det er ikke nødvendigvis en villet utvikling fra politisk hold, men det er der det kommer fra. Det er et svar på at samfunnet blir vanskeligere.

SMIL Er det et demokratisk problem?

– Ja, absolutt. Det er et demokratisk problem når stadig mer av rommet for styring blir flyttet over fra folkevalgte til en bestemt yrkesgruppe. Det blir vanskeligere å sette seg inn i lovene for vanlige borgere. Forutsetningen for at jus brukes som styringsredskap i en forestilt  samfunnskontrakt er at man inngår en avtale med staten om at staten skal styre, og at det skjer etter regler man kan skjønne selv. Det kan man ikke lenger. Det er vanskelig selv for jurister å sette seg inn i hvilke regler som gjelder, på grunn av en stadig økende grad av spesialisering. Dessuten: Med advokatmonopolet er det jo bare en yrkesgruppe som tjener penger på denne utviklingen.

SMIL Dette er jo spesialfeltet til mannen din, Rune Slagstad, som i sitt hovedverk «De nasjonale strateger» beskriver hvordan fremtredende elitebyråkrater har styrt utviklingen av det moderne Norge siden 1800-tallet. Sammen skrev dere kronikken «De skjulte strateger», hvor dere er bekymret for at disse samfunnsbyggerne er erstattet av de mer snikete doldisbyråkratene. Hva er det?

– Det har alltid vært et sterkt embetsverk i Norge. Byråkratene har mye makt, og får stadig mer siden statsapparatet ekspanderer. Der de ledende byråkratene tidligere, som Rune beskriver, både syntes og virket fra byråkratisk hold, har vi nå fått enda mer «Yes, minister!»-styring. Politikkutforming som skjer i det skjulte. Byråkrater får politikere til å utforme politikk basert på deres byråkratiske tenkning om samfunnet, på en måte politikerne ikke fullt ut overskuer selv. Dermed blir veien frem til politikkutøvelsen mindre oversiktlig, og vanskeligere å stille kritiske spørsmål til.

SMIL De nasjonale strategene virker altså nå i skjul?

– Ja, men de er i mye mindre grad nasjonale, og mer sektorbaserte. Den enkelte byråkrat har i liten grad et helhetlig bilde av samfunnet. Derfor er det enda mer problematisk at de virker så sterkt innenfor sine felt, for det kan ofte være helt på tvers av andre felts interesser. Desto større grunn til åpenhet og mulighet for kritikk underveis, som jo ikke er så lett å få til når de blir doldisbyråkrater og ikke kjendisbyråkrater.

GIFT Gjesp! La oss snakke om noe mer spennende: Hvordan er det for en dannet vestkantjente å være gift med en gammel raddis som Rune Slagstad?

– Det er befriende! Han er en underlig blanding av radikal og konservativ. Jeg synes det er deilig å snakke med folk som kan ha en diskusjon også om noe de er uenig i. Det er ikke gitt at man må vinne diskusjonen. Vi kan snakke om hvorfor vi er uenige, og kanskje komme fram til nye sannheter – uten nødvendigvis å gå helt opp i Hegel.

SMIL Diale-roman-tikk!

GIFT Eww, spar oss for syntesen…

SMIL Dere møttes på fest. Hvem sjekket opp hvem?

– Det vet jeg ikke. Det føltes umiddelbart veldig gjensidig. Jeg dro til Finland dagen etter jeg hadde truffet ham, men det var veldig tydelig etter det første møtet at her var det noe ordentlig. Derfor tenkte jeg at nå ringer han helt sikkert – for det skal jo menn gjøre, tross alt – men det gjorde han altså ikke. Til slutt ringte jeg ham, presenterte meg med fullt navn og sa «Jeg vet ikke hvordan det er i din generasjon, men i min generasjon snakker man med hverandre når man har opplevd noe så sterkt». Da beklaget han seg og sa «Men du var jo i Finland».

GIFT Han skjønte ikke at det går an å ringe til Finland? Hvor gammel er han egentlig?

– Nei, han har jo aldri hatt mobiltelefon, så han trodde man måtte være hjemme for å kunne ringe.

SMIL Når du som noen-og-tredveåring tar deg selv i å date en fyr som ikke har fått med seg at internasjonalt telefoni er oppfunnet, bør det ikke ringe noen bjeller om aldersforskjell?

GIFT Han er jo ikke rik engang! Du kan ikke arve kulturell kapital, vet du.

– Haha! Jo, det er en viss forskjell. Men nei, jeg kan kanskje fremstå konvensjonell som jurist fra vestkanten, men har aldri brydd meg så mye om sånt. Jeg som følger hodet stort sett hele tiden, må lytte når hjertet først har noe å si. Ellers ville jeg vært helt uærlig med meg selv.

SMIL Vær ærlig med oss nå: Du skriver doktorgrad om ytringsfrihet. Hvor fritt er ordet i Norge for tiden?

– Det spørs hva du sammenligner med. I forhold til de fleste andre steder er Norge veldig fritt, men den kan alltid bli bedre. I Norge har vi hatt ytringsfrihet så lenge, og levd i et så utpreget konsensussamfunn, at det å gå inn i en ny tid stiller oss litt på bar bakke. Vi har ikke reflektert over hvorfor vi har ytringsfrihet, så  vi må stadig minne om at den er verdt å forsvare. Det synes jeg er overraskende. På samme måte er vi er mye mindre bekymret for overvåkning enn andre nasjoner, siden vi aldri har levd i et totalitært regime. Vi har ingen tradisjon for å reflektere over disse spørsmålene.

SMILMye debatt i Norge foregår på et metanivå, hvor folk diskuterer hvorvidt ytringer burde ha sluppet til, ikke innholdet. Ta “generasjon alvor” og deres «ytringsansvar».

GIFT Zzzzzznork

SMIL Hva synes du om det begrepet?

–  Det virkelige problemet er om de rettslige grensene skal ta inn et begrep som ytringsansvar. Men som en mer moralsk og mellommenneskelig størrelse kan man se i begrepet  et  slags republikansk ideal, et ansvar enkeltmennesker i mellom som ikke reguleres av staten. Poenget i denne oppfordringen til ytringsansvar er vel at med mindre du har en god grunn til å si noe veldig provoserende, bør du la være. Det tror jeg ikke er negativt. Problemet oppstår hvis det virker stilnende på de som faktisk har en god grunn. Det kan bære preg av maktspråk. Bedre enn å mane til ytringsansvar, mener jeg er å argumentere imot: “Du tar feil av disse grunnene, og måten du argumenterer på er destruktiv av disse grunnene”.

SMIL Du har jo praktisert juss på dette området, med saker om den mindre ærverdige delen av ytringsfriheten: Kjendisjournalistikk, rykter og sladder.

– Jeg forsvarer NATT&DAGs rett til å skrive om tullete rykter!

GIFT Er det kleint å påberope seg de store idealene på vegne av skamløse og parasittiske tabloidjournalister?

– Jeg må jo innrømme at det har føltes litt hult å prosedere på ytringsfriheten som grunnleggende  samfunnsstørrelse,  for fremstillinger av  trivielt tendensiøs art. Samtidig er det gjennom sånne odde og rare saker de prinsipielle spørsmålene kommer frem. Et eksempel som er nærliggende i norsk rett er saken mot Agnar Mykle, hvor Gyldendal blir frifunnet for intime skildringer som egentlig falt under pornoparagrafen. Grunnen var at de måtte tolkes i lys av ytringsfriheten. I dag synes vi det er helt selvsagt, den gangen var det ikke det. Eidsvollsfedrene skrev definitivt ikke ytringsfrihet inn i Grunnloven for å muliggjøre sexskildringer. Prinsippenes utslag kan aldri forutses. Derfor kan de rareste, dummeste saker være veldig viktige.

SMILNå er jo dette en studentguide, så vi må nesten spørre om noen studietips.

GIFT Hva er ditt beste råd til unge studiner som vil tiltrekke seg aldrende akademikerstjerner?

– Jeg har aldri hatt det målet selv, så det vet jeg ikke.

GIFT Vær LITT raus, a! Du har jo alt forsynt deg. Del på godene!

– Det er vel på samme måte som med jevnaldrende: Finn ut hva de er interessert i og liker, og se om du kan tilby det.

GIFT Høhø

SMIL Mørkt akdemikerdate-o-lemma: Nyte en bedre flaske rødvin og diskutere miljøvern under åpen himmel med Thomas Hylland Eriksen, eller vandre i idehistoriens korridorer på rundreise i Europa med en amorøs Bernt Hagtvet?

– Uff, er det noe tredje valg her?

GIFT Lytt til hjertet nå.

– Da ville jeg sittet i en klubb i London og røkt en stor sigar med nylig avdøde Ronald Dworkin og grublet om rever og pinnsvin.