NATT&DAG anmelder Øya-publikummet

Skal vi tro fokusgrupper og populærkulturelle tenketanker er ikke musikk lenger grunnen til at folk drar på festival. Derfor har vi forsøkt å ta samfunnsoppdraget på alvor og se på det som virkelig gjelder: Publikum på noen av de største konsertene på Øyafestivalens første dag.

b
a

Kråkesølv

Fjes1

Sjeldent har Aftenpostens ingress fra tidligere i sommer vært mer presis: «Forretningsfolk i Oslo renner vekk i sommervarmen. De kreative nyter livet i shorts». Kråkesølvs konsert er litt for tidlig på dagen til at vanligfolk kan være med, men akkurat i tide slik at De Kreative kan gå fra jobben to timer før for å komme til festival. Farvel, iskaffelattemaskin og segway og overdimensjonerte sjakkbrett med underbetalte praktikanter som brikker! Hallo, gamle følelse av dyrekjøpt frihet!

Aftenposten publiserte for to dager siden også en hendig guide til utdaterte generaliseringer og stereotyper man kan treffe på Øya, under dekke av å ta festivaltyper på kornet. Den såkalte «hipsteren» er der beskrevet som en tømmerhuggerskjorte- og piratbukse-bærende feinschmecker med briller og sans for god lyd, og tro det eller ei: Her er de! Med tommelfeste i venstre bukselomme og høyrehånden sporadisk løftet med pekefingeren mot scenen, mens de markerer vilkårlige taktslag i Kråkesølvs livsbejaende og naivistiske låter. «Og ingen kan forandr´dæ / for ingenting forandr´ sæ». Festivalstemning i emning, som Aftenposten kanskje ville skrevet.

Rival Sons

Fjes 3

Vokalisten har tilsynelatende klippet opp en birøkter-drakt, kastet overdelen, og bestemt seg for å bruke kledelige bukseseler av lær for å holde den romslige, hvite underdelen oppe. Og fjeset til gitaristen ser ut som en blanding av Mickey Rourke og en Guy Fawkes-maske! Men dette skal jo ikke handle om bandet. Det er lett å la seg rive med, selv av et småkjedelig band som Rival Sons.

Det var rimelig fullt i Amfiet, og den slake bakken ned mot scenen virket å være perfekt for å lene seg avventende på hælene. Det er flere av Aftenpostenes festivaltyper (og til og med noen andre typer som IKKE var nevnt!!!) som vipper rolig frem og tilbake. Det tar ikke SKIKKELIG av før trommesoloen, og det tar egentlig ikke skikkelig av etter trommesoloen heller.

publikum2

Publikum på The National

Fjes5

The National kom ruslende inn i lyden av «Riders on the Storm». Publikum, en smilende masse av helt trivelige folk med tomlene opp, red mot konsertslutt på en lett bris. Både band og publikum får pluss for vellykket publikumsfrieri og god samhandling artist-fans da vokalist Beringer gikk ned fra scenen og blandet seg med de som er denne artikkelens fokus, og bar en ansiktsmalt, ung gutt på skuldrene gjennom et hav av iPhones.

Enda mer interessant bruk av iPhone kan du se i dette Øya-intervjuet med Beglomeg, forresten.

Publikum på Thomas Dybdahl

3

En hatt sier mer enn tusen ord. Ta hatten til Pharrel som eksempel. Den overdimensjonerte versjonen av en cowboyhatt, opprinnelig fra en Vivianne Westwood-kolleksjon fra tidlig åttetall, ER Pharell: kjent for å låne og stjele flittig fra eldre musikk, samtidig som han moderniserer og setter det inn i moderne kontekst. Hva så med hatten til Thomas Dybdahl? Han bytter ofte, men de er gjerne bredbremmet, likandes og lette. Denne gangen var det en hvit Panamahatt med sort bånd og noen eikeblader lekkert dandert på siden. Så sånn er dét.

Uansett, publikum var sporadisk hattekledt, sporadisk klemmende, og ofte nikkende – som rett etter klapping, hoiing og plystring er en av de mest anerkjente måtene å vise at man setter pris på en konsert.

Publikum på Queens of the Stone Age

Fjes5

Mange i den sortkledde bermen av ivrige publikummere foran Amfiet klarer på overbevisende måte å speile det som antageligvis var utseendet til dronninger i steinalderen: Hårete, relativt overvektige og brautende; tidvis skrålende ord som nå er tapt for ettertiden. «GÅVIDADEFLÅ»! «KOMMIÅN!» «FÅKKIEEE!» Dagens største samling av band-tskjorter, UTEN KONKURRANSE.

En mann langt inne ved scenen, som enten er Sivert Höyem, Henning Berg eller Ståle Solbakken (det var vanskelig å se fra trygg avstand), tok på seg oppgaven å lage en en-manns-moshpit. Både viktig og riktig. QOTSA-konserten bød også på dagens første kjendis: «Nemi»-tegner Lise Myhre! På tolv steder samtidig!

NATT&DAG har selvsagt også tatt bilder! Sjekk bildene, da vel. Da er det bare si kommiån til alle involverte, og håpe på at dagens festivaldag blir enda bedre.