Overgrep i Oslo, verdens undergang i Haugesund

Sarah Doyle er norgesaktuell med både teaterstykket «Anakonda» og filmen «You, Me & Her».

b
a

Når jeg møter Sarah Doyle er vi begge nyankomne på filmfestivalen i Haugesund. Vi har søkt tilflukt i en sidegang på Edda Kino, og heller i oss hver vår kaffekopp for å bekjempe jet-laget. Selv om australske Doyle, som er bosatt i Los Angeles, er den av oss som har hatt den klart lengste flyturen, er hun også den mest energiske, og ikke minst den med flest jern i ilden. Onsdag skal hun være på Oslo Nye Teater for å overvære premieren på stykket Anakonda, som hun har skrevet og tidligere regissert selv; i dette øyeblikk vandrer publikum ut av kinosalen ved siden av, hvor Doyles kortfilm You Me & Her nettopp har hatt en slags norgespremiere.

You Me & Her handler om den unge kvinnen Anna, som livnærer seg ved å feie gulvet i en frisørsalong, og således kjenner på følelsen av å ikke ha oppnådd stort i livet. Plutselig begynner alternative versjoner av Anna å dukke opp fra parallelle dimensjoner, og til original-Annas fortvilelse er de alle mer interessante enn hun selv; de er hva hun kunne ha blitt dersom hun ikke alltid valgte den tryggeste utveien. Nå står imidlertid universet i fare for å implodere dersom hun ikke opprettholder sin kjedelige rutine.

– Idéen kom fra noe jeg – og mange andre, tror jeg – noen ganger tenker på. Du ser noen som på et vis ligner på deg, og du tenker: Hva om det var meg, som hadde gjort andre valg i livet? Og ikke minst: Hvordan ville det være å møte seg selv? Men undertonene i filmen dreier seg om hvor vanskelig – men viktig – det er å ikke bli konform. Bare fordi myndighetene eller samfunnet sier at du skal gjøre noe, betyr ikke det at du skal gjøre det.

– Anna er den viktigste personen [siden hun er den originale Anna-en], men hun er en nobody. På et karakternivå handler det om å innse ens egen verdi og at du har en makt over verden.

Men Anna risikerer jo bokstavelig talt at verden går under.

– Jeg ville spille på den følelsen du får når du vurderer å gjøre noe skummelt, når det føles som om verden faktisk kunne gått under. Som for eksempel at det å si opp jobben kunne revet hele virkeligheten din fra hverandre, mens det egentlig bare kan skape en ny virkelighet.

Det virker ikke som om Sarah Doyle er redd for å skape nye virkeligheter for seg selv. Før fiksjonsfilmdebuten med You Me & Her har hun skapt flere teaterstykker, regissert reklamefilmer og musikkvideoer, og hatt sitt eget radioprogram i New York.

– Jeg endrer meg stadig. Jeg har vært i L.A. i seks år, og har i løpet av den tiden satt opp tre teaterstykker der og enda to til i Sydney. Men You Me & Her er min første film, og jeg skriver for TV – jeg prøver å gjøre mer av det, det er jo derfor jeg er L.A.

Hvordan er det er å ta steget fra teater til film?

– Sykt annerledes. Strukturen er mye viktigere på film enn i et teaterstykke, som handler mer om rollefigurer, atferd, dialog… Du kan ta avstikkere, og publikum blir med deg. Nå det gjelder film, not so much. Når du dveler ved noe, når spenningen ikke er der, må du kutte. That’s it. Søppel. Så jeg prøver å lære meg å «kill my babies».

Doyle har altså i hovedsak befattet seg med teater, men også på det feltet er hun i ferd med å få en ny opplevelse. Når det prisvinnende stykket Anakonda settes opp i Oslo, er hun ute av stand til å påvirke resultatet.

– Jeg har regissert de fleste stykkene mine. Dette er den første gangen det har vært en full produksjon uten at jeg er involvert.

Foto: Tanja Steen/Oslo Nye Teater

Foto: Tanja Steen/Oslo Nye Teater

Stykketer basert på en hendelse ved en privatskole i Sydney i 2000. På sløyden laget noen av elevene dildoer av tre – hvorav én er den titulære Anakonda – og en klassisk, om enn uvanlig grotesk, mobbesituasjon oppsto. To gutter ble rituelt misbrukt, med en gruppe tilskuere tilstede.

– Alt sammen kom ut i pressen, og guttene som gjorde det kom veldig enkelt ut av det. Dette er gutter med masse penger, og skolen har masse penger – det endte i tiltalepruting. Guttene var 16 år.

Inspirasjonen kom fra den såkalte Penn State-skandalen i 2011, hvor fotballtreneren Jerry Sandusky ble dømt for mangeårig misbruk av mindreårige. En annen trener, Joe Paterno, ble sparket for å dekke over hendelsene.

– Da det skjedde, og innbyggerne i byen demonstrerte mot oppsigelsen, ble jeg helt sjokkert. Jeg ble forferdet over at noen ville velge å være lojal mot institusjonen fremfor ofrene.

Foto: Tanja Steen/Oslo Nye Teater

Foto: Tanja Steen/Oslo Nye Teater

I Anakonda har alle guttene som var involvert i overgrepene blitt voksne. Offeret sporer opp sin overgriper og dreper ham, og melder seg så til politiet. Hovedpersonen er en av de som så overgrepene men aldri sa noe, og er nå advokat. Av skyldfølelse tar han på seg saken gratis.

– Det er nesten som en slags Frankenstein-historie, for han konfronterer et monster som han bidro til å skape. Samtidig er offeret blitt til en angriper, og han er blitt muskuløs nå; han bokser og er beinhard. Han har så mange lag for å skjerme seg selv fra smerten, og i løpet av stykket utvikler han og advokaten en tillit og begynner å bryte ned disse lagene.

– Men det er mye mørk komikk i stykket, så jeg er spent på hvordan Oslo tar det. Det er jo på norsk, men det blir interessant å sitte blant publikum og se om det blir noe høy latter.

Til tross for litt spøk er det selvsagt mye alvor, og Doyle sier hun har fått flere tilbakemeldinger fra lærere og foreldre som har opplevd stykket som nyttig for å lære ungdommer om mobbing.

– Jeg synes 15-åringer burde se det. Det er tungt, da. Det er mørkt. Men du kan ikke behandle en 15-åring som om de var barn, for de har sett alt allerede. Spesielt siden man nå har internett.

Anakonda har premiere 20. august.