Hots & Nots: London Fashion Week

Kritisk til britisk? NATT&DAG feller smaksdommer fra catwalk-sidelinjen.

b
a

SMIL Joseph

Mye har skjedd i motehuset Joseph siden Sara Ferrero gikk inn som adm.dir i 2009. Det 40 år gamle klesmerke og konseptbutikken introduserte flere europeiske motemerker (deriblant Kenzo og Marni) i England, men mistet et stort stykke av både kredibilitets- og omsetningskaken etter salget til LVMH i 1999. Ti år senere ble Ferrero ansatt, og som en del av italienerens snuoperasjon begynte Joseph å vise under London Fashion Week i februar i år. Joseph har ivaretatt kjernekunden – den 40-årige akademiker – men lagt inn elementer av sporty ungdommelighet. De silkemyke lammeskinnsplagg er en av få signaturer beholdt, i år vist i form av knelange kjoler og boxy t-skjorter.

joseph

 

GIFT House of Holland

Henry Hollands merke ble etablert på midten av 2000-tallet, løst basert på en svært simplifisert Vogue- og throw shade-kultur. Designeren utdannet seg via London College of Printing, og nettopp prints ble merkets gjennombruddet. Med Agyness Deyn som frontfigur lanserte House of Holland i 2006/2007 en rekke printskjorter med designrim – eksempelvis «Do me daily, Christopher Bailey», en slags fashionista-variant av den norske t-skjortedistributøren probat.no. Lite har forandret seg siden da – vårens kolleksjon, med sin 70-tallstematikk, viser fortsatt Henry Hollands forenklede syn på klær.

holland

 

SMIL Richard Nicoll

Richard Nicoll er utdannet herredesigner og fikk med sine tidligere sesonger mye oppmerksomhet for sitt maskuline blikk på feminine plagg. De siste årene har det London-baserte merket gått i en mer kvinnelig retning, men designerens fokus på plagg som tåler overgangen fra dag til kveld, er like sterk som under debuten i 2006. Vårkolleksjonen 2015 bærer preg av sci-fi-elementer – med glinsende sølvjakker, graderte silkestoffer og kimonokjoler, gjorde Richard Nicoll en egen vri på sportstrenden og presenterte en av moteukens sterkeste visninger.

pudder+nd14

 

GIFT Ashish

Hvem hadde trodd at et klesmerke utelukkende kunne baseres på paljetter? Hvertfall Ashish Gupta, der han i mer enn et tiår har presentert paljetter i alle tenkelige former og fasonger. Også Ashish viste en 70-tallspreget sesong med umiddelbare assosiasjoner til Studio 54. Men det er ikke gull alt som glitrer, og kanskje er det på tide for Ashish å bli til ashes.

pudder+nd7

 

SMIL Antonio Berardi

Antonio Berardi er et av flere luksusmerker som de siste sesongene har vendt ryggen til Paris og Milanos moteuker, til fordel for Londons visningsarena. Den Sicilia-fødte designeren baserte sesongen på Zhang Yimou-filmen Flowers of War, utspilt i et krigsherjet Japan anno 1937. Som filmen skildrer Berardis vårklærs møte mellom Østen og Vesten, men der kritikerne kalte filmen banal og pompøs, var Antonio Berardi bare velkonstruert.

berardi

 

GIFT Burberry Prorsum

Christoper Baileys 13 år hos Burberry Prorsum har erstattet det tradisjonstunge motehusets chav-stempel med en yngre, moteinteressert og pengesterk kundegruppe. Tidligere i år ble Bailey også utnevnt som administrerende direktør, i tillegg til sine nåværende stillinger som både sjefsdesigner og kreativ leder. Den utvidete stillingen er sjelden i motesammenheng, men kanskje starten på en ny bølge. Gjennom 2000-tallet var det vanlig at designere delte roller mellom flere motehus, eksempelvis Marc Jacobs og Karl Lagerfelds multitasking. Nyutnevnte Nadège Vanhee-Cybulski og Nicolas Ghesquiere hos henholdvis Hermès og Louis Vuitton viser at det stadig blir vanligere med mer anonyme designere som dedikerer seg til ett merke. Burberrys adm.dir.-utnevnelse har møtt mye kritikk om uheldig rolleblanding, en kritikk Bailey ikke makter å tilbakevise med årets vårvisning. Den britiske landsbygda har fungert som bakteppe gjennom alle Baileys kolleksjoner, i år var den tolket i overkant bokstavelig. Visningen var stort sett reproduksjoner av tidligere Burberry-design, som et tilfeldig potpurri av trenchcoater og uflatterende taffeta-silke.

prorsum

 

SMIL Roksanda

Selv om Roksanda Illincic har kuttet etternavnet fra sitt selvtitulerte klesmerke, har mye forblitt det samme. Den serbiske designeren har i år, som tidligere, basert kolleksjonen på en utvalgt kunster – denne gang Julia Daults fargerike plastskulpturer. Vårkolleksjonen var bygd på duggfriske farger, knelange skjørtelengder, strukturerte volanger og elementer av plexiglass – både i vesker, cut-outs og skosamarbeidet med Nicholas Kirkwood.

roksanda

 

GIFT Thomas Tait

Som hovedvinner av årets LVMH-pris, var det mye buzz var knyttet til Thomas Taits vårvisning. Et av prisens formål er å hjelpe unge designere med å forene kommersialitet med integritet, slik prisvinner HoodByAir gjorde med sin New York-visning tidligere denne måneden. Tait uttalte i forkant at prisen hadde liten effekt på årets sesong – det meste var gjort før nominasjonen sto klar. Kanskje burde LVMH fått større påvirkningskraft. Visningen begynte i klassisk Thomas Tait-stil, med løse silkekjoler akkompagnert av kunstneren Georges Rousses grafiske malerier. Men etter hvert eskalerte det i et uproporsjonert kaos av opprevet skinn, draperte tvangstrøyer og formløse kjoler. Modellene var avkledd, men de fantes ikke sexy.

thomastait