Poison Idea: – Jeg ville se Oslo en siste gang uten å være fullstendig fucked up på dop

Sykelig overvekt, overdoser, død, uvennskap, alkoholisme, hjemløshet, vold, amputerte konserter og amputerte tær – egentlig er det et lite mirakel at Poison Idea er tilbake i byen.

b
a

JEG VILLE SE OSLO en siste gang uten å være fullstendig fucked up på dop.

En enorm skikkelse i mørkeblå joggedress sitter i Blitz-cafeen og stirrer apatisk fremfor seg. På bordet foran ham ligger bunker med t-skjorter og capser. Selv om han har vært vokalist i et av de mest innflytelsesrike banda i amerikansk punk og hardcore i 34 år, må Jerry A. fremdeles sitte skift i merch-boden.

Sykelig overvekt, overdoser, død, uvennskap, alkoholisme, hjemløshet, vold, amputerte konserter og amputerte tær – egentlig er det et lite mirakel at 51-åringen sitter der i det hele tatt. Siden starten i 1980 har bandet hans hatt en tilsynelatende umettelig appetitt på den destruktive firkløveren «dop, junkfood, vold og porno».

Kanskje er det nettopp derfor filmskaper Gus van Sant har kalt Poison Idea for «det ultimate amerikanske bandet». Punk og dekadens i uskjønn forening, latterlig uorganiserte og uforutsigbare. Utskudd fra havnebyen Portlands skyggeside, med frihet og vilje til å ødelegge seg selv fullstendig. Likevel: utgivelser som debuten Kings of Punk fra 1986, og ikke minst den monumentale Feel the Darkness fra 1990 har klassikerstatus verden over.

LES OGSÅ: Bildeserie og stemningsrapport fra da Poison Idea spilte på Blitz tidligere i høst.

I dag holder Jerry A. liv i Poison Idea mest på trass.

– Folk sier jeg er for gammel, for feit, at vi burde gitt oss for tjue år siden. Men jeg er gammel narkoman. Hvis noen sier «ikke gjør det», får jeg automatisk lyst til å gjøre det, sier Jerry fra baksetet av den parkerte turnévanen.

Egentlig var det over for tjue år siden. Poison Idea var blitt innhentet av nihilismen de hadde praktisert så innbitt siden tenårene. Bandet veide over 700 kilo til sammen, og både Jerry og gitarist «Pig Champion» var sykelig overvektige heroinister, sistnevnte så enorm at turnering som sådan ble vanskelig. Gitaristen måtte spille sittende og bo i første etasje på hoteller. Blant annet. I 1993 forlot han bandet til fordel for en karriere som hjemmeværende kokaindealer.

«Jeg er gammel narkoman; hvis noen sier ‘ikke gjør det’, får jeg automatisk lyst til å gjøre det.»

poisonlive

I BOKA TRBNGR – Sagaen om denimfolket forteller Turboneger om da de bodde hjemme hos Pig Champion, under deres første USA-turné på begynnelsen av nittitallet: «Vi kom hjem til Pig. Dassen hans var full av blod. Han hadde pistolen fra Feel the Darkness-coveret i den ene hånda og en bok av Nietzsche i den andre. Kokain fløt ut av en kværn midt i stua og en surrealistisk og uendelig loop av sammenklipte cumshots surra rundt på tv.»

– Vi har alltid tatt godt vare på gjestene våre, sier Jerry A.

– Vi har aldri ødelagt noe eller laget bråk. Mange band har bodd hos Pig og meg, Dwarves bodde hos meg og …

Jeg har hørt at det ikke var så god stemning den gangen Dwarves bodde hos deg? 

– Vi sloss ikke, men de var drittsekker. Jeg tok med Blag (Dahlia, vokalist, red. anm.) ut i gangen, dro frem pistolen og sa at hvis han ikke kom seg til helvete ut, skyter jeg deg i trynet.

På denne tiden var bandet oppløst, uten at dét stoppet Jerry fra å leve ut tidenes mørkeste rockestjernefantasi. Heroinmisbruket drev ham etter hvert fra kone og hjem.

– Da kona mi endelig ble rusfri sa hun: «Nå er det din tur». Jeg prøvde å slutte flere ganger før hun til slutt ga opp og forlot meg. Da solgte jeg alt jeg eide og begynte å henge med en veldig drøy gjeng. Bankranere og gærninger. Nå er alle enten i fengsel eller døde.

Med i gjengen var også «Thee Slayer Hippy», ansvarlig for det fremtredende trommespillet på Feel the Darkness. Nå sitter han inne for tre væpnede apotek-ran.

– Til fuckings 2017! Mens de gærne gutta fra black metal-mafiaen i Norge som drepte folk, allerede har sluppet ut! Slayer Hippy stjal fordi han var narkoman. Men han truet noen med pistol, da. Det er for så vidt ganske fucka.

Jerry blir avbrutt av at de andre bandmedlemmene kommer inn i vanen vi sitter i.

– Har dere sett de norske rottene, spør den ene gitaristen. Stemmen hans er så hes at det nesten er umulig å høre hva han sier. Vi forstår heller ikke hva han mener, men Jerry forklarer: Norske rotter, eller rattus norvegicus, er kjent for å ha vært ansvarlige for spredningen av svartedauden, og for mange rockere ble dette et kjent begrep etter at The Stranglers brukte det som albumtittel.

Vi informerer om at det er ekstra mange rotter i Oslo om høsten, og den medtatte gjengen utstråler med ett noe som kan minne om entusiasme, før de begir seg ut på jakt etter etterkommere av de små pestdistributørene. Jerry fortsetter å fortelle om sin egen tid som byrotte.

– Jeg sov her og der, under broer, i forlatte hus. Spiste på suppekjøkken. Hvis du holder deg rusa og nummen kan du egentlig sove hvor som helst. Jeg pleide å knuse bilruter og bryte meg inn bare for å sove der én natt.

På samme tid var gitarist Pig Champion også tvunget til et liv som hjemløs. To av Portlands lokale helter var drevet fra et liv på veien til et liv på gata.

– Jeg traff ham av og til. Kjørte ofte forbi ham med bussen. Han satt på en pappbit inntil en vegg. Etter hvert kom han seg på rett kjøl, men det var rett og slett for sent. Han hadde holdt på for lenge. Nyrene hans var fullstendig ødelagte.

PoisonIdea11

JERRY FANT Pig Champion død i februar 2006, og bestemte seg for å slutte med dop.

– Jeg drikker fortsatt. Når man har holdt på med så mye over så lang tid, kan man ikke bare slutte på dagen. Noen ganger tar jeg speed, og kanskje litt angel dust, men det er det, sier han og ler en selvironisk latter.

– Doktoren min sier at ting ser ganske bra ut nå. Jeg tar medisinen min, vitaminer, fiskeolje og all mulig bullshit. Svømmer et par ganger i uka. Sykler. Har to hunder som jeg elsker over alt på jord. De er bestevennene mine, vi har det utrolig fint sammen. Jeg har aldri hatt hunder før, og nå er de det beste i livet mitt. Det er rart hvordan ting skjer.

Ja, det er rart hvordan ting skjer, for samtidig, på den andre siden av kloden, blir en av hundene til Jerry revet i stykker av en prærieulv. Han får den triste telefonen én time før konsertstart. Da han går på scenen, meddeler han et utsolgt Blitz at han er sønderknust, men at han har bestemt seg for å gjennomføre konserten.

Tilbake i vanen forteller Jerry om en tid han ikke kunne følt sorg på samme måte som han gjør nå.

– Når man er fucka og nummen hele tiden, bryr man seg ikke. Ikke om noe. Ser man en bli påkjørt, bare ler man av det. Eller hvis noen dør. «Dee Dee Ramone døde». «Åja. That’s fucked. Få en øl til». Man bryr seg bare ikke, sier Jerry.

– Nå har jeg hundene mine. Jeg kan se en reklame for tamponger og begynne å grine. Hva faen?