Tempelridderdans med hunden «ISIL»: Stemningsrapport fra Oslo Pet Show

I helgen hang dansende hunder, hoppende kaniner, snakkende papegøyer, cowboyer og fem hundre rasekatter ut i Telenor Arena.

b
a

Telenor Arena, lørdag 13. september. Vi har siklet på programmet i dagesvis: Kaninhoppekonkurranse, profesjonelle hundedansere, cowboyshow, foredraget «Hva sier katten?», papegøyer, alpakka, fem hundre rasekatter…  I tillegg har vi av presseansvarlig blitt lovet at både Bertine Zetlitz OG musikkprodusenten Rykinnfella skal være på plass.

SE OGSÅ: BILDESERIE FRA OSLO PET SHOW

Alle var imidlertid ikke like entusiastiske som oss. Dyrevernalliansen hadde i forkant oppfordret til boikott av arrangementet, blant annet fordi flere av dyrene som oppholdt seg i Telenor Arena denne helgen er byttedyr. Gnagere, kaniner, fugler og reptiler opplever det som ekstremt stressende å holdes i nærheten av arter som i naturen er rovdyr, skrev Dyrevernalliansen på sine facebooksider. I tillegg synes de fleste av dyrene sannsynligvis at det på generelt grunnlag er kjipt å tilbringe en hel helg på display inne i en flombelyst og kaotisk hall.

På tross av «Forbudt med hunder»-skiltet på vei inn i den enorme katteseksjonen, ser rasekattene som ligger på rekke og rad inne i sine ekstravagante bur unektelig ganske ustoka ut. Vi betrakter katter fra hele Skandinavia, i tillegg til tyske, italienske og tjekkiske katter. Flere av kattene har eget visittkort oppå buret. Utforming og design av visittkort er åpenbart en stor greie innad miljøet. Kanskje har de ivrigste eierne visittkortsamtaler à la den i American Psycho.

katteeier

Rasekatteierne sitter på fluktstoler utenfor burene, som er pyntet med flagg og andre supportereffekter. Det er litt (med trykk på litt) som å være på Roskilde bare at teltene er byttet ut med kattebur, og i stedet for å sitte blant venner sitter man alene.

En video av fjorårets åpning av kattkonkurransen avslører et annet interessant aspekt ved rasekattmiljøet: Man kler seg ut i middelalderkostymer, men bare under åpningen. Dette gikk vi glipp av, men kom akkurat i tide til en annen form for underholdning: gitartrioen. Vokalisten har blanda følelser rundt det å bli far for tredje gang, sier han, og drar i gang en låt med tittelen «Nostalgi». Scenen har fargerike poser med kattesand som fundament. Vi opptar de tre eneste stolene i denne delen av lokalet. Samtidig står femten tusen seter tomme på tribunen. Episk. Vi går midt i første refreng for å rekke kaninhoppekonkurransen.

Eller skal vi prioritere hundedansingen? De to begivenhetene krasjer nemlig, og den i overkant søkte festivalparallelen blir med ett ubehagelig relevant. Skal vi få med oss én av begivenhetene skikkelig, se litt av begge, eller gå frem og tilbake mellom kaninhoppingen og hundedansingen? Vi bestemmer oss for å se litt kaninhopping, men mest hundedansing.

Dærsken som de hopper, kaninene! Forserer hinderne i en stil som gjør det naturlig å sammeligne dem med hester. Vi får med oss et par-tre kaniner før vi beveger oss i retning av storslått orkestermusikk. Hundedanseren er kledd i tempelridderkostyme og danser en intens hundedans, med sverd og hund i et grasiøst samkjør. Etter oppvisningen sliter konferansieren med å få frem ordene fordi hun gråter. Hun sier hun tror hun ikke er den eneste som gråter. Der og da trodde vi Oslo Pet Show 2014 peaket, men neida: bare sekunder senere introduserer hundedanseren den dansende hunden som «ISIL». I ridderkostyme og sverd påstår eieren til ISIL at hundedansing er noe som passer for absolutt alle mennesker og alle hunder.

tempel

Tilbake i kaninhopparenaen ligger en kanin langflat foran et hinder. Den nekter å hoppe, og må etter hvert bæres over. Foran neste hinder gjør den nøyaktig samme demonstrativt slappe manøver. Etter å ha blitt båret over tre hinder blir den dårlige kaninen endelig båret ut av arenaen.

Vi fordøyer inntrykkene over lun eplekake, hot dogs (hehe) og noen brune bjørnunger (hehe!!) i restauranten. Der blir vi så overveldet av å se en vill datanørd med «I DON’T NEED TO BE THE PRESIDENT. I CAN HACK THE PENTAGON MYSELF»-t-skjorte at vi går glipp av foredraget «Hva sier katten?» av Bjarne O. Braastad. Hva katta sier finner vi altså aldri ut.

dog

De har alpakka i Telenor Arena denne lørdagsformiddagen. Den ene er visstnok kjendis gjennom noe den har gjort for Ylvis, og eieren blir oppriktig sjokkert over at vi ikke kjenner igjen nevnte alpakka. Vi er mer interessert i å komme til bunns i det etymologiske mysteriet som er uttrykket «du store alpakka». Lamaeieren synes spørsmålet er «uinteressant».

Rir du på hest er det nærliggende at du er fascist. Såpass et halvkokt postulat kan man lett snuble ut i når man ser en prosesjon av småjenter på (tilsvarende små) ponnier dundre avgårde rundt manesjen til lyden av en slags, eh, sirkusdirektør, som holder et intenst foredrag om begivenhetene du står og tar inn. Ikke mindre suspekt føles det når stedets residente cowboy begynner å fremvise diverse hesteskills – ikke bare med en ekte cowboyhest men også med et full-size amerikansk flagg i ene neven. Nærheten til lisseslips- og cowboyhattbutikken føltes nærmest påtrengende. Cowboyhester kan ikke stå stille, forklarer han. For å få cowboyhesten til å stå stille må han instruere den til å rygge, men deretter ikke rygge. Eller noe slikt. Kritiske tunger kunne kanskje hevdet at cowboyhesten kan stå stille dersom man kan lure den til å stå stille, men vi turte ikke legge oss ut med en fyr med lisseslips og flagg.

gris

All hestevirksomhet avbrytes dog av det DUNDRENDE, fuckings DUNDRENDE ljomet av Baha Mens udødelige «Who Let The Dogs Out» hvis RUVENDE lydbølger når oss fra hele veien borti hundedansområdet. Vi kunne ikke motstå, vi måtte gå dit. Vi måtte vite hvem som slapp ut hundene.

Dansingen er ikke helt på tempelriddernivå denne gangen. En gruppe middelaldrende kvinner har fått hundene sine til å forme en sirkel. En sirkel det dessverre viser seg at eierne skal løpe rundt. Én runde rundt hundesirkelen, tilbake til egen hund, klapp i hendene, snu og løpe andre vei. Alt ved opptredenen er så grunnleggende uimponerende at det på minst én uironisk måte blir sykt imponerende.

SE OGSÅ: BILDESERIE FRA OSLO PET SHOW

Fugler og papegøyer hang rundt i bur, og vi benyttet anledningen til å humorintervjue dem på deres bekostning. Fåglarna svarte ikke på hva de eventuelt vet, men så er det ikke sånn at de kan snakke heller. Vi spurte en papegøye om den hadde sett The Wire. Den svarte, men det var litt vanskelig å høre hva den sa.

Ikke glem: Se også BILDESERIEN fra Oslo Pet Show! ;)