Filmene du bør få med deg under årets Film Fra Sør

Den 24. Film Fra Sør-festivalen åpner i dag. Med sine 90 filmer i sitt heller tykke programmagasin, kan det være litt vanskelig å navigere. Her er filmtipsene for festivaljomfruer og alle andre.

b
a

Kunstnerisk leder i Film Fra Sør, Lasse Skagen, har flere favoritter på programmet, men trekker spesielt frem Jodorowsky’s Dune, Fortellingen om Prinsesse Kaguya og A Hard Day når vi bestiller en Topp 3.

Jodorowsky’s Dune , Frank Pavich, USA 2013

– Få har vel unngått å få med seg at vår æresgjest i år er kultregissøren Alejandro Jodorowsky. Han er en multikunstner med et utrolig liv bak seg, sier Skagen.

I tillegg til å vise hele filmografien til Jodorowsky og presentere Artist Talks, blir det også fokus på hans urealiserte versjon av Frank Herberts Dune. Regissøren av den såkalte «dokufabelen» Jodorowsky’s Dune, Frank Pavich, vil også gjeste festivalen. Han deltar i samtale med Jodorowsky om det havarerte filmprosjektet.

Fortellingen om prinsesse Kaguya, Isao Takahata, Japan 2014

– Dette er en nydelig animè med en helt annen strek enn Miyzaki – men vakkert som et maleri av William Turner. Filmen er et mesterverk fra Studio Ghibli-konge nummer 2, Isao Takahata, som står bak Grave of the fireflies som også står på programmet, sier Skagen.

Fortellingen om prinsesse Kaguya kan også sees på den store animédagen søndag 12.oktober på Filmens Hus. 

A Hard Day, Kim Seong-hoon, Sør-Korea 2014

– Denne filmen kombinerer den typisk hardkokte thrillersjangeren med mørk galgenhumor. Den fikk trampeklapp på årets Cannes-festival, i det prestisjefylte Quinzaine programmet, sier Skagen.

Under filmfestivalen i Toronto nylig ble Sør-Korea fremhevet som en av de store hot-spots i filmproduksjonen i verden i dag.

– Vi kunne ikke gjøre noe annet enn å lage et lite geografisk fokus på Sør-Korea i år, sier Skagen. 

Men vi slår oss ikke til ro med bare disse. Her er et knippe andre filmer verdt å sjekke ut under årets Film fra Sør, ifølge oss selv:

Den mørke komedien: Wild Tales, Damián Szifrón, Argentina 2014

Filmen handler om seks hverdagssituasjoner, hvor menneskenes egne grenser plutselig tøyes veldig mye lengre enn normalt. Filmen var en av de store publikumsvinnerne under filmfestivalen i Cannes i år, og den befolkes av flere velkjente argentinske skuespillere. Wild Tales vil huskes som makaber, mørk og morsom.

Med seg på laget har regissør Damián Szifrón de velkjente brødrene Pedro og Augustín Almodóvar som produsenter. Filmen åpner årets festival.

En annen film i samme kategori, men med flere doser surrealisme, er The Owners. Filmen tar opp et mørkt og relevant tema i Kasakhstan. Den handler om en familie som havner i uløkka når de må selge hjemmet sitt, og det nye huset de har arvet viser seg å ha nye beboere. En film med galgenhumor, som dessuten er beskrevet som noe Borat-aktig.

Action-thrilleren: Snowpiercer, Joon-Ho Bong, Sør-Korea/ Tjekkia/ USA/ Frankrike 2013

Apropos at det serveres mye bra snacks fra Sør-Korea om dagen, er det en fin anledning å påminne om Bong Joon-hos (The Host, Mother) siste film, som også er på programmet. Snowpiercer er en saftig Mozartkule for de som liker fremtidsdystopi-thrillere om klassekamp iblandet mye nerve, og med Chris «Captain America» Evans som «The Chosen One». Filmen presenterer et interessant sammensatt ensemble av amerikanske og sør-koreanske skuespillere.

Samtlige av Bong Joon-hos filmer dreier seg i mer og mindre grad om et politisk tema og det sies at fyren er medlem av et venstrevridd politisk parti i Sør-Korea, «Det nye progressive partiet». De politiske bakteppene gir Bongs filmer et ekstra lag. Les vår svært rosende anmeldelse av Snowpiercer her.

Du bør dessuten sjekke ut The Mole Song: Undercover Agent Reiji av den kontroversielle Miike Takashi, en erfaren og interessant regissør som sikkert har 100 filmer på samvittigheten (bl.a Audition, 13 Assasins, Ichi the Killer).

Woody Allen-alibiet: The Mystery of Happiness, Daniel Burman, Argentina/ Brasil 2014

To menn er partnere på den måten at de jobber og bor sammen og har et klin identisk regime og atferdsmønster – som de ser ut til å trives med. Hva skjer så når det kommer en endring som bryter med dette mønsteret? Den argentinske regissøren Daniel Burman (Waiting for the Messiah, Family Law) stiller med tre filmer under årets festival.

En annen Burman-film verdt å sjekke ut under festivalen er Lost Embrace fra 2004, som tar opp det evigvarende temaet om å finne seg selv. Filmen vant Sølvbjørnen for beste skuespiller i Berlin.

Det episke krigsdramaet: The Liberator, Alberto Alvero, Venezuela/ Spania 2013.

Dette er biografien om Simón Bolívar, «El Liberator», som ledet frigjøringskampen mot det spanske koloniveldet. Bolívar tilhørte opprinnelig aristokratiet, men fikk snart dårlig samvittighet da han kom tilbake til Venezuela. Opplysningstidens ideer om demokrati og frihet satte ild i ham, og han startet en militær operasjon som skulle vare i flere tiår og forene folkeslag over hele kontinenet.

Det dialogdrevne dramaet: Vivianes Kamp, Ronit og Shlomi Elkabetz, Israel 2014 

For den som liker dramafilmer der spenningen utspiller seg i bare ett rom, eller én lang scene, á la Locke, er Vivianes Kamp en klar anbefaling. Filmen var en av årets snakkiser i Cannes, og skal vi tro ryktene, syder og bobler filmen av sterke skuespillerprestasjoner og et manus i Ibsen-klasse, på nivå med Asghar Farhadis Oscar-vinner Nader og Simin: Et Brudd (A Separation).

Den sokratiske: Behavior, Ernesto Daranas, Cuba 2014

Dette er en film som stiller spørsmålstegn ved hva som bør ha betydning for hvordan vi skal oppdra fremtidens generasjon. Filmen tok Cuba med et brak og har vunnet en rekke internasjonale priser. Behavior tar opp et evig aktuelt tema som har universell appell og betydning langt forbi Cubas grenser.

Den gripende dokumentaren: Salt of the Earth, Juliano Ribeiro Salgado/Wim Wenders, Brasil 2014

Wim Wenders og den yngre Juliano Ribeiro Salgado planla egentlig to separate filmprosjekter om mesterfotografen (og far til Juliano) Sebastião Salgado, men slo seg like godt sammen for å lage én film. Vi følger Salgados lange karriere gjennom hans vemmelige bilder fra flykningeleire og sultkatastrofer, til Jugoslavia, Golfkrigen og folkemordet i Rwanda. Salgado sluttet til slutt å tro på menneskeheten – virkeligheten ble for brutal.

Salt of the Earth vant hovedprisen i Un Certain Regard-seksjonen under årets filmfestival i Cannes, samt publikumsprisen i San Sebastian.

Film fra Sør byr generelt på flere gode dokumentarer, blant annet amandaprisvinneren Light Fly, Fly High som er norskprodusert og handler om virkelighetens «Million Dollar Baby», Thulasi, en kastesløs jente som bor i India. Sepideh, som er en prisvinnende dansk produsert dokumentar, handler om en jente i Iran som drømmer om å bli astronaut. Begge de nevnte handler om jenter som vil noe mer enn å gifte seg og sitte og sture hjemme, men omgivelsene jobber mot dem. Send gjerne en antifeminist på en av disse og se hva hen sier etterpå.