Er «Gift ved første blikk» verdt å hisse seg opp over?

TVNorges samlivseksperter setter sammen tre ektepar der mann og kone aldri har møttes. Programmet er OK, kritikken er ræva.

b
a

På onsdag denne uken begynte TVNorges nye reality-serie «Gift ved første blikk». Den handler om tre norske par som gifter seg uten å kjenne hverandre fra før. Parene er satt sammen av en sosialantropolog, to psykologer og en prest. Etter tre måneder skal parene velge om de vil skilles.

Samfunnsdebattanter og religionsentusiaster er sinte for at det lages «underholdning av arrangerte ekteskap» og for at “TVNorge ikke tar ekteskapet som instutisjon på alvor”. Er dette egentlig et program verdt å hisse seg opp over? Og er det et godt program?

Folk skilles uansett

Konseptet har allerede blitt gjennomført i både Danmark og USA, der de fleste ekteskapene har endt i skilsmisse. Det er vanskelig å se hvordan dette er et argument mot programmets rett til eksistens. Folk som møtes utenfor reality-programmer har også en tendens til å slutte å være kjærester.

I en kronikk i VG kritiserte Kadra Yusuf programmet for å romantisere arrangerte ekteskap. Problemet med denne kritikken er at alle negative aspekter ved arrangerte ekteskap er fraværende i TVNorges program. Det er frivillig å bli med, og du har mulighet til å skille deg uten at noen øyebryn heves. At noen prester hisser seg opp over at ekteskapet brukes som underholdning er uproblematisk.

Felles for kritikken er at den kommer fra folk som ikke har sett programmet. «Gift ved første blikk» utforskerer aspekter ved arrangerte ekteskap, og forsøker å se kjærlighet fra et nytt perspektiv i moderne kontekst. Hvis man er sikker på at kjærlighet bør oppdages slik det gjøres i Norge i dag, bør man ikke frykte et program som ser nærmere på alternativer.

Menneskene vi møter i serien har én ting til felles: De har prøvd alt, men er fortsatt alene. Alle er åpne for å delta i et eksperiment, der beste scenario er kjærlighet, og verste scenario er status quo. Jeg får ingen følelse av at deltakerne latterliggjøres, og man ender med å ønske dem alt godt. «Gift ved første blikk» er feelgood TV, og skiller seg ikke fra annen date-underholdning bortsett fra det juridiske ekteskapet som inngås.

Istedenfor å lire av seg forutsigbare fordømmelser av et reality-show man ikke har sett, burde Kadra&Co snakke om hvorfor folk vil se kjærlighet utforskes fra en annen side. Hvorfor ønsker folk å delta i et eksperiment der de settes opp med noen de aldri har møtt? Hvorfor ønsker folk å se på? Det er nok av ting man kan fylle landets debattsider med, uten at man behøver å rope høyt om at man er i mot tvangsekteskap. Det er vi jo allerede enige om.

OK underholdning 

Underholdningsmessig er serien midt på treet. I første episode sier alle deltakerne det samme om hvor «sykt» dette er, og tar de samme telefonene til familie og venner. I neste episode får vi se bryllupene, som er fin pute-TV man liker. Det er vanskelig å se for seg hvordan resten av serien skal bli noe annet enn tradisjonell dating-TV. De sporadiske informasjonsinnslagene om ekteskapets historie er tidvis interessante, men ikke nok til at programmet blir verdt å følge videre.

«Gift ved første blikk» er et normalt reality-program med spennende ambisjoner. Bryllupene er underholdende, og det er muligheter for at resten av serien også blir det. Kritikken er uberettiget og preget av folks behov for å markere seg. Forhåpentligvis finner parene kjærlighet, og kritikerne noe annet å kritisere.