N&D anmelder ALT fra søndagens Highasakite-konsert

Hva er det egentlig som gjør en konsertopplevelse god? Vi anmelder like så godt alt sammen fra søndagens Highasakite-konsert på Rockefeller.

b
a

Oppvarmer:

Fjes 4Det er mulig sammentrekningsentusiastene Highasakite hyret inn Psyence Fiction da han gikk under det noe mer kronglete navnet iampsyencefiction, men Hasse Hope-lookalike Aleksander Johansen varmet godt opp med såre, atmosfæriske låter. NATT&DAG så ham sist på spill- og drikkestedet Tilt for et år siden, og Johansen slet da med at låtene ikke endte opp i noe, men det var mindre tværing denne gangen, og tydeligere låter og fint show. Men, for å sitere hans bartebror fra sjekkeprogrammet Dagens Mann: «La oppvarmeren hviles, la konserten bespilles»!

Stedet:

Fjes 4Rockefeller er Rockefeller, på godt og vondt. NATT&DAGS utsendte stilte seg både ved lydbordet («det er alltid best lyd ved lydbordet!»), på galleriet («det er alltid best galle på galleriet!») og til slutt helt fremme ved scenekanten («Du scer alltid best ved scenekanten!»). Du får to øl for 146, noe som er betrakelig dyrere enn om du kjøper bare én til 73.

Dørvaktene:

Fjes1En jovial ovenfraogned-holdning, kjekt tlbakelent mot sperringene utenfor inngangen. Da vi ble spurt om vi hadde «flasker, fyrverkeri eller faenskap» i sekken, svarte vi at vi «ikke hadde noen av de tre f-ene», hvorpå dørvakten svarte « Flink [kunstpause] – der har du den siste f-en.» NOEN! FORT! Gi den mannen et par raske solbriller og en discman med The Whos C.S.I. Miami-kjenningslåt!

Publikum:

Fjes 3Highasakite tiltrekker seg et bredt og variert lag av P3s lyttere.

 

Kjendistetthet:

Fjes 4Ingen. Vi trodde vi så Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen, men det var bare en skalla fyr med dølle klær.

 

Kveldens fineste øyeblikk:

Fjes5Bildet som illustrerer denne anmeldelsen: Da «Hallgeir Kvadsheim» rettet mobilkameraet mot scenen, lykkelig uvitende om at han hadde trykket to ganger på record, slik at han ikke filmet, men istedet så store deler av favorittsangen sin gjennom skjermen på en smarttelefon.

Headlineren:
Fjes5Starter med en langvarig, buldrende lyd, som sikkert føltes mer oppbyggende på lørdagen enn på søndagen: Det halvsedate søndagspublikummet faller hvertfall godt til ro med den bølgende lydveggen. Kristoffer Lo, perkusjonist og gitarist, gestikulerer og banker seg på brystet. Med unntak av noen av publikummernes tynnslite søndagsnerver, som tilsynelatende ligger på bristepunktet gjennom store deler av konserten, er Kristoffer Lo kveldens mest bevegelige. Et stykke ut i tredje låt for kvelden – «Hiroshima» fra sistealbumet Silent Treatment – løsner det både for bandet og det litt aventende publikummet, og i «I, the Hand Grenade» blir søndagssammenkomsten endelig andektig: midtpartiet med Marte Ebersons piano, Trond Bersus basstromme og vokalist Ingrid Helene Håviks imponerende vokal, bygger opp både låt og stemning med det enkle, men effektive lysshowet.

«Marianna», det beste sporet fra Håviks soloalbum Babylove, viser vokalisten fra samtllige gode sider. Hitten «Since Last Wednesday» får kveldens hittil beste respons siden allsangen i «dururur dururu duururuuuruu»-partiet i «Darth Vader» tidligere i konserten, og publikum viser hvor mange mobiler det faktisk finnes i verden. Anslagvis: Veldig mange.

Under det mektige ekstranummeret «Lover, Where Do You Live» er det likevel størst mobiltetthet på utsolgte Rockefeller: Hundrevis av personlige lyskastere reflektert i «Hallgeir Kvadsheims» glinsende, hårløse bakhode. En blendende opplevelse.

highasakite_1