Kvalitetskontroll: Er MDMA-en du har kjøpt ekte vare?

En enkel prøve kan gi deg svaret. Men få tester dopet sitt før bruk.

b
a

I 2011 DØDE 12 nordmenn av PMMA-overdoser. Ingen andre land, hverken i Europa eller USA, har rapportert om så mange dødsfall av dette stoffet, ifølge divisjonsdirektør Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet. PMMA er et stoff i amfetaminfamilien med langt høyere risiko for dødsfall enn vanlig amfetamin, og anses for å være et risikabelt og billig rusmiddel. I motsetning til mer tradisjonelle rusmidler kjenner ikke brukeren effekten før noen minutter etter inntak. Årsaken til de norske dødsfallene antas å være at amfetaminbrukere har inntatt PMMA, uten å være klar over hva de har kjøpt. Når en dosering trolig ikke har gitt den vanlige, raske effekten, har de inntatt mer, og overdosert.

DET ER BETENKELIG at slike dødsfall er blitt utbredt i Norge. Er det slik at norske rusbrukere er mindre kritiske enn rusbrukere i andre land? Den restriktive ruspolitikken har ført til fatalistiske og farlige holdninger innenfor de sosialt utstøtte brukergruppene, hvor bruken ofte foregår ukritisk. Metoder som kan gi rusbrukere informasjon om hva de inntar, er ukjente for de fleste. For eksempel kunne enkle test-kits avslørt at stoffet PMMA-ofrene hadde kjøpt ikke var tradisjonell amfetamin. Men i motsetning til amfetamin er ikke test-kits tilgjengelige på gateplan hele døgnet.

TEST-KITS ER små flasker med væskeblandinger som benyttes til å identifisere ulike rusmidler. Med en enkel fargeprøve kan brukere skille enkelte typer rusmidler fra hverandre, noe som kan være nyttig hvis du frykter at du har blitt solgt feil rusmiddel.

Slike test-kits kan gi en lett verifisering av rusmidler, men gir også begrenset informasjon, ved at de sjelden sier noe om kvaliteten eller doseringsmuligheter. Test-systemene kan derfor indikere, men ikke bekrefte, hvilket rusmiddel brukeren har kjøpt. Men illegal rusbruk er i dag en risikabel aktivitet, så litt informasjon er bedre enn ingen.

Test-kits inneholder ingen illegale stoffer, kan enkelt bestilles på Internett og sendes til land i hele verden, og er særlig egnet for å identifisere syntetiske rusmidler som kommer i pulver- eller pilleform. De samme raske reagent-systemene benyttes for øvrig av tollere og politi for å anslå hvilket rusmiddel de har funnet ved beslag.

DET GLOBALE MARKEDET for kjemisk innovasjon er på frammarsj, noe som bidrar til å gjøre det illegale markedet for syntetiske rusmidler stadig mer kaotisk. I september hadde den amerikanske dokumentaren What’s In My Baggie? premiere. Filmen følger et team som tilbyr festivaldeltagere muligheten til å teste rusmidler de har kjøpt. Her avsløres det at svært mange illegale substanser selges under falskt navn, og at nyutviklede kopier av for eksempel MDMA og LSD florerer på amerikanske festivaler. De nye versjonene av rusmidlene har sterke og ukjente bivirkninger, og doseres ofte feil fordi folk ikke vet hva de tar. Slike etterligninger kalles Research Chemicals. Disse har ofte vist seg å være langt dødeligere enn de klassiske rusmidlene, og har mindre kjente navn som PMMA, 4-MTA og Bromo-DragonFLY. De syntetiske rusmidlene er som regel nyutviklede, og ofte lovlige i lang tid fordi de faller utenfor gamle lovforbud som rammer tradisjonelle rusmidler. Bromo-DragonFLY har i likhet med PMMA ført til dødsfall i Norge, blant annet da en 18-åring tok en dødelig overdose på en barnevernsinstitusjon på Trysil i 2007.

«Veldig mange illegale rusmidler selges under falskt navn, og nyutviklede kopier av for eksempel MDMA og LSD florerer på festivaler.»

NORSK RUSKULTUR holder et lavt kunnskapsnivå, og verst av alt er forvirringen på amfetaminmarkedet. En rekke ulike stoffer selges under samme navn. Kloakkmålinger fra Oslo avslørte at metamfetamin, en sterkere variant av tradisjonell amfetamin, har tatt over mesteparten av markedet. Utviklingen var en overraskelse for både politiet og forskere–og trolig også brukerne–som i stor grad ikke ser ut til å bry seg om forskjellen. Dette til tross for at det er svært mange av dem: Kloakkundersøkelsene som ble utført av NIVA utpekte Oslo som Europas Methropol. Funnene fra kloakken peker også mot en utvikling som spørreundersøkelser og andre metoder ikke har klart å avdekke: Nemlig at Oslos amfetaminbruk har blitt mangedoblet fra 2011 til 2013, og at kokainforbruket har økt med over 30 prosent siden 2011.

MANGE RUSBRUKERE ser ut til å ha en sterk, men uberettiget tro på at de selv klarer å bedømme kvaliteten på rusmidlene de bruker. En farlig, men forståelig, strategi. I USA er testing av illegale rusmidler forbudt på festivaler, fordi praksisen bryter med «The Reducing Americans’ Vulnerability to Ecstasy Act» eller RAVE, som forbyr festivalarrangører å oppfordre til illegal rusbruk. Men debatten går, og i oktober åpnet Wales Storbritannias første offentlig finansierte narkotikatesting – en gratis tjeneste som lar brukere teste illegale rusmidler før de tar dem.

Det ser imidlertid ikke ut til at norske myndigheter vil satse på test-kits som et offentlig skadereduserende tiltak i likhet med sprøyteutdeling. Men dersom det er skadene som skal bekjempes, bør kunnskap om slike systemer gjøres lett tilgjengelig for alle rusbrukere. Illegal rusbruk vil alltid inneholde et element av gambling, og enhver som blir med på spillet bør sørge for å holde innsatsen lav.

KVALITETSVURDERING av rusmidler er imidlertid ikke politisk uproblematisk. Toksikologer og andre fagfolk bruker som regel større, mer komplette systemer for nøyaktig testing, men disse er verken bærbare eller kostnadseffektive. En annen utfordring oppstår ved at det utelukkende er kriminelle organisasjoner som forsyner og styrer narkotikamarkedene. Forskningsinstitutter som bedriver slik nøyaktig testing står dermed i fare for å produsere informasjon som hovedsakelig er nyttig for internasjonale narkotikakartell. Resultater om renhetsgrad og lignende kan også bidra til ytterligere manipulering eller utblanding av rusmidler på det svarte markedet. Selv om mange nordmenn bruker illegale rusmidler, vil stoffene aldri være helt rene så lenge myndighetene ikke regulerer dem.

DAGENS RUSPOLITIKK fører ikke bare til utblandede rusmidler og risikofylt bruk, men også til en kaotisk blanding av holdninger innad i ruskulturen. Det gjelder både for misbrukere og rekreasjonelle brukere. Å være kvalitetsbevisst på kulturelle områder er som regel ansett som attraktivt for identitetsbygging, men de samme holdningene finnes ikke når det kommer til rus. De fleste forholder seg nokså ukritiske til MDMA-en de tar på den kredible klubben etter å ha vært på vernissasje. I dag blir en forsvarlig rusbruker ansett som en outsider; en pragmatisk nerd på en fatalistisk arena. Det er synd at rusinformasjon som bidrar til skadereduksjon ikke er utbredt blant de fleste rusbrukere.

Situasjonen vitner om et behov for en mer voksen ruskultur, en som ikke bare tillater, men også legger til rette for, spredning av informasjon som kan begrense skader.

Du kan streame dokumentaren What’s In My Baggie?whatsinmybaggie.com