NATT&DAG inviterer til premierevisning: En drøm til havs

På torsdag inviterer NATT&DAG til norsk premiere på En drøm til havs, dokumentaren som skildrer hvordan regissørene Erik Pirolt og Trond Nicholas Perry nesten går i Thor Heyerdahls fotspor idet de krysser havet med et hjemmesnekret fartøy laget av… søppel.

b
a

Nylig hadde En drøm til havs urpremiere på den prestisjetunge dokumentarfilmfestivalen i København. På torsdag inviterer NATT&DAG, i samarbeid med Substans Film, til norsk premiere på Ringen Kino i Oslo. Billetter kjøpes her, eller de kan vinnes i NATT&DAG-appen.

«Er dette kunst?», spør en forbipasserende sørlending som i filmen blir vitne til snekring, hamring, saging og filminnspilling. Om katamaranen KYS (Kjærlighet, Ydmykhet, Smerte) begynte som ren båtbygging, har den på nåværende tidspunkt gjennomgått nok kunstneriske transformasjoner og ildprøver til å være godt innenfor institusjonene. Foruten kinofilmen, hvor man får hele historien om hvordan gutta bak prosjektet reiste over det Baltiske hav for å delta på en utstilling de ikke var invitert til, kan man fra torsdag av se utstillingen Knust Kosmos på galleri TM51. Her er de nummererte vrakrestene utstilt – det eneste som er igjen etter at KYS ble sluppet ut fra et helikopter og knust i bakken.

Regissørene Erik Pirolt og Trond Nicholas Perry deltok begge på den kjærlige, ydmyke og smertefulle overfarten til Münster. De kan fortelle oss at prosjektet begynte på skraphaugen for ti år siden. Det som nå har blitt til film, har hele veien vært en hyllest til det uforutsigbare. Med en unik båt reiser tre kunstnere fra Kristiansand til Münster for å hijacke kunstelitens verden.

Hva har vokst fram i løpet av de ti årene fra skraphaug til film?

– I 2004 hadde vi akkurat begynt å bygge båten, som da ble stilt ut på Sørlandets kunstmuseum. Men vi skjønte at vi ville jobbe videre med prosjektet, og det var naturlig å filme det vi gjorde. Det ble en vane, men det var først da vi knuste båten at ideen om å lage en ordentlig film virkelig vokste fram. Det var en så perfekt avslutningsscene. Slutten på båten ble en ny begynnelse.

Dere sier selv at KYS har vokst frem i en blanding av modernisme, søppel og sexfiksering. Hva mener dere med det?

– Det er en typisk modernistisk tankegang at formen følger funksjonen, og båten er snekret sammen av skrot. Men det kan fort bli traust hvis det bare handler om trash og modernisme, så sexfikseringen er vel mer en intern humor vi snek inn. Men vi bruker også sex for å illustrere at ting som har en funksjon er vakre. I filmen forklarer vi det med en dame som er vakker for gutter. Det skal være enkelt å forstå. Skjønner du?

En damer er vakker fordi man får ståpikk og vil pule = funksjon. En båt er vakker fordi man vil seile den = funksjon?

– Akkurat!

KYSInParadies

K.Y.S står for «kjærlighet», «ydmykhet» og «smerte». Hvorfor ble akkurat dét navnet på båten?

– Først het den bare «K. Y», «Kjærlighet» og «ydmykhet». Det var verktøyene våre for å nå drømmen. Men underveis kom også smerten inn i bildet. Det finnes ingen snarveier til det du vil oppnå, sånn er det for alle. Smerten var der, og vi kunne like gjerne komme den i forkjøpet.

Dere trosser alle anbefalinger og reiser ut på det åpne, baltiske hav med ei hjemmelaget skute. Hvorfor?

– Det er vel fordi vi er modige. Det har vært eventyrlysten som har drevet oss hele veien. Dessuten hadde det jo blitt litt kjipt å trekke seg bare fordi folk sa det ikke kom til å gå. Det er en fastgrodd tenkemåte at det bare finnes én riktig måte å gjøre ting på når det kommer til båtbygging.

Dere var vel litt redde underveis?

– Å ja, det var mektig å kjenne på havet. Det var spesielt tre ganger vi ikke var særlig høye i hatten. Første gangen var da vi gikk på et skjær utenfor svenskekysten. Vi hadde ikke skjønt hvordan kartet fungerte, og var langt fra land. Andre gangen var vi ute på Nordsjøen. Båten hadde en maksfart på 6 knop, og selv tidevannet gikk fortere enn oss. Strømmen fra tidevannet var så sterk at vi ikke hadde noe annet valg enn å følge med den ut på det åpne havet for å komme oss inn igjen. Vi var heldige og hadde bølgene i ryggen. Siste gangen var på det Baltiske hav. Da var bølgene så store at vi letta fra vannflaten. Motoren gikk opp i lufta, og da brukte vi mye mer bensin. Vi gikk nesten tomme, men det gikk akkurat.

KYS_tyskland2_061014

Omsider ankommer dere Münster, hvor dere har bestemt dere for å kapre en av verdens største kunstutstillinger, Sculpturprojecte Münster. Dere ikke er invitert?

– Nei, vi skulle vi vinne den kunstscenen i Münster. Men der var det ingen som ventet på oss, og kuratorene ville ikke ha noe med oss å gjøre. Vi møtte rett og slett veggen. Men i stedet kom det masse vanlige folk som var kjempeinteresserte. Det var jo mye gøyere, viste det seg.

Det er kanskje vanlige folk man vil imponere uansett?

– Ja, det at man har laget noe som berører, lå litt i kortene fra begynnelsen av. Vi hadde jo bygget båten utendørs, i en slags arbeidsleir, og fått tilbakemeldinger fra folk rundt oss hele veien.

«Jeg synes det er flott at folk finner på noe sånn ekstraordinært og bruker fantasien sin», sier ei gammel dame som kommer forbi når dere midtveis i byggeprosessen.

– «…Da har man gleden med seg hele veien». Det er jo så enkelt som dét. Folk elsket den scenen da vi viste filmen i København.

Vel hjemme i Norge ble KYS utstilt utenfor Norsk Maritimt Museum, rett ved siden av Kon Tiki-museet. Hvorfor føltes det feil for dere?

– Da var hele eventyret dødt. Båten bare stod der. Den var blitt et objekt som ikke levde. I seg selv var det gøy at museet ville være med på leken vår. Men Aftenposten hadde en stor artikkel om at folk syntes det var forkastelig at en skraphaug skulle stå utenfor museet. Og da vi møtte sjefen for museet og skulle signere avtalen, skjøv han oss ut av døra med samme håndtrykk som han hilste på. Heldigvis var de ansatte ved museet veldig åpne og så verdien i å stille ut KYS.

I filmen spørres det om ikke dere er galematiaser eller friker som knuser båten fra helikopter og stiller den ut på galleri etterpå?

– Galematias var et slags stempel vi fikk mens vi jobbet med prosjektet. Men det er den friheten vi har. At vi kan være hva vi vil.

En drøm til Havs har norsk premiere på Ringen kino torsdag kl. 18:30. Les mer om arrangementet her