Siste sjanse: Stem frem dine favoritter til Stavangerprisen 2014

Disse har gitt oss de beste opplevelsene i Stavanger i 2014. Hvem er dine favoritter til Stavangerprisen?

b
a

Stavangerprisen går av stabelen på Checkpoint Charlie den 24. januar! De nominerte er klare, og vi trenger din hjelp for å finne de beste artistene, klubbene, utestedene, bøkene, filmene, stemmene, festivalene, restaurantene, kunstnerne og sceneoppsetningene, samt vinneren av den gjeveste prisen av dem alle, Årets Navn, for lang og tro tjeneste. Les mer om de nominerte og stem nedenfor!

Stem på dine favoritter her!

Og meld deg på facebook-arrangementet for Stavangerprisen på Checkpoint Charlie her.

Årets skive (riks)

Store P – Regnmannen
Dark Times – Give
Nils Bech – One Year

Årets film (riks)

Natt til 17.
Mot naturen
Blind

Årets stemme (riks)

Oda Faremo Lindholm
Hege Grostad
Gatejuristen

Årets bok (riks)

Rune Christiansen – Ensomheten i Lydia Ernemans liv
Lars Petter Sveen – Guds barn
Anna Kleiva – Vårar seinare

Les mer om de nominerte til Årets stemme, årets film, årets skive og årets bok her

stavanger-prisen_FB3

Årets navn

Hanne Mugaas
mugaas
Lederen for Kunsthall Stavanger har gått gjennom et år med mye oppmerksomhet og kjeft. Det omstridte salget av den populære Barbara Hepworth-skulpturen, som hadde stått på tomten i årevis, fikk bred presseoppmerksomhet. Kunstfeltet hadde sterke meninger, både for og i mot, og saken endte i rettsvesenet. Resultatet ble likevel at Kunsthallen fikk lov til å selge skulpturen, og oppnådde en svært god pris på Christie’s-auksjonen. 43 millioner kroner er mye penger for en blakk kunsthall, men prisen var også en rekke brente broer til norske kunstnere og institusjoner. Samtidig som dette har pågått har Mugaas fortsatt utviklingen av kunsthallen, og bydd på en rekke utstillinger med kunstnere i verdensklasse, fra feministisk tilbakeblikk til Paul McCarthys groteskheter. Best av alt var kanskje Torbjørn Rødlands eminente fotografier som ble presentert som årets ONS-utstilling. I tillegg til de stadig skiftende småutstillingene og filmvisningene har Mugaas markert seg som en av de sterkeste stemmene på den regionale kunstscenen, og gjort Stavanger til en mer interessant kunstby.

Frk. Fryd
frkfryd
Alle som har gått på rockekonserter i Stavanger de siste årene kjenner til Frk. Fryd. Derfor er det litt snodig å tenke på at debututgivelsen deres først kom i år. De har liksom alltid vært der. Når et band begynner å vise seg frem så tidlig som Frk. Fryd, er det lett for at førsteinntrykket skal sette seg fast, og at det blir vanskelig å bedømme utvikling og endring. Det har blitt mange konserter på Checkpoint, og det skiftende låtmaterialet har utviklet seg i takt med jentenes alder og musikalske utvikling. I år har Frk. Fryd virkelig vist at de har tatt steget fra å være et oppvarmingsband for lokale helter til å selv innta hovedrollen. Enten det var den energiske og fengende «Blod & Honning» eller drivende «Skyene» har bandet gått fra å være lokale til å bli nasjonale. Ikke uventet har jentene også blitt nominert til årets nykommer av P3, som eneste rockeband. Vi gleder oss til å se hva Frk. Fryd gjør i 2015, og med et så solid år tror vi på en travel festivalsommer og enda flere profilerte jobber landet rundt.

Fredrik S. Hana
fredrikhana
Hana har etablert seg som en filmskaper å regne med, blant annet ved å lage populære musikkvideoer for metalbandet Kvelertak og blodige horrorkortfilmer som har fått internasjonal oppmerksomhet. For de lokale var nok Mjød-videoen for Kvelertak den første gangen vi virkelig stiftet bekjentskap med Hanas mørke univers; et univers han ga oss et herlig mørkt kakestykke fra i kortfilmen Angst, Piss & Drid. Hana var også å se foran kamera i den prisvinnende filmen Eventyrland. Nylig ble Hana kåret til Årets filmnavn 2014 av Filmkraft Rogaland, og vant med det et arbeidsstipend på 30 000 kroner. Med små budsjetter og stor innsatsvilje har han vist at det går an å arbeide lokalt og oppnå internasjonale resultater. Tidligere i år vant han Méliés d’Argent på den spanske filmfestivalen Sitges, og vant i fjor Fantastic Fests 2013 Short Fuse Program, omtalt som USAs største sjangerfilm-festival. Seks av kortfilmene hans har også blitt tatt ut til Kortfilmfestivalen i Grimstad. Med bruk av hovedsaklig lokale skuespillere, lokasjoner og crew har Hana etablert seg som en av våre mest spennende filmtalenter.

Stem på din favoritt!

 

Årets Utested

Gnu
Nedre Strandgate 23

Etter litt oppfrisking og utvidelse i utvalget er Gnu fortsatt den beste plassen å drikke på kaien. Ellers er det meste som før: På Gnu er er det høyt under taket, men ingen grunn til å oppføre seg som en idiot. Betjeningen har ikke noe imot å fortelle deg hvordan du bør oppføre deg – og du får bare én advarsel. Gnu er en avslappet plass, hvor det faste klientellet har hakket lavere puls enn kompisgjengene som ikke vet hvilke andre steder de kan gå. Går du på Gnu går du gjerne dit ofte, og stamgjestfaktoren er høy. Er du tidlig ute rekker du skaffe plass ved Stavangers beste bar-utsikt. Panoramaoversikten gjør deg ikke automatisk til Kongen av Vågen, men du føler deg litt Gud enten du speider etter taxikøen eller Sandnes-folk på snublefylla. Fra Gnu får du med deg alt som skjer.

Cardinal
Skagen 21

Ligger midt i lysløypa på «andre siden» av Vågen, og er med sine rundt 500 typer øl blant Norges fremste hva ølutvalg angår. De har landets aller beste utvalg av craft beer, som angivelig er det kuleste du kan drikke for tiden. Bartenderne er i særklasse best på å vite hva de serverer og hvordan det skal serveres. Her er alltid glasstype og temperatur på stell, og er ølen i slutten av fatet ikke av forventet kvalitet så blir den heller ikke solgt. Lokalene er store, det er alltid et bord eller en krok å få tak i, og fullt hus og god stemning fra klokken syv og utover hver dag i uka. Som kanskje eneste utested i byen har Cardinal akseptabel volum på anlegget selv for de som vil gå ut en sen lørdagskveld og holde en samtale, for eksempel på den ekstra baren i andre etasje, som tilbyr et rikelig utvalg av drinker og snacks. Cardinal er kanskje ikke den første plassen du går når du er ny i Stavanger, men det er store sjanser for at du ender der når du er lei av «glamour» og øl fra Brooklyn.

Bøker & Børst
Øvre Holmegate 32

Når Stavanger skal skryte av hvor greie og inkluderende vi er nevner vi Bøker & Børst – for her er det koselig. Rundstykke med brunost, svart kaffe, ingen fyllekalaser, ålreit kaffe og ålreit utvalg gjør kaféen i fargegata til byens koseligste adresse. Bøker er dog ikke den oljefriesonen noen liker å hevde: Dette er tross alt Stavanger, livsstilsbutikkene i Østervåg ligger for nærme, og det fine utvalget flaskeøl gjør moderate utslag på hipstermålingen. Som mange andre i Stavanger i år har også Bøker fått problemer med skjenkekontrollen, og måtte holde stengt en uke i november. Mer misforstått skjenkepolitikk er det vanskelig å pønske ut, men heldigvis var ikke tabben nok til å ta knekken på stedet. Bøker holder også sted for konserter, og her har vi opplevd både intimkonserter av typen overfylt-undergrunns-intimitet og artister som aldri hadde fått en gig et annet sted i byen. Inkluderende, med andre ord. Har du lyst til å treffe på en Stavanger-jordnær lokalkjendis? En dårlig tilpasset byorginal med ukjent diagnose? Eller bare se hvem som kommer til å dukke opp i lokalpressen den kommende uka (journalister elsker å gjøre intervjuene sine her)? Bøker er stedet å være.

Stem på din favoritt!

Årets Klubbkonsept

FALD (Fuck Art Let’s Dance)
Martyn Reed fingrer med det meste som er verdt å oppleve i Stavanger, og Fuck Art Let’s Dance er intet unntak. FALD faller inn under paraplyen Numusic og Nuart, og er en klubbevent som skjer noenlunde uregelmessig gjennom året. Klubbkveldene er preget av undergrunns dyp house og techno, gjerne tretimers vinylsett for å holde det autentisk. Resident DJ’s for 2014 var Tarjei Nygård aka årets Numusic-boss og Jazzface aka DJ-veteran Svein Brunstad. Sammen med VJ og lysmaler Lupo (mannen bak The Grand Lodge) arrangerte de hele fem klubbkvelder i 2014 med gjesteartister som Lindstrøm, Torgny, Skatebård, Telephones og masse lokalt talent. Utsolgte klubbkvelder i Stavanger er en sjeldenhet, og bruken av Maskinhallen og Bunkeren på Tou Scene er som et plaster på såret etter tapet av K-Lab og Sting Nere.

Tou Scene
I den lille bedehusbyen Stavanger mangler vi lokaler som Blå, USF Verftet, BrukBar/Supa/Blæst. Klubbkultur har vi ikke hatt siden tidlig 2000-tall. MEN vi har heldigvis Tou Scene. Bygningsmassen er en total kunstfabrikk under kontinuerlig utvikling, og de over 100 år gamle bryggerilokalene har vært brukt til kulturelle formål siden 2001. Tou Scene presenterer hele året et program for publikum innenfor et mangfold av kunstformer. Programmet har satt Tou Scene på kartet som en av Norges mest framtidsrettede og dynamiske kulturarenaer. Numusic Festival begynte tidlig å benytte seg av de fantastiske lokalene, og Maskinhallen er det nærmeste byen kommer kontinentale klubbvibber. Bookingsjef Espen Young Svendsen er flink på å booke bredt, fra små uavhengige artister til store internasjonale navn, og han er ofte tidlig ute med å booke stjerner før de har slått gjennom. Storbookingen Set It Off Tour 2014 var en fin avslutning på året, med artister som Slow Magic, ODESZA og Lindsay Lowend.

Unauthorized
Bak det klingende navnet Unauthorized Records finnes det foreløpig ikke noe plateutgivende selskap, men derimot et crew bestående av Mikael Gordon, Thomas Godfrey og Stian Bye, som sammen utgjør Stavangers techno-alibi. Klubbkveldene deres er herlig frie for EDM, men kanskje ikke MDA (tenk så gøy hvis det var et palindrom). De har hatt jevne, nesten månedlige eventer, og bookinglista er lang og full av kvalitet: Jon Rundell, of Norway, Nils Noa, East End Dubs, Terje Bakke, Kamelkollektivet, Dave Samuel og Sash Dixon. De booker tolv måneder frem i tid og tapetserer byen med plakater, men det føles likevel ukommersielt og litt skittent. «Klubbscenen» i Stavanger er ikke akkurat preget av mangfold, men Unauthorized-gjengen er i hvert fall et fint tilskudd.

Stem på din favoritt!

stavanger-prisen_FB3

Årets Restaurant

Døgnvill
Skagen 16

Mens så godt som alle restaurantene i Stavanger serverer burger med ost, bacon og pommes frites – til frekke priser – har Døgnvill tatt sjansen på å lage en burgersjappe lik de du finner i Shoreditch og Brooklyn, med et variert utvalg burgere med tidsriktige råvarer og smaker, akkompagnert av topp tilbehør som du velger selv. Teamet bak Døgnvill har fått til en restaurant med superkule servitører, viltre bartendere, renhold verdig et sykehus, tilsynelatende massivt design-budsjett, i tillegg til at de enkelt og greit leverer utrolig bra på mat og drikke. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og det er denne oppmerksomheten for detaljer som plasserer Døgnvill helt der oppe. Et ekstra pluss i boka for at de har tatt med seg noen sinte og nydelige milkshakes til byen.

Pizza 28
Industrigata 1

I 1973 åpnet Pizza 28 i en kjeller på Storhaug som en av landets første pizzarestauranter, og Rogalands aller første. I 1985 var det slutt, men nå er den tradisjonsrike pizzabula tilbake i byen, denne gangen på gatenivå med vinduer fra gulv til tak i sentrums mest moderne kvartal på Holmen. Pizzaene lages på samme måte som for 40 år siden, og bestselgeren er fortsatt nummer 10 med biff, bacon og løk. Restauranten er et herlig alternativ til de store pizzakjedene som satser mest på pappbeger og utkjøring – her satses det stort på både på kjøkken og bar. Pizza 28 har tatt Stavanger tilbake, i en tid hvor byen blir stadig mer internasjonal. Her får du lokalhistorie på veggene og Mods på høytalerene, samt Lervig pils, Lucky Jack og Hoppy Joe på tapp. Drinkene i baren setter en spiss på besøket, og trekker deg tilbake til nåtiden med like gode cocktails som på Harry Pepper rett oppe i gaten.

Renaa Xpress Sølvberget
Breitorget 6

For en forvandling! Fra den trøtte, mørke institusjonen Kult!Kafeen har Renaa Xpress steget opp av asken og åpnet en fortryllende oase av kvalitetsmat. Renaa følger med i tiden og har hjemmebakst, kortreiste råvarer, sunn mat og drikke, samt mange vegetaralternativer på menyen. Klimavennlig og menneskevennlig. Tidligere har mesterkokken Sven Erik Renaa åpnet restauranter på Breitorget som bød på topp mat for matsnobber, forretningsmiddager og de som har over 400 kroner å bruke på lunsj. Denne gangen har han bevist at han er en ressurs for det bredere lag i matbyen Stavanger, og åpnet opp restaurant med mat av topp kvalitet, som alle har råd til, i selve hjertet av Stavangers sentrumskjerne.

Stem på din favoritt!

Årets Kunst

The Yellow Shell
Torbjørn Rødland
Kunsthall Stavanger

I år var første gang en fotograf skulle presenteres på ONS-utstillingen, og da falt valget naturlig nok på et av Norges best etablerte internasjonale navn: Torbjørn Rødland. Rødland er født i Stavanger, og studerte fotografi ved kunstakademiet i Bergen. Han har deltatt på Venezia-biennalen, og en retrospektiv utstilling ble vist ved Astrup Fearnley Museet i Oslo allerede i 2003. Utstillingen på Kunsthall Stavanger viste et utvalg arbeider vi ikke hadde sett før, men alle hadde spor av det særegne Rødlandske blikket. Stoffligheten, det sarte lyset og de tidvis absurde kombinasjonene, var alt sammen tilstede. Det har blitt vist mer ambisiøse utstillinger på kunsthallen, men ikke tydeligere og mer finsiktet. Å vise internasjonal samtidskunst på høyeste nivå i en region hvor foto helst handler om solnedgang ved Prekestolen, krever ambisjoner og kompetanse. Med Kunsthall Stavanger på laget kunne ONS vise skryte på seg en av de beste fotoutstillingene i landet i år.

How Flowers Behave
Per Dybvig
Galleri Opdahl

Dybvigs tegninger har en egen evne til å springe ut av papiret og bli til liv, noe de denne gangen også gjorde fysisk. En av Dybvigs etter hvert så velkjente harer, disse skapningene som konspirerer i samhandling med hverandre og oss mennesker på finurlig vis, hadde blitt fanget i et sart nett og hengt fra galleritaket. Midt i gallerirommet sto et røft nedpusset bord med presise brennmerker: en teknikk vi sjelden møter i samtidskunsten. De monumentale tegningene var like virile og oppfinnsomme som alltid, men som en motsats fant vi også denne gangen noen sarte og spontant utførte blomster i mellomskala. Galleri Opdahl har i år hatt lavere aktivitet enn de foregående årene, som har vært et klart tap for den regionale kunstscenen. Likevel respekterer vi valget om å holde det stille, fremfor å pøse på med filler-utstillinger. Forhåpentligvis kan vi se frem til flere utstillinger av Dybvigs kvalitet i 2015.

Norwegian Wood Remix
Magne Furuholmen
Kunstgalleriet

Magne Furuholmen er best kjent for sitt arbeid som musiker og komponist i A-ha, men har etter hvert også blitt en billedkunstner å regne med. Selv om en viss kunstkritiker gikk ut ifra at verkene som ble vist var malerier, var det faktisk presist utførte trykk, som bød på en dus overflate fri for menneskespor. Motivene tok utgangspunkt i Beatles sangtitler, selv om referansene ikke var overtydelige i alle verkene. Utstillingen ble både en stor salgs- og publikumssuksess, hvilket er en sjelden kombinasjon. Kunstgalleriet har i løpet av det siste året gjennomført et utvalg utstillinger som viser norske kunstnere på det kommersielle toppnivået, som Morten Viskum, Kjell Nupen og Per Fronth. Nå som Galleri Sult har forsvunnet fra scenen, er vi spent på å se hvordan den nylagte kabalen går opp.

Stem på din favoritt!

stavanger-prisen_FB3

Årets Scenekunst

1814 – en western fra vidda
Statsteatret, 
Rogaland Teater, Beaivváš Sámi Našunálateáhter
Regi: Yngve Syndvor

Det er ikke lett for en forvist morder å slå seg til ro når han møter gale cowboyer. Gutta i Statsteatret er venner av Stavanger, og fortsetter sin tradisjon med å kjøre premierer på sine forestillinger om norsk historie her i byen. Denne gangen har de kjørt to økter, både i Teaterhallen på Rogaland Teater og på Tou Scene. 1814 – en western fra vidda er en mørk komedie som – svært fritt etter historiebøkene – tar for seg behandling av samene etter at grunnloven kom på plass. Statsteatret beviser at man ikke trenger dyr rekvisittavdeling så lenge man er kreativ, har overbevisende skuespillere, og lager teater for de som elsker teater, men også for de som aldri har sett en eneste forestilling.

Hamlet
Rogaland Teater
Regi: Kjersti Horn

Du trodde kanskje at Hamlet var ferdigspilt? Neida, med Kjersti Horn bak spakene og Torbjørn Eriksen i hovedrollen har ensemblet ved Rogaland Teater bevist at den danske prinsen fortsatt er aktuell. Alle ser jo Game of Thrones, Sons of Anarchy og House of Cards, og Rogaland Teater klarte å overbevise om at Hamlet ligner alle disse –  og mye mer. Forestillingen er fantastisk satt opp, og spilt til perfeksjon. Scenografien er kreativ og tidløs, og måten teateret utnytter det store scenerommet på er prisverdig. Torbjørn Eriksen har fått fram en til tider både morsom og sjarmerende Hamlet, som er mer enn spiselig for dagens publikum. Han deler hovedpersonens frustrasjon og depresjon med oss på en nydelig måte, og selv om språket er gammelt – teksten er tross alt 400 år gammel – så gjør han både karakteren og historien like aktuell den dag i dag. Hamletfeberen spredte seg som søt gift i hele regionen, og den fire timer lange oppsetningen spilte for fulle hus kveld etter kveld.

PEER!
Tou Scene
Regi: Vrangforestilling

Knut Nærum har skåret gjennom og gjendiktet Peer Gynt til kort og lettfattelig teater. Resultatet er blitt PEER! Den nye teatergruppen Vrangforestilling har tatt utgangspunkt i dette, og introdusert både barn, ungdom og voksne for en ny variant av Ibsens sjarmerende unnasluntrer og eventyrer. Ensemblet består av Magnus Rostad og Lars Ueland Norås, kjent fra Folkenteatret, samt Malin Landa og Maria Drangeid. Sammen har de stått for både skuespill og regi på PEER!, som i sommer spilte på loftet på Tou Scene. Forestillingen har blitt velspilt, leken, overraskende og overbevisende, og både rekvisittene, så vel som skuespillet inviterer til latterkrampe. Vi skjærer gjennom, og sier at det er utrolig fett når fire unge skuespillere uten et stort teaterhus i ryggen bestemmer seg for å lage forestilling, og ekstra kjekt når de gjennomfører noe så bra som dette.

Stem på din favoritt!

Årets Arrangement

What’s Brewing
31. oktober –  1. september

Ølfestivalen What’s Brewing har fått massiv oppmerksomhet på grunn av Stavangers overivrige skjenkekontroll og absurditene som dermed oppstår når øl og voksne mennesker møtes. På tross av det ble festivalen en stor suksess, selv i sitt første år. Håndverksbryggerier fra Norge, Sverige, Danmark, Estland, Nederland, Italia, Spania, Storbritania og USA var alle på plass på Tou Scene som et endelig bevis på at 2014-hipsterens foretrukne drikke er øl – ikke vin. Ikke overraskende ble debatten rundt umulighet av å reklamere nettopp den kjempereklamen enhver aktør drømmer om: Alle billettene ble solgt. I tillegg ble alle fornøyd med arrangement – selv skjenkekontrollen. Publikum fikk utlevert ti pins, som kunne veksles inn i selvvalgte smaksprøver fra et stott utvalg avanserte bryggerier, enten det var norsk, britisk eller italiensk som fristet mest. Med en billettpris på 450 kroner var det forfriskende å se at alkohol og Stavanger ikke nødvendigvis betyr dridas. Når du i tillegg fikk noen supre lokale band med på kjøpet, har What’s Brewing vist seg som en av de mest spennende nykommerne i Stavanger i 2014.

Numusic
4. – 6. september

Årets Numusic-festival var den 15. i rekken, og etter å ha avsluttet Øya-festivalen var Todd Terje på plass øverst på plakaten i Stavanger og leverte en fantastisk opptreden. Gjennom årene har Numusic vært først med å booke de neste virkelig store navnene innen elektronisk musikk, samtidig som de har hentet inn internasjonale tungvektere, gjerne til den etterhvert legendariske åpningskonserten. Hvem husker vel ikke høydepunkter som Stockhausen og Steve Reich, eller Olafur Arnalds i Domkirken, eller detroit techno-legendene Carl Craig og Jeff Mills? Lindström har opptrådt flere ganger enn vi kan telle, og mange lokale acts har fått en kjærkommen break ved å få lov til å opptre på Numusic før de kanskje var helt klare. Martyn Reeds hjertebarn har fått internasjonal respekt og oppmerksomhet, og i et Rogalandsk musikklandskap hvor store økonomiske tap og elendig musikalsk nivå har vært regelen fremfor unntaket, er det utrolig at Numusic klarte å holde det gående så lenge som de gjorde. For nå er det nemlig slutt. Regionens i særklasse mest interessante musikkfestival legger inn årene på grunn av manglende midler til drift og påfølgende kompetansetap. Numusic er død. Lenge leve Numusic.

Øydis og Mats’ veganske pop-ups

Stavanger har blitt kjent som byen med kaffe latte til 100 spenn og sandwicher som tilsvarer en finere treretter i andre deler av landet. Hva manglet vi for å bli enda mer ufordragelige? En økologisk, glutenfri, vegansk food truck, naturligvis. Litt sånn Brooklyn-kommer-til-Storhaug, bare godkjent av Mattilsynet. Neida! De veganske pop-up-arrangement til Øydis Rake Hegg og  Mats Risvik  har gitt byen et lavterskeltilbud til fresh mat uten dyr på samvittigheten. Her kan du senke skuldrene, ta med en hundrings og slappe av med en kompis. Hvem kan vil si nei til en pulled soy bbq sanwich eller en red velvet belgian waffle med kremostglaze og sjokoladesaus? Food truck-konseptet er de fleste Stavanger-folk blitt kjent med etter helgeturene sine til New York, men tilbudet i byen har vært dårlig. Nei, den svette pølså på Domkirkeplassen og tacopoteten (herregud) utenfor Burger King teller ikke. Vegansk gatemat er veldig 2014, men så fort man sjekker det ut innser man at dette ikke er dipper-helvete på hjul – men bare noen jævlig engasjerte folk som har lyst til å dele sin entusiasme for mat og drikke. Dermed har de klart å gjøre Stavanger til en bedre by å bo i det siste året.

Stem på din favoritt!

Årets Konsert

Purified in Blood
Maskinhallen

I en konkurranse om beste konsert kunne Purified in Blood alltid vært nominert og alltid vunnet. De har gjort så mange konserter i Stavanger opp gjennom tidene – ingen har vært dårlige, og noen har vært legendariske. Konserten i Maskinhallen skilte seg ut ved at den kom litt fra ingensteds. Det var ikke noe nytt album eller en ny turné, det var bare en rå konsert for en rå konserts skyld. Metalbandet som etter hvert har blitt en regional institusjon, nå om dagen ofte sett i sammenheng med kompisene i Kvelertak, leverer en hardere og råere livepakke enn noen andre. Maskinhallen endte da også som en krigssone hvor glasskår dekket flisene på gulvet, besøkende fra Bryne & beyond kjørte MMA-trening i pit-en, og de fleste satt igjen med noens blod på minst ett klesplagg. Vokalist Hallgeir Skretting Enoksen hadde latt håret gro, og med en låtkatalog som nå har vokst og modnet til en tung strøm av mektig og seig lyd, står konserten igjen som en frittstående enhjørning fri fra hype og posering.

Jagged Vision
Checkpoint Charlie

Jagged Vision har rukket å eksistere i noen år nå, til tross for at det suverene debutalbumet (gitt ut på Kylesas label Retro Futurist) først kom i år. Kjernen har bestått, men noen skift av besetning måtte til for at bandet kunne realisere ambisjonsnivået sitt. Vokalist Ole Urke Wik i front bringer hardcore-energi til et band som bare har blitt seigere med årene. Etter å ha gjennomført nok en svett og intens europaturné kom Jagged Vision til Checkpoint og viste at de nå står komfortabelt på egne, erfarne bein. Jagged byr ikke på reinvaska Warped Tour-estetikk, og dette er ikke metal laget for Pitcam-crowden med stjernetatovering og iPhone i pit-en. Musikken er tung og skitten, og bandet er ikke redd for å la støyete gitarer ta førersetet. Tydelighet er ikke et mål, men heller altoppslukende lyd som fanger deg og holder fast til siste tappetårn er tømt. Vi skjønner godt at Phillip Cope fra Kylesa flere ganger har ønsket å jobbe med bandet. Kall det stoner, sludge, punk. Jagged Vision lager musikk for metalhoder med god smak, og som liker en knyttneve i trynet.

Slutface
Checkpoint Charlie

Etter at Slutface plutselig ble en hype en eller annen gang i fjor, har de rukket å gjøre en drøss med gigs, blant annet på Hove og Slottsfjell, og gitt ut en del musikk. Deres andre EP We’re Just OK ble feiret med releasekonsert på Checkpoint Charlie, og fikk med det markert at de har gått fra lovende til dyktige. Slutface består av Haley Shea, Lasse Lokøy, Halvard Skeie Wiencke og Tor Arne Vikingstad,og spiller skitten poprock som lener seg kraftig på lyden fra den alternative gitarbaserte 90-tallsrocken. Ikke noe galt med det. Tekstene er smarte og ofte morsomme, men det er vokalist Haley Shea som for alvor markerer avstanden til røkla, og vokalisten står ikke tilbake for internasjonale referansepunkter som Cherry Glazerrs frontkvinne Clementine Creevy. Å ha tydelige referanser er ikke lenger et relevant ankepunkt, og Slutface mikser og matcher bedre enn de aller fleste av sine samtidige. Litt Blondie, LCD Soundsystem og 90-talls garasje? Kjør på. På Checkpoint-konserten var det masse energi, og låtmaterialet er i ferd med å komme opp på samme nivå som resten av bandet. Haley fikk også til suggererende allsang på «Call To Arms». Good times.

Stem på din favoritt!

SE OGSÅ: Her er de nominerte til OsloprisenTrondheimprisen og Bergenprisen.

Stavangerprisen_Flyer3-2