Siste sjanse: Stem frem dine favoritter til Trondheimprisen 2014

Disse har gitt oss de beste opplevelsene i Trondheim i 2014. Hvem er dine favoritter til Trondheimprisen?

b
a

Trondheimprisen går av stabelen på Blæst den 24. januar! De nominerte er klare, og vi trenger din hjelp for å finne de beste artistene, klubbene, utestedene, bøkene, filmene, stemmene, festivalene, restaurantene, kunstnerne og sceneoppsetningene, samt vinneren av den gjeveste prisen av dem alle, Årets Navn, for lang og tro tjeneste. Les mer om de nominerte og stem nedenfor!

Stem på dine favoritter her!

Og meld deg på facebook-arrangementet for Trondheimprisen på Blæst her.

Årets skive (riks)

Store P – Regnmannen
Dark Times – Give
Nils Bech – One Year

Årets film (riks)

Natt til 17.
Mot naturen
Blind

Årets stemme (riks)

Oda Faremo Lindholm
Hege Grostad
Gatejuristen

Årets bok (riks)

Rune Christiansen – Ensomheten i Lydia Ernemans liv
Lars Petter Sveen – Guds barn
Anna Kleiva – Vårar seinare

Les mer om de nominerte til Årets stemme, årets film, årets skive og årets bok her. 

trondheim_ND-prisen_FB4

Årets navn

Studentmediene i Trondheim
SM_logo
Studentmediene i Trondheim har kommet seg helskinnet gjennom sitt første kalenderår som landets eneste mediehus drevet av studenter. Avisen Under Dusken, Radio Revolt og Student-TV har hatt lite med hverandre å gjøre, men framstår nå som et velsmurt, kollektivt mediemaskineri. Her er rom for både trauste nyhetssaker om AtBs seneste tilkortkommelser – nærmere bestemt linje 9 og 5 til Dragvoll – og det smaleste av det smale av nisjeprogrammer, som Radio Revolts støymusikkprogram Pling Panzerplong. At alt er basert på frivillig innsats fra medlemmene (alle 250 av dem), er heller ikke dårlig. I tillegg feiret både Under Dusken og Radio Revolt jubileum i år, henholdsvis som 100- og 30-åring. I en tid der dårlig økonomi gjennomsyrer flere av våre største medier og kveler bokanmeldelser og skaper rom for spekulativ reklame som såkalt innholdsmarkedsføring, representerer studentmediene et hederlig unntak. Vi gratulerer!

Jens Olav Dankertsen
jensolavdankertsen
Jens Olav Dankertsen er innehaver og grunnlegger av jeanssjappa Livid Jeans – Norges eneste jeansfabrikk. I 2010 brukte han alle sparepengene sine på å realisere prosjektet, og siden gjennombruddet i 2012 har Dankertsen designet og sydd bukser for hånd, til glede for en stadig voksende kundekrets. I tillegg til å ta ansvar for å kle opp Trondheims befolkning i den råeste denim og presentere et miljøvennlig alternativ til kjedene, er Livid Jeans et eksempel på at det ikke bare er kjøpesentre som kan overleve i Midtbyen. Livid Jeans representerer et alternativ som er så langt fra masseproduksjon man kan komme i dag, men som samtidig er næringsnyttig. Her legger vi gjerne igjen noen ekstra slanter for godt håndverk. Denimen, som kommer fra Nord-Amerika og Japan, er premium selvage og utstyret den sys med er fra en annen tidsalder. Her er det old school craftsmanship som gjelder, eller som Dankertsen selv har uttalt til NATT&DAG: – Jeg vil lage et produkt som ikke er fabrikkert for å nå flest mulig folk, men som er laget for å fortelle en historie.

Feminalen
feminalenMusikkfestivalen Feminalen ble arrangert for første gang i år, uten at det ble gått stille i dørene av den grunn. Festivalen fokuserer på å gi mer spillerom til kvinnelige artister, og fylte Rockheim i to dager med konserter og faglige diskusjoner om kjønn, musikk og hva førstnevnte har å si for sistnevnte. Ida Maria, Frk. Fryd, Razika, Thea Hjelmeland, Sandra Kolstad og KUUK sto på scenen, og festivalens initiativtakere hadde fått blant andre Trine Aandahl til å debattere musikkjournalistikk og Madeleine Schultz til å snakke om seksuelle uttrykk i musikk. Alt med godt – for ikke å snakke om kjønnsdelt – oppmøte av publikum. Det kan se ut som at Feminalen har greid kunststykket å samle Trondheims jenter og gutter for å diskutere feminisme på konstruktivt vis: Med en øl i hånda og god musikk fra scenen. Ifølge jungeltelegrafen kan det være det er gode muligheter for reprise neste år. Det støttes i alle fall fra denne kanten.

Stem på din favoritt!

Årets utested

Moskus
Tryggvasons gate 5

Den godlune baren Moskus i Olav Tryggvasons gate har i løpet av sine litt over to leveår gitt et fullverdig alternativ til basstunge klubbkonsepter seine lørdagskvelder i Trondheim by. Her er det lav strobelysfaktor, men desto høyere faktor av godt brygg, drinker med klasse (har du sett spritsamlinga til Moskus, eller?) og konserter med én fot i rocken og én i amerikansk køntri. Moskus tar jobben seriøst, og det er tydelig at godt håndverk har bidratt til å bygge en Moskus-tradisjon. I løpet av året har både lokale helter som Spidergawd og Sugarfoot, samt internasjonale navn som Scott H. Biram og Patrick Sweany, avlagt baren en visitt, og lokalene har en naturlig tilhørighet til Teaterhuset Avant Garden i etasjen over.

Brukbar/Supa
TMV Kaia 17

Nå som BrukBar/Supa på Leütenhaven er historie, ser vi oss nødt til å leve på minnene av det som var Midtbyens trofaste klubb-bauta, vannhull og generelle kosested. Alt skjedde veldig fort da nærpøbben i Repslagerveita bestemte seg for å rømme lokalene og inngå partnerskap med Blæst på TMV-kaia, og vi ser tilbake på et år fullspekket av events. I løpet av året har baren huset alt fra Leütenfest, Just Blaze, Klubb- og PrePstereo, Evian Christ og en rekke klubbkonsepter. I tillegg til å ha vært byens feteste klubb om natta har de vært et godt restaurant- og kaféalternativ om dagen – en uslåelig kombinasjon. Koalisjonen mellom Blæst og BrukBar er nå et faktum. Med visjonen om å kunne tilby kulturelle innslag i form av konserter, klubbkonsepter og forestillinger hver bidige dag i uka er det mye som tyder på at utestedet på TMV-kaia har satt seg mål å strekke seg etter, og vi er spente på hva BrukBlæst kommer til å servere oss annet enn gourmetpølser i året som kommer.

Antikvariatet
Nedre Bakklandet 4

Antikvariatet stakk av med prisen for beste utested i 2012, og nå er de pinadø nominert igjen! Inntil for noen år siden var det Rabarbra Pub og Kaffebar som fylte trebryggelokalene nede ved Lykkens portal. Navneendringen til Antikvariatet markerte starten på et nytt utelivseventyr i Trondheim, hvor man i rustikke og hjemmekoselige lokaler kan drikke lokal- og importøl hver bidige dag i uka, og underholdes i samme slengen. Med faste konsepter som quiz, karaoketirsdag, stand up, improteater og konserter flere ganger i uka har man ingen unnskyldning til å henge med leppa og klage over at det skjer lite i Trondheim. Den siste tiden har vært preget av at Antikvariatet har steppa up mat-gamet, og det kan virke som om Bakklandets perle nå også tilnærmer seg et gastropub-image.

Stem på din favoritt!

 

Årets klubbkonsept

Snapncrackle
Har du noen gang spist godteriet Snap and Crackle? Det av og til seige, av og til steinharde godteriet med den brusende, deilige kjernen? Beskrivelsen passer like godt til Even Suseg og Stian Ulveraker Haugers klubbkonsept SNAPNCRACKLE, et musikalsk utspring av IL?-kollektivet (aka Ilamunati) og miljøet rundt Raw Juice. Når gutta skal beskrive seg selv på Facebook-siden sin skriver de bare «BASS», noe som har vist seg å være beskrivende nok etter en hel del omganger med klubbkvelder på BrukBar i løpet av de siste årene. SnapnCrackle har gått fra å omfavne jersey club- og trapbølgen til å trykke det meste av frisk, beatbasert klubbmusikk til bassbrystet, og det har hele veien vært fengende, dansbar musikk som har vært hovedfokuset, noe de kan høste fruktene av. Tospannet har blant annet varmet opp for Evian Christ, Sinjin Hawke, Dillon Francis og Trippy Turtle, og skaper fest ved hver anledning!

Lesbian Tendencies
Tete Lidbom aka Theo Farris og Svein Erik Ihlen aka Fella er allerede fast inventar på Diskoteket, både på plakaten og som en del av klientellet. Av og til inntar de DJ-podiet under navnet Lesbian Tendencies, og da sparker det virkelig i anlegget på Disko’n. Taktilitet og håndverk står i fokus når Lesbian Tendencies gjør det til sitt ansvar å få gamle hunder til å danse: Fella snurrer vinylskiver akkompagnert av at Farris trakterer en gammal Yamaha-trommemaskin. Showfaktoren er høy, og underholdningsverdien stiger i takt med serotoninnivået når disko, techno og house flyter ut av høyttalerne.

Frekk + freidig
Frekk + freidig = seksuelt ladet dansemusikk. Kan det feile? Neppe. Klubbkonseptet er det Marie «comme ci comme ça» Komissar gjør på fritiden sin. Det vil si, når hun ikke preiker mellom RnB-hits på P3-eteren eller deler DJ-bås med Idol-Margaret. Frekk + Freidig er hip hop og RnB med et sleazy tilsnitt, hvor målet er å seksualisere dansegulvet med beats og ligge-framprovoserende bangers. Musikken er tilsynelatende så fengende at Diskoteket etter sigende er nødt til å handle inn nye ølglass etter hver Frekkaskveld på grunn av tilskuernes elleville dansing. Hindrer det dansekåte trøndere i å gå ned i dype knebøy til klubbconnoisseuren Komissars beats? Selvsagt ikke. Twerk it like you mean it!

Stem på din favoritt!

trondheim_ND-prisen_FB4

Årets restaurant

Sot Bar & Burger
TMV-kaia 3

På få måneder har Sot etablert seg som Solsiden-rekkas definitive burgersted. Godt kjøtt, ujålete meny og et konsept som er «rett på sak». Også kullgrillen holder hva restauranten lover, og kjøttet får dermed akkurat passe hint av bål. Utvalget av både godt lokalt og fjernbrygget øl – den rustikke burgerens perfekte smakscompadre– trekker heller ikke ned. I en tid der interessen for lokalprodusert mat og øl kan vippe over i tilgjort snobbete tapaskonsepter og overpriset pilsner, er Sot Bar & Burger ikke bare østbyens, men også en av Trondheims hotspots for en matopplevelse uten dilldall og overdreven etikette.

Una Pizzeria e Bar
Beddingen 14

Da man skulle tro at det siste Trondheim trengte var enda en restaurant med italienskklingende navn og pizza og pasta på menyen, dukket Una Pizzeria e Bar opp. Der majoriteten av slike restauranter preges av boksemat-topping, mistenkelig mange oppføringer på menyen og et rødvinsutvalg i krisetilstand, er Unas meny uten de vanlige skrivefeilene, pizzaen kommer fra en sentralt plassert steinovn og kelnernes vinkunnskaper er overbevisende. I tillegg fremstår det industriaktige lokalet – når det er tettpakket, noe det ofte er – som et virkelig italiensk sted. Det er både hjemmekoselig og sjarmerende med basilikumplanter plassert rundt omkring i vinduene og at kjøkkenet er en integrert del av rommet, noe som gir innsyn i matlagingen. Si, grazie!

To Rom og Kjøkken
Carl Johans gate 5

Om man spør seg frem for å finne «byens beste restaurant», er det ikke rent sjelden at To Rom og Kjøkken blir nevnt. Dette er stedet for markeringer. Personalet er observant og kunnskapsrikt, maten sesongsinnrettet og velkomponert i lune lokaler. Om man er av den oppfatning at slikt avstedkommer regninger i femsifret klasse og forventninger om stivpyntet kleskode, tar man feil: Dette også et sted for mindre eksklusive evenementer. Det er selvfølgelig mulig å bestille viner fra 1940-tallet på To Rom, men følelsen av å bli tatt godt vare på innenfor en casual ramme er en betydningsfull sjarmfaktor. Så lenge en restaurant har en velbegrunnet god selvtillit, trenger man tross alt ikke mer staffasje enn nødvendig: Så lenge man har nok matkunnskap, er rett og slett to rom og et kjøkken alt man trenger for å overbevise.

Stem på din favoritt!

 

Årets kunst

Retrospektiv
Jens Johannessen
Trondheim Kunstmuseum

Karriereoppsummerende retrospektiv kan i verste fall oppleves som gufs fra fortiden og i beste fall som maktdemonstrasjoner. I tilfellet den midtnorske maleren og billedkunstneren Jens Johannessen er vi definitivt i sistnevnte kategori når det gjelder utstillingen på Trondheim Kunstmuseum, som sammenfalt med at Johannessens ble 80 år. Å kalle denne egenrådige bautaen i norsk kunstliv for midtnorsk er i seg selv et begrensende utsagn. Dette kunstnervirket, som spenner tilbake til det sene 1950-tall, viser med all mulig tydelighet hvorfor Johannessen er regnet for å være en av landets viktigste malere i etterkrigstiden. Hengingen er stram, uten å være bundet opp til en for streng kronologi, noe som gir utstillingen en mulighet til å kommunisere på tvers av tiårene. Dette retrospektet har vært varslet lenge, og det var derfor svært gledelig å kunne fastslå at den stod til det massive forventningspresset.

White nights
Jordi Colomer
RAKE

Etter tre år i Elgesetergate plasserte RAKE visningsrommet sitt på et lasteplan og flyttet til pirområdet. Avslutningsprosjektet i Elgesetergate foregikk i et parkeringshus like ved, og var et samarbeidsprosjekt med den anerkjente spanske kunstneren Jordi Colomer. De konkrete videoverkene fungerte ypperlig i den industritunge arkitekturen, og kunstner og arrangør utfylte hverandre på et effektivt og treffende vis. Utover dette er det imponerende hvordan det viser at RAKE som prosjekt nok en gang utøver handlekraft og har en særlig vilje til kunstneriske aksjoner. Slik har de, også i 2014, posisjonert seg selv som en av regionens markante sosialpolitiske stemmer – med kunst og arkitektur som talerør.

Meta.Morf 2014 – Lost in Transition
Ulike lokasjoner

Norges ledende biennale for kunst og teknologi ble i vår arrangert på flere av byens visningsrom, og omfattet en rekke konserter, talks og seminarer. Det er i det hele tatt mange aspekter ved dette arrangementet (det tredje i rekken) som imponerer: Utvalget av kunstnere er fyldig, internasjonalt og har stor spennvidde i budskap og praksis; seminarene og konsertene fremstår som godt forberedte og solid gjennomførte; formidlingen oppleves som kunnskapsrik og bedre formulert enn de foregående årene, og presentasjonen er konsekvent og nøyaktig. Der de foregående to biennalene hadde sine skjønnhetsfeil, er det tydelig at den tredje tapningen av dette arrangementet lærer av sine feil fra gang til gang, og dette begynner nå likne ikke bare en av regionens mest betydningsfulle kunstarrangementer, men en av landets mest interessante kunstfaglige hendelser.

Stem på din favoritt!

 

Årets scenekunst

HOODS
Regi: Ingrid Fiksdal
Bastardfestivalen

I forestillingen BAND lyktes Ingrid Fiksdal i å hensette publikum i en meditativ tilstand få av oss er forunt i dagliglivet, distraherte som vi er av bybildets mange synsinntrykk og Internett på telefonen. Det i seg selv er verdt en nominasjon, men den egentlige grunnen til at Fiksdal nomineres er den merksnodige og dypt forstyrrende forestillingen HOODS. Her ble publikum ikledd fantastiske, fargerike drakter og sendt inn i et psykedelisk, mørkt skoglandskap. Nokså idyllisk, men det viser seg at naturen er en lunefull bitch. Godt hjulpet av Camilla Vatne Baratt-Dues musikk, transformeres rommet til en marerittaktig skog hvor skumle kreaturer plutselig stiger ut av mørket og friker deg fullstendig ut. Du husket kanskje på dette tidspunktet at det var «greit å forlate forestillingen dersom man fikk behov for det», men du er såpass desorientert at du aldri ville finne utgangen, og nøyer deg med å krøke deg sammen i håp om at det hele er over før du tisser i buksa. Slike opplevelser er sjelden kost, og Fiksdal nomineres for å ha skapt en av årets mest intense forestillinger.

Når vi døde våkner
Regi: Tyra Tønnesen og Bård Lie Thorbjørnsen
Trøndelag Teater

Da Trøndelag Teater i høst satte opp Henrik Ibsens Når vi døde våkner, utbrøt mange publikummere i etterkant at dette var en sterk og/eller mektig forestilling. For en gang skyld må NATT&DAG si seg enig i den slags respons. Stykket er det siste Ibsen skrev, og mange mener at det er hans mest selvbiografiske. Hovedpersonen er en eldre, verdenskjent billedhugger som har oppgitt alle sine plagsomme kunstneriske bestrebelser, til fordel for et bekymringsløst liv sammen med sin yngre, livsglade kone. Men livets glade dager viser seg å være vanskelige å leve for denne kunstnerisk anlagte herremannen, noe han for alvor innser da han på et spaopphold møter sin gamle muse Irene, som på sin side har gått fra forstanden fordi deres forhold aldri ble fullbyrdet. De bestemmer seg for å dra opp på et fjell for å gjennomføre akten, men slynges ned fra den høyeste topp av et snøskred som mest sannsynlig er utløst av den forsmådde konens ville jubelrop nede fra dalen: «Jeg er fri! Jeg er fri! Mitt fangenskaps liv er forbi!». Regissør Tyra Tønnesen og scenograf Bård Lie Thorbjørnsen hadde fortjent en kunstnerisk siesta etter å ha vunnet hver sin Heddapris, men siden de begge valgte å smelle til nok en gang belønner NATT&DAG dem for innsatsen med en nominasjon.

Jeg satt på en stein og så ut over «havet»
Regi: Magnus Myhr
Teaterhuset Avant Garden

Magnus Myhr nomineres for soloprosjektet Jeg satt på en stein og så ut over «havet», som hadde premiere på Teaterhuset Avant Garden i høst. Forestillingen handler om å vokse opp som homofil i Klæbu. Myhr har muligens latt seg inspirere av Lena Dunhams påstand (og resirkulering av en av feministbevegelsens mest berømte paroler) om at det private er politisk, og skildrer på underholdende vis sine forsøk på å passe inn ved å undertrykke og skjule sin seksuelle legning. Men Jeg satt på en stein og så ut over «havet» var heldigvis ikke en forestilling som gikk inn for å være politisk opplysningsteater om hvor sneversynte bygdefolk er/var. Mest av alt var den en fin og intim skildring av ungdomslengsel, og ønsket om å komme seg vekk hjemmefra og se hva som kan skje der ute. Dette ble best illustrert da Myhr, ikledd havfruedrakt, fremførte den skjellsettende linjen: «Undres så ofte / om kanskje det er / mer i livet / enn det jeg har her», fra Disneys Den Lille Havfruen.

Stem på din favoritt!

trondheim_ND-prisen_FB4

Årets arrangement

Trondheim Dokumentarfestival
10. – 15. november

Da Trondheim Dokumentarfestival gikk av stabelen i år fikk vi se en filmfestival som har gjennomgått en modningsprosess siden den ble arrangert for første gang i 2009. Utviklingskurven har vært bratt, og festivalens særpreg ligger i balansen mellom godt håndtverk, sterke historier og god underholdning. Et allsidig program bestående av både film, foto, og foredrag av dyktige formidlere som er verdensledende i sitt felt ble servert over festivalens fem dager,  har gjorde den til et helstøpt, underholdende og interessant arrangement. Dokkhuset og kinoene i byen har vært arena for festivalen, og med den gode historien som hjørnestein har festivalen funnet en verdig nisje. I tillegg har Dokkhuset vært ypperlig som knutepunkt, da den har en fin funksjon som foredrags- og framvisningsarena, og evner å sette et fint punktum for hver festivalaften ved åpne for å gi det sosiale ekstra spillerom. 

Leutenfest
21. – 22. mars

Med hashtaggen #hvaerleutenfest skapte festivalen Leutenfest blest rundt arrangementet lenge før de avklarte hva pokker Leutenfest var. Festivalen har føttene godt plantet i elektronika- og hip hop-universet, og befinner seg i grenseland mellom tilgjengelig og utilgjengelig. Med blant annet Peanut Butter Wolf, Feadz, Homeboy Sandman, Rytmeklubben og Ralph Myerz & the Kosmik Diamondz på plakaten, transformerte Leutenfest BrukBar, Supa og Byscenen om til en treetasjers klubb i mars, hvor musikk-kjennere så vel som danse- og basskåte omgikk hverandre i det som etter hvert ble en folkefest. Arrangørene TEV (Trondheim Elektroverksted) har gått i bresjen for å framheve og øke bevissthet rundt kvalitetsmusikk i en årrekke, og med Leutenfest som årets flaggskip-event er vi skjenket et gyldig vitnesbyrd om hva kollektivet kan utrette.

Jabb
Diskusjonsforumet Jabb er inspirert av det portugisiske konseptet Conversas, som arrangeres en gang i uka i Lisboa. Etter denne modellen har Jabb skissert sin versjon av forumet, hvor, kort fortalt, kloke folk prater om kloke ting ei litta, klok halvtime.Enkeltpersoner får snakke om noe de interesserer seg for eller et felt de har kompetanse i, og på den proverbiale såpeboksen har blant annet tema som festivalvirksomhet, kormiljøet på Sunnmøre, folkeopplysning om psykopati og voksenleirskolen Underleir blitt jabbet løst og fast om. Jabbs finesse ligger i den uformelle tonen og den bakoverlente approachen til foredrag, hvor temaene hver kveld har en variert og bred spennvidde. Tidligere tilholdssted Bakklandet Sløyd har blitt til klesbutikken SEAMS, men Jabb har funnet husly hos det kreative kontorfellesskapet DIGS for lun jabbing i fremtiden.

Stem på din favoritt!

Årets konsert

Shitrich
Pstereo

Har Shitrich aka Andy Anderson gjort rusrap stuereint? Nja, om han har gjort amfetamin og MDMA direkte reint er ikke en diskusjon vi vil ta nå, men som soloartist er han definitivt det friskeste tilskuddet i norsk rap på mange år. Oppturen startet i det små og køddete med supporterlåta «Bombefly» som gikk rett i strupen på Molde FK, og terskelen ble hevet da han og kumpanene i Bølgemaskin ga ut boom-bap-EP-en Bølgemaskin EP på nyåret. Da produsentene i Kvamkollektivet sto for beat-bakteppet på Shitrichs fullengdeskive Makka Nykinen var vi sikre på at den strukturerte ordsmeden med den nasale stemmen kom til å legge Norge for sine føtter, og jommen fikk vi ikke rett! Som innstepper for Action Bronson gjorde Shitrich reint bord fra start til slutt på Pstereo-plena, og med Kvamkollektivet i ryggen og Ben Baller ved sin side ble Shitrich for alvor kanonisert som Midt-Norges rap-redningsmann. Så får vi bare håpe at Snaustrindas store sønn ikke bikker under på samme måte som Bromstad Billionaires.

Broen
Trondheim Calling

Brent bro skyr ilden – eller? Den gemene hop har sittet klistret til iddiotkassa og bivånet sesong etter sesong av den dansksvenske TV-serien Broen, men de musikkorienterte har opplevd Broen hvor de hører hjemme: på scenen! Konserten med bandet i Bakke Kirke under Trondheim Calling ligger friskt i minnet, og med sin vindskeive og eklektiske indietilnærming til slampoesi og surf (og en gedigen tuba som penetrerer lydbildet) fikk de publikum både aktivisert og engasjert fra scenekanten. I fakkings gulldrakter, noe vi fremdeles har vanskelig for å ta stilling til. For øvrig er ikke Broen akkurat glam: Her er tunga plassert beint i kinnet, hvor poetisk politisering av musikken veier tungt. Kombinasjonen av bass, gitar, synth, tuba og piano utgjør konstellasjonen, som av og til kan minne om en miks av The Drums og Razika.

Rytmeklubben
Pstereo

Beataficionadoene i musikkollektivet Rytmeklubben fortjener honnør for sin innsats for å øke bevisstheten rundt temaet God Musikk™ med klubbkonseptet Rytmeklubbing, men mest honnør fortjener produsentkollektivet for godlyden har laget de siste årene. Under aliasene Angora, Hi Tom, DJ Karaoke og Torjus, lager og remixer gutta musikk i spretten jersey club-stil. På scenen står de som perler på en snor, og den fremoverlente gladgutt-stemninga kollektivet utbasunerer live smitter over på publikum hurtigere enn ebola i Vest-Afrika. I sommer slapp de feelgood-singelen «Seen», som har fått timesvis av spilletid på nasjonal radio. Nå er vi sultne etter mer!

Stem på din favoritt!

SE OGSÅ: Her er de nominerte til Bergenprisen, Osloprisen og Stavangerprisen.

 

trondheimprisen_Flyer4