Arshad & Kaveh: – Vi tar hverandre hardt

Folk utenfor kjernen til Kaveh Kholardi og Arshad Maimouni sjokkeres over hvor brutalt ærlige de er mot hverandre. For det verste de vet er musikalske klikker som hauser vennene sine opp fordi de er homies, og ikke fordi de er flinke.

b
a

Kaveh: Det jeg la merke til ved deg var at vi mislikte de samme menneskene. Første gangen vi møttes listet vi opp alle vi hatet.

Arshad: Det var tilbake i åttende?

Kaveh: Ja. Før vi ble kjent var greia at du hadde begynt å rappe på Grønland og jeg er fra Løkka. Gutta fra Løkka sa «Fy faen, har du hørt han der Arshad fra Grønland, eller?», så prøvde de å skyte litt ned på han. Så var det samme greia på Grønland, «han Kaveh wowoow».

Arshad: Han er bak deg, du må passe på!

Ettersom man ikke har sosiale antenner som kids, så la jeg deg til på MSN og sa «hvorfor hilste du ikke på meg, bro?»

Kaveh: Det var tension der. Det var en felles venn som introduserte oss for hverandre – Unad het han, rest in peace, nå er han innelåst på IKEA 24/7 – det må ha vært på SFO … eller hva het de greiene på Hasle, bro?

kaveharshad

Foto: Privat

Arshad: Gokos (fritidsklubb, red.anm.).

Kaveh: Jeg kom inn og du hilste ikke på meg, bare så forbi meg. Jeg tenkte «hvorfor leker han så deilig a?» Ettersom man ikke har sosiale antenner som kids, så la jeg deg til på MSN og sa «hvorfor hilste du ikke på meg, bro?». Så svarte du «jeg så deg ikke, mann.» Det var sånn passe kleint, men sånn startet det. Fuck it, la oss møtes i studio. Vi fant ut at vi hadde masse felles interesser og gikk fra å ha litt tension til å bli venner. Vi kjørte hele kulturhus-regla.

Arshad: Alt fra UKM til Bjerke on the Rock. Kulturscener for unge.

Kaveh: Spilte foran folk som ikke egentlig er hypp på å se deg.

Arshad: De ga totalt faen.

Kaveh: Men jævlig bra trening da. Vi spilte i Sinsen Kulturhus sånn femten ganger. Da vi ble sånn 15-16 fortsatte jeg å gjøre greia mi, mens det dabbet litt av for deg. Jeg var nørd i den perioden, jeg gikk jævlig inn på det tekniske og du hadde et litt mer overfladisk forhold til det. Du har alltid vært med, men vært litt på sidelinjen. Eller ikke sidelinjen …

Arshad: Jo jo, sidelinjen.

Kaveh: Men på banen også.

Det er jo sånn at jo større Kaveh blir, så påvirker det også Arshad sin suksess. Det åpner dører og vi er assosiert

Arshad: Jeg hadde bare drevet med musikk på hobbybasis, men du startet det ordentlig. Ble plukket opp av 730 og hele regla der. Da var vi vel sånn 16-17. Jeg pleide si jeg var co-manageren din.

Kaveh: Vi gikk på samme videregående også. Er det greit at jeg forteller det?

Arshad: Haha, ja.

Kaveh: Ok, Hersleb-folk, de går gjennom et sosialt eksperiment, de er vant til en type sosial norm og med en gang de begynner på VGS og bryter ut av de rammene, så det blir sosialt kræsj, mann. De klarer ikke forholde seg til andre mennesker i jungelen. Men du tok den sjansen, gikk fra Hersleb til Foss, og det er en for stor overgang, mann, du ble så demotivert, så det endte med at …

IMG_6533_webArshad: Jeg dumpet et år.

Kaveh: Og du var sånn «Fuck it, bro, vi starter på Akademiet.»

Arshad: Da begynte vi å henge både på skolen og etter skoletid. Vi hang sammen konstant.

Kaveh: Vi gikk fra å bli tatt veldig useriøst til at folk begynte å se alvoret i hva vi gjorde det siste året på videregående. Musikken fikk større slagkraft. Vi kapitaliserte på det så jævlig overfor lærerne. Du tok deg en dag off, og så kom du på skolen og sa «Du skjønner jeg har så mye å gjøre på grunn av Kaveh, og du vet, jeg må rigge og er manageren hans». Det var sjukt, ass.

Arshad: Vi fikk veldig mye gratis.

Kaveh: De skjønte at vi jobbet hardt for det. Hadde vi tentamen dagen etter så var det ganske lett å si til den bergenske læreren min som elsket Lars Vaular, «Hør a, jeg var på session med Lars i går, og det ble sent.» Og hun sa «Eg forstår det, ikkje tenk på det.»

Arshad: Det som er tingen er at jeg alltid har loka jævlig mye, gutta har ikke tatt meg seriøst når jeg har sagt at jeg har en idé. I skjul satt jeg hjemme og filmet meg selv synge på Macbooken i 4–5 timer daglig. Jeg sang, surt som faen og gjorde meg til, men det var en start. Skrev masse piss. Plutselig en dag kom jeg opp med et hook. Det var en konkurranse hvor vinneren kunne stikke av med 100 000 kroner og jeg sa til gutta: «Hjelp meg å lage den låten, så melder jeg meg på. Jeg er ikke artist, men vi gjør det for gøy.» Det var det jeg sa til gutta, men innerst inne så tenkte jeg «Fuck, dette er veien inn. Nå kan jeg vise gutta at det går.» Så lagde jeg låten som ble den første singelen min, «Definere meg». Det var egentlig en raplåt, men i studio sang jeg låten istedenfor og imponerte gutta. Og alt i etterkant kom som et resultat av det. Hadde det ikke vært for Kaveh hadde jeg aldri jobbet med musikk i dag. Folk må vite at alt jeg har gjort er takket være han karen her.

Kaveh: Takk, bro.

Arshad: Suksess er et resultat av lagarbeid. Skal en vinne, må man gå inn alle sammen.

Kaveh: Det er jo sånn at jo større Kaveh blir, så påvirker det også Arshad sin suksess. Det åpner dører og vi er assosiert. Vi er i samme lane. Men det er også et ansvar, fordi det døveste jeg vet er musikalske klikker som hauser vennene sine opp fordi de er homies og ikke fordi de er flinke. Jeg påtar meg et ansvar ved å gå ut og backe deg i en musikalsk sammenheng. I vår sirkel er vi egentlig overkritiske, i motsetning til mange andre, jeg skal ikke nevne noen, men det er en tendens, spesielt i hip-hop … «Homien min, han er den groveste». Og roper du ulv mange nok ganger har det ingen effekt.

Arshad: Folk gjennomskuer det. Det er bedre å holde igjen enn å si for mye.

Kaveh: Det handler om disclosure mann, å være hundre prosent ærlig. Når vi inviterer eksterne folk inn i kjernen vår så blir de sjokket over hvor brutalt ærlige vi er. Vi tar hverandre hardt.

Arshad: Og det er ikke bare snakk om musikk, men livet generelt.

Jeg har faktisk bedre kontakt med gutta mine enn jeg har med mange slektninger.

Kaveh: … Bransjefester, sånne gatherings, det er så krampeaktig, det er så lite givende. Det kuleste i en bransje som er så overfladisk er å ta med Arshad og tre andre svartinger fra Tøyen med null hemninger.

Arshad: Dyrehage, liksom.

Kaveh: Plassere de i den settingen og se hvordan de sosialiserer og reagerer mot folk der. Det er kult å kunne dele på sånne ting med sine nærmeste. Det er å ha med deg på turné gjør det mye kulere sosialt, og det beriker meg også musikalsk. Vi stimulerer hverandre.

Arshad: Jeg har faktisk bedre kontakt med gutta mine enn jeg har med mange slektninger.

Kaveh: Sjøl, ass.

Arshad: Jeg prater mer med deg enn med noen av brødrene mine.

Kaveh: Damer suger mye energi. Det kan være givende kreativt, men det kan også distrahere deg når du bør bruke tiden din på jobben, på å holde fokuset. Og jeg tenker det tar tid før jeg kan åpne meg til en dame på samme måte som jeg gjør til gutta mine og til deg.

Arshad: Vi blir aldri sjalu på hverandre. Skulle det vise seg at du tok over verden, og ikke jeg, så er jeg uansett en del av det. Da har jeg også tatt over verden. Skulle det bli motsatt, er det det samme. Så lenge en av oss gjør det.

Les også: 

Vågard Unstad og Leo Ajkic om vennskap: – Du var stolt av meg da jeg begynte å pule

Marie Amdam og Maria Råkil fra Razika: – Første gang vi så hverandre var vi null dager gamle

Emil Trier og Torgny Amdam: – Vennskap er jævlig trivielt, men samtidig totalt overveldende

Bonus: Arshad og Kaveh-reunion på Goodshit Radio i 2013